Skattekrim og skattesvik

Med «skattekriminalitet» tenker man normalt på de tyngre unndragelsessakene, som organisert arbeidslivskriminalitet, mva.-svindel, fakturafabrikker mv. Den strafferettslige definisjonen av skattesvik trekker imidlertid grensen langt lavere. Den straffbare handlingen etter straffeloven defineres som:

«[å gi] eller unnlater å gi pliktig opplysning, når han forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler»

Det er viktig å være klar over at det er denne, lavere grense, som er utgangspunktet for når det foreligger straffbar skattekriminalitet, selv om den moralske forståelsen av hva som utgjør skattekrim antakeligvis ligger høyere.

Privates bidrag

Privatpersoner kan bidra på to måter: Vi kan være aktsomme, og vi kan si ifra.

10 000 melder årlig ifra om mistenkelige forhold til Skatteetatens «tips oss»-side. Tips-funksjonen fører hvert år til store etterberegnede beløp, og er en viktig kilde til informasjon for Skatteetaten.

Som ansatt i et foretak har man rett^{*Flere arbeidsavtaler – blant annet de som er utarbeidet etter NHOs standard – kan inneholde taushetsklausuler som er utformet så vidt at de kan oppfattes som avskrekkende for arbeidstakers varsling om ulovlige forhold på arbeidsplassen (se utdrag under). Det er ikke opplagt at dette er samfunnsmessig heldig, eller i tråd med ytringsfrihet hjemlet i grunnloven § 100 og EMK artikkel 10.}, men ikke plikt, til å varsle om kritikkverdige forhold også hos egen arbeidsgiver til offentlig myndighet. Ordinær taushetsplikt for arbeidstakere etter den ulovfestede lojalitetsplikten medfører ikke begrensning for den ansattes adgang til å melde fra om arbeidsgivers mistenkte skatteunndragelser^{*Jf. arbeidsmiljøloven kapittel 2 A.}.

Ledende ansatte, som styret og daglig leder, kan etter forholdene holdes erstatningsansvarlige for selskapets skatteunndragelser basert på alminnelige erstatningsregler, og har dermed økt incentiv til å innrapportere mistanke.

Rådgiveres rapportering

Selskapets rådgivere (her regnskapsfører og revisor) har god innsikt i selskapets skatte- og avgiftsforhold. Regnskapsfører, gjennom sin hyppige kontakt og oversikt på bilagsnivå.

Revisor opparbeider seg også dyp innsikt i skatte- og avgiftsforhold gjennom revisjonen. Attestasjoner av nærings- og kontrolloppstillingen gjør også at revisor må sette seg inngående inn i riktigheten av de opplysninger selskapet rapporterer til det offentlige.

Ved mistanke om skatte- og mva.-unndragelser hos egen klient balanserer imidlertid selskapets rådgivere mellom lovpålagt taushetsplikt overfor sine klienter og lovpålagte rapporteringsplikter overfor det offentlige.

Rådgiver kan melde fra til politiet ved mistanke om straffbare forhold hos klient uten hinder av taushetsplikten^{*Jf. bl.a. revisorloven § 10-1 (2) bokstav c og regnskapsførerloven § 4-2 (2) d).*Særregler gjelder blant annet for advokat.}. Mistanke er tilstrekkelig, slik at man trenger altså ikke være sikker på at en straffbar handling har funnet sted. For 2023 mottok Økokrim 23 703 MT-meldinger, hvorav 232 kom fra regnskapsfører, revisor eller advokat. Økokrim etterspør at denne adgangen benyttes oftere^{*Se Revisjon og Regnskap 7/2024: Revisors rolle i kampen mot hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet.}.

Melding sendes normalt ved bruk av MT-melding, der meldingen går til maskinell behandling høs Økokrim. Innsending av MT-melding utløser imidlertid ingen automatisk etterforskning som ved ordinær politianmeldelse, og systemets effektivitet er kritisert^{*Riksadvokaten om mengden henlagte skattesaker: – Utvilsomt negative konsekvenser | DN, Økokrim ba om opptil åtte ekstra årsverk for å ta unna skattelovbruddene: Fikk nei, m.fl.}. Økokrim kan imidlertid i stor grad dele opplysninger fra MT-meldinger til skatte- og avgiftsmyndighetene for vurdering av de skatterettslige forholdene^{*Jf. hvitvaskingsloven § 34 (2) og bl.a. Rt-1997-1637 som åpner for at skattesvik kan utgjøre hvitvasking.}.

Da unndratt skatt kan omfattes av hvitvaskingsdefinisjonen^{*Jf. Rt-1997-1637.}, kan det i mange tilfeller også foreligge plikt for rådgiver til å varsle om mistenkt skattesvik hos egen klient. Brudd på rådgivers varslingsplikt er straffesanksjonert med bøtestraff, hvor straff også kan rettes direkte mot den enkelte ansatte ved grovt uaktsomt mislighold av varslingsplikten hos denne^{*Jf. hvitvaskingsloven § 51.}.

