Egenkapitalmetoden

Under IFRS skal egenkapitalmetoden benyttes for regnskapsføring av felleskontrollerte virksomheter (FKV) og tilknyttede selskaper (TS). IASB har i noen år hatt et pågående prosjekt hvor formålet har vært å redusere uensartethet i praksis og å forbedre forståelsen av egenkapitalmetoden. I løpet av prosjektet har IASB blant annet sett på spørsmål rundt endringer i investors eierandel uten tap av betydelig innflytelse eller felles kontroll, innregning av negative resultatandeler i situasjoner hvor den balanseførte verdien av investeringen er redusert til null og transaksjoner mellom investor og TS eller FKV. I det følgende henviser vi for enkelthets skyld kun til tilknyttede selskaper, men forslagene gjelder tilsvarende for felleskontrollerte virksomheter, om ikke annet er angitt.

I september 2024 publiserte IASB et høringsutkast som foreslo endringer i IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet, IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak og IAS 27 Separat finansregnskap. IASB har ikke gjort en full konseptuell gjennomgang av standarden i forbindelse med dette prosjektet, og har for eksempel ikke søkt å klargjøre om egenkapitalmetoden er en konsolideringsmetode eller en målemetode. I stedet har IASB foreslått målrettede presiseringer og endringer i et forsøk på å forenkle og forbedre forståelsen av IAS 28. Høringsforslaget innebærer imidlertid en betydelig omorganisering av dagens standard, slik at den får en struktur som er mer i tråd med andre standarder.

Under egenkapitalmetoden skal investeringen innregnes til anskaffelseskost. I høringsutkastet foreslås det presisert at anskaffelseskost ved førstegangsinnregning måles til virkelig verdi av vederlaget, og dette skal også inkludere virkelig verdi av eksisterende eierandeler. I et eksempel hvor en investor eier 5 % av et selskap, og senere kjøper 20 % av samme selskap, og konkluderer med at betydelig innflytelse oppnås gjennom det ytterligere kjøpet, foreslår høringsutkastet at anskaffelseskost for det tilknyttede selskapet skal inkludere virkelig verdi av den opprinnelige eierandelen på 5 % på datoen investor oppnår betydelig innflytelse.

Høringsutkastet foreslår videre at virkelig verdi av betinget vederlag skal innregnes som en del av vederlaget ved førstegangsinnregning. Betinget vederlag klassifisert som forpliktelse skal måles på nytt ved hver rapporteringsdato, og verdiendringer skal innregnes i resultatet. Når det kommer til opplysninger om betinget vederlag, foreslår IASB at det gis opplysninger om avtalen for betinget vederlag, beløp som er innregnet og endringer i disse beløpene, i tillegg til det mulige utfallsrommet.

I tilfeller hvor en investor har betydelig innflytelse i et tilknyttet selskap og kjøper ytterligere eierandeler, foreslår IASB at disse skal måles til virkelig verdi av vederlaget. Forskjellen mellom virkelig verdi av vederlaget og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser for den ytterligere andelen skal behandles som goodwill eller gevinst fra et kjøp på gunstige vilkår, som en del av anvendelsen av egenkapitalmetoden.

Når en del av en investering avhendes, samtidig som betydelig innflytelse beholdes, foreslås det i høringsutkastet at denne delen skal måles som en forholdsmessig andel av bokført verdi på dato for avhendelse. Forskjellen mellom det mottatte vederlaget og andelen som ble avhendet, skal regnskapsføres som gevinst eller tap i resultatregnskapet. Dette gjelder også i situasjoner hvor det skjer en utvanning av investors eierandel, for eksempel som følge av en emisjon investoren ikke deltar i.

Høringsutkastet inneholder også mer utdypende omtale av situasjoner hvor bokført verdi av investeringen er redusert til null. Dersom bokført verdi av investeringen er redusert til null etter innregning av investors andel av tap, skal ikke tap som er innregnet hensyntas ved kjøp av ytterligere eierandeler. Dermed vil investor både ha en positiv verdi av investeringen og ikke-regnskapsførte tap. Det er også foreslått presisert at investors andel av resultat og andre inntekter og kostnader skal innregnes separat. I en situasjon hvor en investor fra før har redusert balanseført verdi på en investering til null, og investors andel av et tilknyttet selskaps resultat er et tap på 200, og andel andre inntekter og kostnader er et overskudd på 50, skal investor innregne et tap på 50 i resultatregnskapet og overskudd på 50 i andre inntekter og kostnader. Når disse andelene innregnes separat, mener IASB dette vil gi brukerne av regnskapet bedre informasjon.

