Bakgrunn

Hovedformålet med lovendringen er å utjevne kjønnsbalansen i norske selskaper for å sikre mangfold og god ressursutnyttelse. Reglene er inntatt i foretaksregisterloven, selskapsloven, enhetsregisterloven, aksjeloven, allmennaksjeloven, stiftelsesloven, bustadbyggjelagslova, samvirkeforetaksloven og finansforetaksloven. Innføringen er ment å treffe de fleste former for selskapsorganisering, og vil derfor berøre mange virksomheter etter hvert som innføringen blir fullstendig gjennomført frem til 2028. Den gradvise innføringen er regulert i forskrift. Med unntak av de presiseringer som gjøres for øvrige selskapsformer under, vil hovedfokuset i vår gjennomgang knytte seg til aksjeselskaper.

Krav til kjønnsrepresentasjon

Kravet gjelder for virksomheter som enten har samlede drifts- og finansinntekter på over 50 millioner kroner eller har flere enn 30 ansatte. Hvis virksomheten er omfattet, må styremedlemmer være valgt og registrert innen én måned etter ordinær generalforsamling. De nye reglene gjelder også varamedlemmer og ansattrepresentanter i styret.

Overgangsregelen

Frem til 1. juli 2028 skal det skje en gradvis innføring hvor stadig flere foretak omfattes av kravene. Tersklene er i hovedsak knyttet til samlede drifts- og finansinntekter og antall ansatte i virksomhetene.

Selskapsrettslige konsekvenser ved å ikke overholde kravene

Dersom styresammensetningen ikke er i henhold til kravene om kjønnsrepresentasjon innen angitte frister, vil ikke selskapet ha et lovlig sammensatt styre. Styret er dermed ikke berettiget til å opptre eller ivareta de oppgaver og forpliktelser som følger av aksjeloven. Dette gjelder både internt i selskapet og representasjon eksternt mot tredjeparter. Styrets beslutninger i perioden det er ulovlig sammensatt, som for eksempel signering av årsregnskap, vil da være ugyldige. Selskap som ikke har et lovlig valgt styre, vil i ytterste konsekvens kunne bli tvangsoppløst. De enkelte styremedlemmer kan også risikere styreansvar dersom noen lider tap som følge av at styret ikke er beslutningsdyktig.

I høringsrunden til lovforslaget ble det reist spørsmål ved styrets gyldighet hvis et styremedlem selv velger å fratre, med den konsekvens at styrets sammensetning ikke lenger er i henhold til kravet om kjønnsrepresentasjon, og det ikke finnes varamedlemmer å foreta suppleringsvalg fra. I lovforslaget skiller departementet her mellom myndighet og legitimasjonsvirkninger. Myndighet regulerer forholdet internt i selskapet, og legitimasjonsvirkninger gjelder forholdet mellom selskapet og tredjeparter. Her skriver departementet at valg av nytt styre, selv om det ikke er i henhold til kravene om kjønnsbalanse, kan utstå til neste ordinære generalforsamling/årsmøte «… dersom styret fortsatt er vedtaksført, og valget hører under generalforsamlingen/årsmøtet», jf. pkt. 7.7.1. Departementet skriver videre at «[h]vis et styremedlem fratrer, er derfor styret ikke automatisk ugyldig, selv om de resterende styremedlemmene ikke oppfyller krav til kjønnssammensetning». Departementet viser likevel her til at mulige omgåelser kan rammes, for eksempel ved at et valgt og registrert styremedlem fratrer umiddelbart etter å ha blitt valgt.

Viktige punkter å huske på ved innføringen av kravet?

Innføringen av krav om kjønnsrepresentasjon kan medføre utfordringer for selskapene som blir omfattet, blant annet:

• Tilgang på styremedlemmer: Da den første opptrappingen inntraff 31. desember 2024, var det beregnet at ca. 4 400 foretak ble omfattet. Gitt at alle utvider sine styrer eller erstatter styremedlemmer med overrepresentert kjønn, kreves det ca. 6 600 nye styremedlemmer i første trinn med frist 31. desember 2024. Omtrent 97 % av disse er kvinner. Har selskapet ennå ikke foretatt justeringer for regnskapsåret 2024, står det dermed nå i fare for tvangsoppløsning. I trinn II med frist 30. juni 2025 er det anslått at det vil kreves ytterligere 1 100 – 1 600 nye styremedlemmer.