Det er her verdt å minne om at den nedre grense for straffesvik er lav, og overtres allerede når det foreligger opplysningssvikt som kan føre til skattemessige fordeler.

Dersom rådgiver i tillegg anses å ha medvirket til skattesvik ved fysisk eller psykisk medvirkning, er strafferammen to−seks års fengsel, avhengig av grovhet^{*Jf. straffeloven §§ 378 og 379, jf. § 15.} .

Rådgivers profesjonspålagte taushetsplikt begrenser imidlertid rådgiver fra å melde fra til Skatteetaten om egen klients misligheter^{*Jf. bl.a. revisorloven § 10-1 (1), regnskapsførerloven § 4-2 (1) og finansforetaksloven §§ 9-6 og 16-2.} − som normalt ville ha vært ansett som et mindre inngripende og mer adekvat virkemiddel enn å melde fra til politiet.

På grunn av taushetsplikten har rådgiver som utgangspunkt kun adgang til å gi opplysninger om klients forhold til Skatteetaten når det foreligger annet kvalifisert rettsgrunnlag som pålegger rådgiver en motsvarende opplysningsplikt. Eksempelvis der Skatteetaten etterspør tredjepartsopplysninger^{*Jf. skatteforvaltningsloven § 10-2.}, eller ved revisors unnlatelse av å signere på næringsspesifikasjon^{*Jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-2-7, annet punkt.}.

Overordnet kan det fremstå noe uheldig at rådgiver bare er gitt adgang til å melde fra til politiet, og ikke til Skatteetaten. Det er Skatteetaten som er fagorgan på området, og har størst tilgjengelige ressurser, og saksbehandlingen hos politiet på området har blitt kritisert^{*Flere mistenkelige transaksjoner, men resultatene uteblir | Finansavisen.}. Når politiet også har adgang til å videresende saken til Skatteetaten, revisor har plikt til å melde fra til Skatteetaten på et senere tidspunkt, og melding til Skatteetaten kan fremstå som mindre inngripende, kan det fremstå som noe inkonsekvent at melding ikke kan sendes direkte til Skatteetaten allerede når mistanken foreligger.

Norske myndigheters kontroll og etterforskning

Tiden hvor Skatteetaten målte effektivitet basert på antall utførte kontroller, er for lengst forbi, og etaten har i dag en høy grad av risikobasert og kvalitativt utplukk av kontroller. Avanserte IT-systemer og algoritmer benyttes for å analysere transaksjoner, rapporteringer og mønstre. Ved å koble data fra ulike kilder kan etaten identifisere avvik som kan indikere svindel. Vridningen har medført at det avholdes færre kontroller, noe Skatteetaten har varslet vil øke fremover^{*arsrapport2023.pdf.}.

Kontroller på skatte- og avgiftsområdet utføres av de enkelte skattekontor, mens Skattekrim-avdelingen har hovedansvar for avdekking av svindel og annen kriminell aktivitet på skatte- og avgiftsområdet.

Skattekrim-avdelingen ansetter ca. 750 medarbeidere over hele landet og avdekker stadig unndragelser med enorme beløp^{* Se illustrative eksempelsaker i media; Har avslørt milliard-skattesnusk – Økonomi, Filmprodusent siktet for momsbedragerier for rundt 500 millioner | DN , Organiserte nettverk unndro 500 mill. i skatt | Finansavisen.}. 120 saker var i 2023 av en slik alvorlighetsgrad at unndragelsene ble politianmeldt.

Arbeidslivskriminalitet er en av de prioriterte satsningsområdene, både på grunn av omfang, men og de særlig samfunnsmessige uheldige sidene knyttet til denne kriminalitetsformen. På dette området har det over lengre tid vært et tett samarbeid mellom de ulike offentlige etatene, med egne ressursgrupper (Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter, NTAES) og styringsgruppen for a-krimsamarbeidet (SG).

Fra Politiets side har skattekrimsaker historisk blitt behandlet hos det enkelte politikontor. Fra 2024 er flere av ressursene politidistriktene samlet under Økokrims ledelse for å bedre ivaretakelsen av anmeldelser fra saker som overføres fra Skatteetaten. Samarbeidet mellom politiet og Skatteetaten har og økt vesentlig de senere år.

Lovgivningstekniske tilpasninger

Skattedirektoratet har nylig fått i oppdrag å utrede endringer på regnskaps- og rapporteringsområdet. Herunder skal det utredes hvorvidt det skal innføres krav til pliktig e-faktura mellom private virksomheter, samt krav til digital bokføring og krav til de elektroniske regnskapssystemene^{*Digital bokføring og e-faktura: Vil gi bedriftene en enklere hverdag − regjeringen.no.}. Formålet er blant annet å bedre skattekontorets muligheter til å avdekke skattesvik gjennom å standardisere og tilgjengeliggjøre data hos selskapene.