Det forslaget som trolig innebærer den tydeligste endringen fra dagens praksis, er at gevinster og tap fra transaksjoner med tilknyttede selskaper skal innregnes i sin helhet, og ikke kun på forholdsmessig basis. Dagens IAS 28 krever at en investor innregner gevinst og tap fra transaksjoner med tilknyttet selskap kun basert på den uavhengige investorens interesse i det tilknyttede selskapet. For eksempel, dersom en investor eier 25 % av et tilknyttet selskap og selger en eiendel til dette selskapet, skal investor innregne 75 % av gevinsten på datoen for salget, og de resterende 25 % over eiendelens levetid eller når eiendelen selges til en tredjepart. Dette har imidlertid ført til en konflikt med kravene i IFRS 10 Konsernregnskap, som krever full innregning av gevinst eller tap fra salg mellom morselskap og datterselskap, i de tilfeller hvor en transaksjon omfattes av begge standardene. De foreslåtte endringene i IAS 28 vil føre til at disse transaksjonene behandles likt mellom investor og tilknyttede selskaper som mellom morselskap og datterselskap. IASB foreslår også at det skal gis opplysninger om beløpet for gevinst eller tap som oppstår fra en nedstrømstransaksjon, altså et salg fra investor til tilknyttede selskaper.

Det er i dagens IAS 28 krav om å vurdere om investeringen i tilknyttede selskaper har falt i verdi, og å bruke kravene i IAS 36 Verdifall på eiendeler dersom det er indikatorer på verdifall. I høringsutkastet er det foreslått enkelte klargjøringer og mindre endringer, for eksempel at referansene til «anskaffelseskost» erstattes med «balanseført verdi» for å klargjøre hvordan en investor skal vurdere om en investering har falt i verdi eller ikke. Det er også foreslått å endre ordlyden i IAS 28 knyttet til nedskrivningsindikatorer for å sammenstille dette med ordlyden i IAS 36.

IAS 27 gir selskaper et valg om å benytte egenkapitalmetoden for investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. De foreslåtte endringene knyttet til egenkapitalmetoden i IAS 28 vil også gjelde i et separat finansregnskap i henhold til IAS 27. Dette betyr blant annet at et morselskap som regnskapsfører investeringer i datterselskaper i henhold til egenkapitalmetoden, ikke lenger vil eliminere gevinst eller tap i transaksjoner med datterselskaper.

I tillegg til opplysningskravene omtalt ovenfor foreslår IASB at det skal gis opplysninger om en avstemming mellom inngående og utgående balanse for investeringene. Denne avstemmingen skal hensynta for eksempel kjøp av nye tilknyttede selskaper, kjøp av større andel i interesser de har fra før av, andel av resultatet, utbytte osv. IASBs foreløpige plan er å begynne å diskutere tilbakemeldingen på høringsutkastet i mai 2025.

Virksomhetssammenslutninger – noteopplysninger, goodwill og nedskrivninger

I mars 2024 publiserte IASB et høringsutkast om endringer i IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger og IAS 36. IASB vurderte opprinnelig mer omfattende endringer i reglene om nedskrivning og eventuell avskrivning av goodwill, som beskrevet i et diskusjonsnotat fra 2020, men har i etterkant besluttet å skalere ned prosjektet.

De foreslåtte endringene i IFRS 3 er ment å forbedre opplysningene selskapene gir om virksomhetssammenslutninger og goodwill i regnskapet. Bedre informasjon om oppkjøp vil hjelpe brukere av regnskapet i vurderingen av hvordan ledelsen i selskapet håndterer oppkjøp av selskaper og videre ledelse av disse, om de betaler riktig pris og om de på en effektiv måte klarer å integrere den kjøpte virksomheten inn i selskapet og realisere fordeler fra oppkjøpet.

IASB foreslår i høringsutkastet en todeling av opplysningskravene, hvor ett sett med opplysninger vil gjelde alle virksomhetssammenslutninger, mens ytterligere opplysningskrav vil gjelde for såkalte strategiske virksomhetssammenslutninger («strategic business combinations»). Strategiske virksomhetssammenslutninger er et nytt konsept, og vil omfatte virksomhetssammenslutninger som vil bidra med minst 10 % av overtagende parts resultat, omsetning eller eiendeler, eller som fører til at overtagende part trer inn i en ny vesentlig virksomhet eller et nytt vesentlig geografisk område.

Opplysningskravene som gjelder alle virksomhetssammenslutninger er foreslått å være relativt like som i dag, og den viktigste endringen er at det skal gis opplysninger om det strategiske rasjonalet for transaksjonen og mer detaljerte opplysninger om forventede synergier. For strategiske virksomhetssammenslutninger kreves i tillegg opplysninger om formålet med oppkjøpet og ledelsens resultatmål knyttet til oppkjøpet på oppkjøpsdatoen, og i senere perioder skal det opplyses om i hvilken grad målene er oppnådd. Disse opplysningene skal gis så lenge nøkkelpersoner i selskapets ledelse følger opp resultatene av virksomhetssammenslutningen. Opplysningene skal være basert på informasjonen som nøkkelpersoner i ledelsen selv bruker til å følge opp det strategiske oppkjøpet, istedenfor en liste av spesifisert informasjon.

Grunnen til at IASB foreslår en slik tilnærming, er at det antar at ledelsen følger opp strategiske oppkjøp og at de har en tilnærming til hvordan det skal gjøres. I tillegg er formålet med et oppkjøp ofte selskapsspesifikt, slik at det ikke vil være hensiktsmessig å kreve de samme opplysningene for alle typer oppkjøp.