• Selskap med utenlandske styremedlemmer: Hvis selskapet skal ha et nytt styremedlem uten norsk personnummer, kreves det at vedkommende får utstedt D-nummer. Dette kan være en tidkrevende prosess. Søknaden om D-nummer må følges av notarialbekreftet kopi av ID-papir. Videre må det leveres villighetserklæring eller signeres på registermeldingen av vedkommende som skal velges inn, sammen med resten av styret. Alt dette må sendes inn på papir med originalt signerte dokumenter. Elektronisk signatur godtas ikke. Det må også avholdes (ekstraordinær) generalforsamling hvor protokollen må legges ved.

• Konflikt med aksjonæravtaler eller vedtekter: Enkelte selskaper har aksjonæravtaler eller vedtekter som gir føringer for styrets sammensetning. Disse kan komme i konflikt med kravene om kjønnsrepresentasjon og derfor nødvendiggjøre oppdatering av disse for å sikre overensstemmelse med gjeldende lovverk.

• Redusere antallet styremedlemmer og andre tilpasninger: Har selskapet to styremedlemmer, er det ikke omfattet av lovendringen. Enkelte selskap kan derfor velge å redusere antallet styremedlemmer fremfor å sikre kjønnsbalanse. Før en slik løsning velges, bør det vurderes nærmere hvilke konsekvenser dette ev. vil kunne få for det gjenværende styret og risikoen knyttet til styrevervet. Noen selskap velger å erstatte styremedlemmer med et rådgivende organ/«advisory board». Dette organet forhåndsbehandler alle styresaker for det formelle styret som fatter vedtak i samsvar med rådgivende organs innstilling. Her er det verdt å merke seg at det i utgangspunktet er de valgte styremedlemmene som har ansvar og risiko for styrets beslutninger.

• Styrets samlede kompetanse: Det er viktig å merke seg at styret er ansvarlig for å sikre at styret samlet sett har nødvendig kompetanse til å styre selskapet. Vi anbefaler derfor at nye styremedlemmer velges med hensyn til hvilken kompetanse bedriften trenger, og at de som påtar seg styreverv, er bevisst hvilken forpliktelse og risiko det innebærer å påta seg rollen.

• Registrering av styremedlemmer: Sammen med kravet er det også gjort endringer i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven. Disse endringene innebærer at selskap som er omfattet av kravet, selv må melde dette i registermeldingen til Foretaksregisteret og i tillegg melde kjønn på alle styrets medlemmer og varamedlemmer. Det skal også meldes om styremedlemmene er ansattvalgte. Tilsvarende gjelder for stiftelser i Enhetsregisteret. Registrering av styret skal nektes hos registermyndigheten hvis kravet ikke er oppfylt.

Særlig om aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

For aksjeselskaper er de nye reglene fastsatt i aksjeloven § 6-11 a. Reglene inntreffer når selskapet har tre eller flere styremedlemmer og overstiger tersklene for ansatte eller drifts- og finansinntekter nevnt over.

Varamedlemmer til styret blir regnet for seg selv, på den måten at de følger de samme kravene til kjønnsrepresentasjon over. Er det for eksempel fem varamedlemmer til styret, kan maksimalt tre av disse ha samme kjønn.

Aksjeloven har egne regler for ansattes rett til representasjon i styret der virksomheten har 30, 50 eller over 200 ansatte, se aksjeloven § 6-4. Hvis de ansatte er representert i styret etter denne bestemmelsen, må man forholde seg til § 6-11 a og b. Hvis det velges tre eller flere styremedlemmer av og blant de ansatte, kan ikke alle disse styremedlemmene ha samme kjønn. Det samme gjelder varamedlemmene. Kravene til kjønnsrepresentasjon blant de ansatte gjelder likevel ikke dersom mer enn 80 % av samlet antall ansatte i selskapet på tidspunktet valget skjer har samme kjønn.

Også særlige aksjeselskaper som statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper og statsforetak er omfattet av reglene. Dette inkluderer også eventuelle datterselskaper av disse, jf. aksjeloven § 20-6.

I allmennaksjeselskaper har det allerede vært krav om kjønnsrepresentasjon i styrene, vedtatt i 2006. Reglene for allmennaksjeselskap endres nå i samsvar med de nye reglene. Allmennaksjeloven § 6-11 a følger samme oppsett som i tilsvarende bestemmelse i aksjeloven som nevnt over.

Særlig om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper

Lovkravet er inntatt i selskapsloven ved ny § 2-13 a og § 2-13 b. Bestemmelsene om kjønnsrepresentasjon gjelder for selskaper der samtlige deltakere er juridiske personer. For slike selskaper er det selskapsmøtet som må fatte beslutning om å endre styret slik at det blir i henhold til lovkravet. De samme tersklene for inntekter og antall ansatte gjelder også her. Videre er reglene hva gjelder ansattrepresentanter likelydende med slik det er beskrevet for aksjeselskaper.