Krav til bruk av e-faktura (EHF) er som kjent allerede innført ved offentlige anbud^{*Jf. Forskrift om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser.}, mens det som nå utredes, er hvorvidt bruk av EHF skal bli obligatorisk også for alle transaksjoner næringsdrivende imellom. En slik endring vil kunne oppfattes som noe byrdefull i starten for mindre foretak, mens særlig større foretak vil kunne hente effektiviseringsgevinster av at data i virksomheten standardiseres.

Tiltakene vil kunne ha en klar effekt på unndragelsesområdet. Både ved at muligheten til å manipulere data forvanskes, samt at standardiserte dataformat bedrer muligheten for automatisert kontroll. Erfaringen fra andre land som har innført tilsvarende endringer, er gode.

Innen EU er det nylig vedtatt innføring av tilsvarende krav om e-faktura for EU-intern grensekryssende handel, kombinert med tilnærmet sanntidsrapportering av transaksjonene^{* Taxation: Council agrees on VAT in the digital age package − Consilium.}. Endringen er anslått til å redusere merverdiavgiftsvindel med opptil € 11 milliarder i året – i tillegg til å redusere administrative kostnader for selskaper med € 4,1 milliarder per år^{* VAT in the digital age − Factsheet.}. Endringen innføres fra 1. juli 2030 og er en del av det større ViDA-prosjektet (VAT in the Digital Age). Enkelte av EU-landene har allerede innført tilsvarende ordninger, og det er ventet at også de øvrige vil innføre interne krav om e-faktura i forkant av endringen.

Sammenholdt med pliktig SAF-T-rapportering i både Norge og EU, hvor også regnskapsinformasjonen skal kunne rapporteres i standardisert format, fremstår sanntidsrapportering av skatte- og avgiftsopplysninger å være synbart et sted litt lenger ute i tidshorisonten^{* Se Forslag om opplysningsplikt om salgs- og kjøpstransaksjoner som opprinnelig var foreslått innført fra 2024, men som ser ut til å la vente på seg.}.

Tidligere er det også foretatt enkelte endringer knyttet til de materielle skatte- og avgiftsreglene for å motvirke skattesvik – som snudd avregning for mva. ved handel med gull og co₂-kvoter, samt fradragsnekt ved kontantbetaling over 10 000. Ved salg av gjenstander er det videre et forbud mot å motta betaling kontant^{*Jf. hvitvaskingsloven § 5.}. Selv om endringene har vært mindre inngripende, antas de å ha vært svært effektfulle for å motvirke hhv. mva.-svindel og sort omsetning. I flere EU-land har man her gått noe lenger, og innført omvendt avgiftsplikt også i byggebransjen blant annet.

Finansforetakenes rapporteringsplikter etter FATCA, CRS, samt land-for-land-rapportering i henhold til BEPS gir også Skatteetaten tilgang på kontrollopplysninger som er sentrale for å forebygge og avdekke skjulte inntekter og formuer i utlandet. Virkemidlene her er nå så velfungerende at skatteamnestiet for å melde inn skjulte formuer i utlandet foreslås redusert^{*Se Høring med forslag om endringer i reglene om frivillig retting.}.

Internasjonalt samarbeid

Avslutning

På tross av siste tids mediefokus fremstår det som vi har et velfungerende totalforsvar mot skattekriminalitet. Mange av strukturene er allerede satt for å kunne avhjelpe problemet, og dagens samfunnsengasjement tilsier at det nå er rom for å legge de siste systemmessige bitene på plass.

Den tekniske utviklingen har imidlertid medført at selskapsendringer og transaksjoner kan foretas i et høyere tempo. Samtidig har man opplevd at det har kommet mer spesialiserte aktører innen skattekriminalitet. Utviklingen har medført et behov for både økt og hurtigere innsikt for kontrollorganene. Vi kan forvente at standardiseringen av og innsikten i regnskapsdata vil bli styrket fra myndighetenes side.

Manglende midler hos politiet til å følge opp med straffesanksjonering av de mer alvorlige unndragelsessakene fremstår også å være på agendaen.

Som på alle andre områder tar kreativitet deg kun et stykke på vei før konkurransefordelen forsvinner fordi det som en gang var nyvinnende og vanskelig å kopiere eller oppdage, har blitt såpass godt kjent at andre har kunnet tilpasse seg. Tegn i tiden taler for at mulighetsrommet for å foreta de i overkant kreative skattemanøvrene er i ferd med å snevres inn, selv om vi nok fortsatt har noen år foran oss hvor blant annet den teknologiske utviklingen (kombinert med identitetstyveri) utgjør konkurransefortrinn i favør av de kriminelle.