Forskningen viser at flere kvinner må bli revisjonspartnere
Om Forskning og revisjon
I denne spalten vil vi drøfte nyere forskning i finans, regnskap og revisjon, og hvordan denne kan ha påvirkning på revisors arbeid.
Kyrre Kjellevold (35) er førsteamanuensis i regnskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er Siv.øk. fra NHH, og avla doktorgraden ved samme institusjon i 2020. Han er tidligere mottaker av Revisorforeningens doktorgradsstipend.
Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap USN Handelshøyskolen, Campus Vestfold
Det gjøres dessverre relativt lite forskning på forskjeller i arbeidet til kvinnelige og mannlige revisorer. Til tross for at revisors hverdag inneholder komplekse oppgaver og ansvarspyramider der kjønnsforskning utvilsomt ville gitt oss viktig kunnskap.
De studiene som eksisterer, gir oss et lite innblikk i hvorfor det er så viktig for revisjonsfirmaene å rekruttere likt på tvers av kjønn.
Systematiske forskjeller mellom kjønnene
Den eksisterende forskningen kan oppsummeres med at flere kvinner i revisjonskomiteen ofte leder til at selskapene er mer konservative og mindre aggressive i sin regnskapsrapportering («earnings management»).
En svensk/finsk studie finner for eksempel at kvinnelige revisjonspartnere er assosiert med mindre unormale avsetninger i regnskapene de reviderer. Typisk bruker slike studier unormale avsetninger som mål på regnskapskvaliteten, ofte omtalt som «earnings management». Dette blir dermed et indirekte mål på revisors kvalitet i arbeidet.*I et senere blogginnlegg skal jeg gå inn på fordeler og ulemper med slike mål på regnskapskvalitet. Se ellers Ittonen et al. (2013) - Female Auditors and Accruals Quality. De svenske og finske forskerne forsøker også i denne studien å kontrollere for andre forklaringer på funnene, som at det er systematiske forskjeller mellom de revisjonsklientene mannlige og kvinnelige partnere har.
Slike studier som det ovenfor blir ofte omtalt som «arkivstudier», fordi en bruker historiske selskapsdata for å avdekke sammenhenger. De fleste studier på kvinners innflytelse på regnskapet og revisjonen tilhører denne forskningstradisjonen. Utfordringen med denne forskningen er at den ofte ikke har sterke argumenter for kausalitet – som betyr at man må være noe forsiktig i tolkningen av dem. Forskerne prøver likevel å kontrollere for andre mulige forklaringer.
Tar vi et overblikk på denne litteraturen samlet sett, peker den på flere systematiske forskjeller mellom kjønnene. *Se Khlif & Achek (2017) – Gender in accounting research – A review, for en gjennomgang av denne delen av litteraturen.
Den eksisterende forskningen kan oppsummeres med at flere kvinner i revisjonskomiteen ofte leder til at selskapene er mer konservative og mindre aggressive i sin regnskapsrapportering («earnings management»). Revisjonsklienter ser også ut til å betale mer for revisjonen når en kvinnelig partner er ansvarlig. Dette er funnet i selskapsdata både fra Sverige, Finland, Danmark og Belgia. Også her kontrollerer man for andre mulige årsaker. *Ittonen & Peni (2012) -Auditor’s gender and audit fees & Hardies et al. (2015)- The female audit fee premium. Forskerne bak disse studiene mener det er fordi revisjonsklienter er villige til å betale mer for kvinnelige partnere.
Kvinner i revisjonsklientens ledelse leder i snitt også til større revisjonshonorarer, viser en studie fra USA.*Huang et. Al (2014) - Corporate executive’s gender and audit fees. Til slutt viser forskning fra Belgia at kvinnelige partnere har større sannsynlighet for å rapportere om fortsatt drift-utfordringer enn sine mannlige kolleger.
Logg inn for å fortsette
Glemt passordet?