Særlig om stiftelser

Kravet om kjønnsrepresentasjon er inntatt i ny § 27 a og § 27 b i stiftelsesloven. Kravet gjelder for stiftelser som er næringsdrivende, etter vedtektene har utdeling til formål eller stiftelser der staten, fylkeskommune eller kommune skal oppnevne ett eller flere styremedlemmer.

For stiftelser som nevnt her, er overgangsreglene kortere i varighet. Alle de nevnte typer stiftelser skal ha en styresammensetning i henhold til kravet innen 30. juni 2025. Unntaket er de tilfellene hvor det offentlige oppnevner hele eller deler av styret. Oppnevner det offentlige hele styret, skal reglene gjelde umiddelbart. Der det offentlige bare oppnevner deler av styret, skulle den delen av styret som det offentlige oppnevner, vært i henhold til kravet allerede fra 1. januar 2024. I de tilfellene hvor de ansatte oppnevner styremedlemmer, har de frist til å gjøre dette fra og med første ordinære valg av ansattrepresentanter som finner sted etter 30. juni 2025.

Særlig om boligbyggelag og samvirkeforetak

Krav om kjønnsrepresentasjon er inntatt i ny § 6-4 a og § 6-4 a i bustadbyggjelagslova. Kravet gjelder for boligbyggelag med samlede driftsinntekter og finansinntekter på mer enn 50 millioner kroner, flere enn 30 ansatte eller mer enn 500 andelseiere. Det at antallet andelseiere er inntatt som et grunnlag for å bli omfattet av kravet, skiller denne formen for selskap fra de andre. I overgangsregelen blir antallet andelseiere en del av innføringen ved at boligbyggelag med flere enn 50 ansatte eller flere enn 500 andelseiere må oppfylle kravet innen 30. juni 2025.

Det samme gjelder for samvirkeforetak. Foretak med samlede drifts- og finansinntekter på mer enn 50 millioner kroner, flere enn 30 ansatte eller mer enn 500 medlemmer omfattes av kravet som må oppfylles innen 1. juli 2028. Overgangsregelen fastslår at i samvirkeforetak med mer enn 50 ansatte eller mer enn 500 medlemmer må styret være i samsvar med kravet innen 30. juni 2025, på samme måte som boligbyggelag.

Særlig om finansforetak og finanskonsern

Finansforetak og finanskonsern skal følge reglene likt med det som er fastsatt i allmennaksjeloven vedrørende kjønnsrepresentasjon, jf. finansforetaksloven § 8-4.

Veien fremover

Det kan oppleves krevende å tilpasse seg kravene om kjønnsbalanse. Enkelte velger «enkleste utvei» ved å redusere antallet styremedlemmer. Å gjøre dette medfører for det første at ansvaret for virksomhetens drift blir fordelt på færre styremedlemmer enn tidligere. Hva som er mest hensiktsmessig, må vurderes konkret for det enkelte selskap. Her er det ikke nødvendigvis slik at «one size fits all». Virksomhetens kompleksitet er av vesentlig betydning. Dersom styret selv ikke innehar nødvendig og/eller ønsket kompetanse, må man sikre seg at styret likevel får tilgang til dette enten ved å innhente råd fra ekspertise eller opprette rådgivende organer som inngår som en del av styringen av virksomheten.

Brønnøysundregistrene kontrollerer at alle nye styreregistreringer er i tråd med kravene, men vi er ikke kjent med hvordan selskap som ikke melder styreendringer følges opp. Ugyldig sammensatte styrer kan risikere ansvar overfor tredjeparter fra den dagen styret ikke har en sammensetning som er i henhold til kravene, men det er ikke noe selskapstilsyn i Norge som ettergår de styrene som i dag er registrerte og ugyldige etter lovendringen. Næringsministeren har blitt utfordret på dette i skriftlig spørsmål^{*https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=100503} fra stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle, men statsråden har i den forbindelse vist til registermyndighetens ansvar for å nekte registrering av et styre som ikke er i tråd med kravene. Svaret gir dermed ingen nærmere veiledning på hvor lenge et ugyldig sammensatt styre kan stå som registrert før man mottar varsel om tvangsoppløsning i selskapet. Det er imidlertid nærliggende å anta at nødvendige tilpasninger i alle fall må gjøres slik at selskapet får avlagt årsregnskap.

Vårt klare råd til alle virksomheter som er omfattet av kravet og ennå ikke har fått det i orden, er å få det gjort snarest mulig, og i alle fall i god tid før styret skal signere på årsregnskapet før behandling i ordinær generalforsamling.

Vårt råd til virksomheter som kommer til å bli berørt når tersklene senkes de kommende årene, er å være så tidlig ute som mulig til å vurdere hvordan selskapet best mulig innretter seg etter reglene.