Utsatt tidslinje

EU-kommisjonen foreslår et eget direktiv som vil utsette rapporteringsplikten for foretak i bølge 2 og 3 i to år – «stopp klokken» («stop-the-clock»). Foretak i bølge 1 omfattes ikke av stopp klokken.

Bølge 1 omfatter per i dag foretak av allmenn interesse i kategorien store foretak eller morselskap i store konsern, og som har flere enn 500 ansatte i foretaket eller konsernet. Hvis EU-kommisjonens forslag om høyere terskelverdier går gjennom, vil dette også omfatte noen av foretakene i bølge 1. Disse foretakene vil få uendret rapporteringsplikt frem til nye størrelsesgrenser blir vedtatt og satt i kraft. Alle foretak i bølge 1 må antas å få rapporteringsplikt også for regnskapsåret 2025.

Bølge 2 omfatter foretakene i kategorien store foretak eller morselskap i store konsern som skal utarbeide bærekraftsrapportering etter CSRD første gang for regnskapsåret 2025. Disse får utsettelse til regnskapsåret 2027. Bølge 3 omfatter små og mellomstore noterte foretak og dessuten store foretak som i kategorien mindre og ikke-komplekse finansforetak, som skal utarbeide bærekraftsrapportering etter CSRD første gang for regnskapsåret 2026. Disse får utsettelse til regnskapsåret 2028.

Høyere terskelverdier

EU-kommisjonen foreslår at kravene til bærekraftsrapportering kun skal gjelde for foretak i kategorien store foretak og morforetak i store konsern som har flere enn 1000 ansatte i foretaket eller konsernet. Disse kriteriene skal gjelde både for noterte og unoterte foretak. Børsnoterte selskaper vil kun være omfattet dersom de oppfyller kriteriene om antall ansatte og omsetning eller balansesum.

Foretak som i dag er omfattet av CSRD for regnskapsåret 2026 (små og mellomstore noterte foretak i bølge 3), tas ut av virkeområdet hvis EU-kommisjonens forslag går gjennom.

EU-kommisjonen anslår at 80 prosent av foretakene som i dag er omfattet av CSRD, vil falle utenfor virkeområdet hvis forslaget blir vedtatt. Vi anser at dette er et rimelig anslag også i Norge.

To-trinns rakett

Hensikten er at direktivet med stopp klokken vedtas og settes i kraft raskt, slik at man får noe mer tid til å forhandle nye størrelsesgrenser mv. i Europaparlamentet og Rådet, og til å gjennomføre disse endringene i nasjonal lovgivning, uten at foretakene i bølge 2 og 3 får rapporteringsplikt i mellomtiden. For Norges del vil stopp klokken kunne gjennomføres i overgangsreglene til loven om bærekraftsrapportering, og dermed fastsettes som forskriftsendring. Gjennomføring av de andre endringene som er foreslått, vil kreve lovendring.

Skjerming av verdikjeden

Et viktig poeng har vært å redusere administrative kostnader for foretak utenfor virkeområdet. I henhold til forslaget skal de rapporteringspliktige ha begrensninger i hvilken informasjon de skal kunne be om fra ikke-rapporteringspliktige aktører i verdikjeden. Det presiseres at revisor også må forholde seg til disse begrensningene. Det skal ikke kreves informasjon ut over det som følger av den frivillige standarden for bærekraftsrapportering (VSME), med mindre kravet til rapportering er rettet mot et stort foretak som har flere enn 1000 ansatte.

Forenkling av ESRS

Det foreslås også at Kommisjonen får mandat til å forenkle rapporteringsstandardene (ESRS), blant annet ved å redusere antall datapunkter, prioritere kvantitative data over kvalitative, og tydeliggjøre obligatoriske og frivillige datapunkter. Kravet om dobbel vesentlighetsanalyse består. Det er også foreslått å bruke økt grad av vesentlighetsbetraktninger i vurderingen av hvilke datapunkter man skal rapportere på innad i den enkelte ESRS-standard. Planene om sektorstandarder er enn så lenge lagt til side.