IASB foreslår også endringer i IAS 36 for å gjøre målrettede forbedringer i nedskrivningstesten. Blant annet er det i høringsutkastet foreslått endringer med hensikt å redusere skjerming av goodwill og overoptimisme fra ledelsen, samt endre hvordan bruksverdi beregnes av selskapene.

I høringsutkastet forklarer IASB at skjerming kan oppstå av flere årsaker, for eksempel fordi en anskaffet virksomhet slås sammen med en eksisterende virksomhet som genererer positive resultater og slik bidrar til å skjerme den nye virksomheten. Selv om en viss grad av skjerming i en nedskrivningstest er uunngåelig, foreslår IASB i høringsutkastet at selskaper må klargjøre hvordan et selskap allokerer goodwill til kontantgenererende enheter (KGE-er). Dagens IAS 36 angir at goodwill ikke kan allokeres til et høyere nivå enn et driftssegment, som definert i IFRS 8 Driftssegmenter. IASB har imidlertid fått signaler om at enkelte selskaper allokerer goodwill til segmenter som standard, snarere enn å vurdere om goodwill egentlig skulle ha vært allokert til et lavere nivå. IASB har derfor foreslått ytterligere klargjøringer som skal sikre at goodwill skal allokeres til de KGE-er som forventes å dra nytte av synergiene fra virksomhetssammenslutningen, og som er det laveste nivået der ledelsen jevnlig følger opp de finansielle resultater for virksomheten goodwillen knytter seg til. Det er riktignok uklart hvilket ledelsesnivå IASB her viser til, og denne uklarheten er også tatt opp i flere av høringssvarene til IASB.

Overoptimisme hos ledelsen oppstår når ledelsens forutsetninger ved måling av gjenvinnbart beløp er for optimistiske. IASB foreslår derfor at det i IAS 36 tas inn et krav om at selskaper skal opplyse om hvilket rapporteringssegment en kontantgenererende enhet som inneholder goodwill er inkludert i. Disse opplysningene er ment å gjøre det enklere for brukerne av regnskapet å sammenligne egne forutsetninger om verdien av goodwill med ledelsens forutsetninger som brukes i nedskrivningstesten, og vil derfor gjøre dem bedre i stand til å vurdere rimeligheten av ledelsens forutsetninger.

I høringsutkastet foreslås det også endringer i beregningen av bruksverdi. Det er foreslått å fjerne restriksjonen som gjør at selskaper ikke kan inkludere kontantstrømmer fra fremtidig restrukturering som selskapet ikke enda har forpliktet seg til («uncommitted future restructuring») eller forbedring av eiendeler («asset enhancement»). I henhold til forslaget kan slike kontantstrømmer fremover tas med i beregningen av bruksverdi, så fremt eiendelen har et nåværende potensiale («current potential») for å bli omstrukturert eller forbedret. IASB ser altså ikke det å ta med kontantstrømmer fra mulige forbedringer som uforenlig med det gjeldende kravet om at bruksverdien skal beregnes basert på en eiendel eller kontantgenererende enhets nåværende tilstand. Som en konsekvens av disse endringene vil grunnlaget for beregningen av virkelig verdi fratrukket avhendingsutgifter og bruksverdi bli likere.

Det er også foreslått å fjerne kravet om at bruksverdi skal beregnes på før skatt-basis. IASB mener i sum at dette vil føre til at dataene i nedskrivningstesten vil være mer lik informasjonen som ledelsen selv bruker, og vil resultere i at brukerne av regnskapet får mer relevant informasjon. IASB påbegynte sin gjennomgang av tilbakemeldingene i desember 2024, men har signalisert at de vil ta seg god tid til å diskutere tilbakemeldingene og ferdigstille endringene. I skrivende stund er en avklaring av prosjektets endelige retning ikke forventet før i 2026.

Avsluttende kommentarer

I denne artikkelen har vi ønsket å gi en oversikt over to kommende endringer i IFRS-regnskapsstandarder, og hvilke konkrete effekter disse kan ha ved utarbeidelsen av regnskaper i årene fremover. IASB har også et forslag om endringer i IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler ute på høring. Høringsutkastet foreslår spesifikke endringer i IAS 37 med formål å gjøre standarden enklere å forstå og bruke. IASB har også flere andre pågående prosjekter som kan treffe bredt. I løpet av første halvår i år planlegger IASB å sende ut en formell forespørsel om tilbakemelding («request for information») i forbindelse med evalueringen av IFRS 16 Leieavtaler. I mai i år planlegger IASB å bestemme videre retning for arbeidet med klimaeksemplene som ble sendt på høring i fjor høst, og i løpet av første halvår planlegger IASB også å bestemme seg for hvordan det skal gjennomføre en evaluering av og potensielle endringer i regnskapsføringen av immaterielle eiendeler. I løpet av de neste årene kan det derfor komme flere endringer med til dels gjennomgripende effekt.