Revisors attestasjon

Revisors attestasjon skal fortsatt gis med moderat sikkerhet som i dag, men dette er nå foreslått som en permanent regel. Ambisjonen om senere overgang til attestasjon med betryggende sikkerhet legges bort. I stedet for at Kommisjonen skal vedta attestasjonsstandarder innen oktober 2026, legges det nå opp til at Kommisjonen skal gi målrettede retningslinjer for revisors attestasjon med moderat sikkerhet. Vi vet i skrivende stund ikke noe nærmere om hva disse retningslinjene vil inneholde, inkludert forholdet til de internasjonale attestasjonsstandardene.

Utsettes i ett år 

Det foreslås at den trinnvise innføringen av aktsomhetsdirektivet (CSDDD) utsettes med ett år, med start i juli 2028. Dette gjelder den første gruppen selskaper med 5000 ansatte og en årlig omsetning på mer enn 1,5 milliarder euro. Det foreslås ikke endringer i virkeområdet. CSDDD skal fortsatt gjelde for foretak med minst 1000 ansatte og en årlig omsetning på mer enn 450 millioner euro. Medlemsstatene får også ett års utsatt frist for gjennomføring i nasjonal lovgivning.

Aktsomhetsvurderinger i verdikjeden

Foretakene skal først og fremst konsentrere seg om det første leddet i verdikjeden, inkludert egne aktiviteter, datterselskaper og direkte forretningsforbindelser. Hvis kartleggingen avdekker mulige negative virkninger lenger bak i verdikjeden, skal en grundig vurdering av de relevante indirekte forretningsforbindelsene gjennomføres. Det foreslås også at vurderingene skal gjøres med lavere hyppighet – fra hvert år til hvert femte år. Videre foreslås det at innhenting av informasjon fra forretningsforbindelser med færre enn 500 ansatte begrenses til den frivillige bærekraftsrapporteringsstandarden (VSME). Det er også foreslått at Kommisjonen skal gjøre tilgjengelig veiledning i - og beste praksis for i hvordan foretakene kan gjennomføre aktsomhetsvurderinger.

Ansvarsregler

Det foreslås å fjerne regler om erstatningsansvar på EU-nivå, for eksempel i tilfelle skade på en fysisk eller juridisk person. Det skal være opp til medlemsstatene eventuelt å fastsette slike regler. Det foreslås videre å fjerne kravet om å avslutte kontrakter som en siste utvei ved alvorlige negative virkninger. Imidlertid beholdes kravet om å utarbeide en handlingsplan for å avbøte negativ påvirkning, inkludert eventuell suspensjon av forretningsforbindelser.

Forenklinger for selskaper med omsetning under 450 millioner euro

Forslaget til endringer i taksonomiforordningen innebærer at selskaper omfattet av CSRD med en omsetning over 450 millioner euro, skal følge de fulle kravene til taksonomirapportering, samt de tilhørende delegerte rettsaktene. For foretak med en omsetning under 450 millioner euro er det adgang til frivillig rapportering: Foretak som hevder at aktivitetene er i samsvar med – eller delvis i samsvar med taksonomien skal i så fall rapportere omsetning og CapEx KPIer, og kan rapportere på OpEx KPIene. Formålet med dette er å synliggjøre innsats og motivere til å iverksette aktiviteter i samsvar med taksonomien.

Andre forenklinger

Det er sendt et utkast til endringer av de delegerte rettsaktene – Taxonomy Disclosures Delegated Act og Taxonomy Climate and Environmental Delegated Act – på høring med frist 26. mars 2025. Det foreslås å forenkle de obligatoriske rapporteringsskjemaene, innføre en vesentlighetsgrense samt muligheten for å rapportere på delvis bærekraftige aktiviteter. Videre foreslås det å forenkle kriteriene i forbindelse med at aktiviteter ikke må gjøre vesentlig skade på andre klima- og miljømål (DNSH-kriterier). Det er også foreslått betydelig endring i den viktigste indikatoren for banker og finansinstitusjoner, Green Asset Ratio (GAR). Her foreslås det å ta ut fra nevneren foretak som ikke er omfattet av pliktig bærekraftsrapportering etter CSRD.