Likviditet

Når likviditet diskuteres under IFRS, vil det være naturlig å tenke på opplysningskravene om likviditetsrisiko i IFRS 7 Finansielle instrumenter – Opplysninger. Finanstilsynet legger i årets prioriteringer imidlertid en betydelig bredere forståelse av begrepet til grunn og viser særskilt til to av årets endringer i IFRS-regnskapsstandarder og til kontantstrømoppstillingen. Det er kun to av de tre endringene i IFRS-regnskapsstandarder for regnskapsåret 2024 som forventes å få en viss effekt i praksis, og det er endringer i IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer og IFRS 7 om leverandørfinansiering og i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap om klassifisering av gjeld som er underlagt lånevilkår^{*For nærmere omtale av disse endringene, se Gjeldsopplysninger – nye IFRS-krav i 2024 av Steinar S. Kvifte i Revisjon og Regnskap nr. 1 2024.}.

Leverandørfinansieringsordninger er ikke definert eller klart avgrenset, men endringene i IAS 7 beskriver imidlertid noen typiske kjennetegn ved slike ordninger, særlig at én eller flere finansieringsaktører tilbyr å betale skyldige beløp til et selskaps leverandører, og at selskapet selv betaler finansieringsaktøren samtidig eller senere enn leverandørene får betaling. Ordninger som har disse kjennetegnene, vil være gjenstand for nye opplysningskrav om blant annet beløpene som er omfattet av slike ordninger, hvor i balansen beløpene inngår og gjeldende betalingsvilkår. Finanstilsynet understreker også at dersom et selskap har flere ulike ordninger, må disse opplysningene være på et tilstrekkelig detaljnivå, basert på vesentlighetsvurderinger og eventuelle forskjeller i vilkårene mellom dem. Siden utstrakt bruk av leverandørfinansieringsordninger kan gi økt konsentrasjon av likviditetsrisiko ved at en større del av gjelden samles hos én enkelt motpart, er det også viktig at opplysningene om likviditetsrisiko gjenspeiler dette.

Endringene i IAS 1 om klassifisering av gjeld innebærer enkelte klargjøringer av når gjeld skal klassifiseres som kortsiktig eller langsiktig. Blant annet fremgår det nå tydelig at det utelukkende er selskapets rettigheter som er relevante for klassifiseringen, og at selskapets intensjoner om for eksempel tidlig innfrielse av et lån ikke påvirker klassifiseringen av et lån som kort- eller langsiktig. En slik tidlig innfrielse er imidlertid oppgitt som et eksempel på en hendelse etter balansedagen uten regnskapsmessig virkning som det må gis opplysninger om.

Endringene medfører også nye opplysningskrav for tilfeller hvor klassifiseringen av et lån som langsiktig er betinget av at lånevilkår etterleves den nærmeste tolvmånedersperioden. Hvis omstendighetene tilsier at selskapet vil ha problemer med å etterleve disse lånevilkårene, gjelder ytterligere opplysningskrav. Finanstilsynet knytter også disse kravene opp mot eksisterende opplysningskrav i IFRS 7 om mislighold eller manglende oppfyllelse av lån.

Finanstilsynet retter også oppmerksomhet mot kontantstrømoppstillingen, og minner om tre områder hvor tilsynsmyndigheter tidligere har identifisert feil – kontantstrømmer skal som hovedregel vises brutto, ikke-kontanttransaksjoner kan ikke vises i kontantstrømoppstillingen og vesentlige ikke-kontanttransaksjoner i investerings- og finansieringskategoriene må opplyses om i regnskapet. I dokumentet understrekes det også at det er begrensninger på hvilke overtrekksfasiliteter som kan inngå i kontanter og kontantekvivalenter, og at det er viktig at selskaper gir tilstrekkelige opplysninger om regnskapsprinsipper og skjønnsutøvelse knyttet til klassifisering i kontantstrømoppstillingen og vurderingen av hvilke eiendeler som oppfyller definisjonen av kontanter eller kontantekvivalenter.

Regnskapsprinsipper, skjønnsutøvelse og betydelige estimater

Det andre prioriterte området i IFRS-regnskapet er regnskapsprinsipper, skjønnsutøvelse og betydelige estimater. Finanstilsynet trekker frem at opplysningene om disse må være selskapsspesifikke, og at de er konsistente med annen informasjon i regnskapet. At opplysningene er selskapsspesifikke, innebærer ikke bare at opplysningene som gis om for eksempel regnskapsprinsipper er avgrenset til de transaksjonene selskapet faktisk har, men også at de konkret omtaler selskapets forhold fremfor å gjengi kravene i IFRS-regnskapsstandardene. Dette bør være kjent tankegods for selskapet som implementerte endringene i IAS 1 om nettopp disse opplysningene i fjor.

Finanstilsynet understreker også at selskaper klart må skille mellom den betydelige skjønnsutøvelsen som er nødvendig ved anvendelsen av regnskapsprinsippene på den ene siden, og forutsetninger om fremtiden og andre kilder til estimeringsusikkerhet som innebærer en betydelig risiko for en vesentlig justering av eiendeler eller forpliktelser på den andre. Selv om det har vært en bedring i praksis på dette området de siste par årene, viser EYs praksisundersøkelse for 2024 at omtrent 20 % av selskapene i utvalget overhodet ikke skilte mellom de to typene opplysninger^{*Opplysninger om effekter av nye regnskapsstandarder, tilgjengelig på EYs hjemmesider. https://www.ey.com/no_no/assurance/praksisundersokelsen/2024/opplysninger-om-effekter-av-nye-regnskapsstandarder}. Finanstilsynet peker også på to konkrete områder hvor opplysninger om regnskapsprinsipper, skjønnsutøvelse og betydelige estimater er særlig viktig.

Vurderinger av kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse er preget av få entydige skiller og er skjønnsmessige i sin art. Dermed er det ingen overraskelse at dette er det ene området som blir trukket frem. Slike vurderinger kan være særlig krevende når andre forhold enn stemmerettigheter er avgjørende, som for eksempel vedtekter, aksjonæravtaler eller andre kontraktsmessige rettigheter. Finanstilsynets kontroll av Wilh. Wilhelmsen Holding ASA og Treasure ASAs årsregnskaper for 2021 er gode eksempler på at vurderingen av for eksempel betydelig innflytelse kan kreve en betydelig grad av skjønn^{* Avsluttende brev til begge selskaper er tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmesider. https://www.finanstilsynet.no/tilsyn/finansiell-rapportering/tilsynsrapporter-finansiell-rapportering/} . Finanstilsynet minner også om at IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak har særskilte opplysningskrav for slike vurderinger.

Det andre området som trekkes frem som krevende, er driftsinntekter fra kontrakter med kunder. Anvendelsen av IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder kan kreve betydelig grad av skjønn, eksempelvis ved vurderingen av virkeområde, om kontroll overføres over tid, eller om et selskap er prinsipal eller agent. Samtidig kan målingen av fremdrift for leveringsforpliktelser som oppfylles over tid, også gi opphav til betydelig estimeringsusikkerhet. Finanstilsynet viser også til opplysningskravene for tapskontrakter i IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler og om transaksjonspris allokert til (delvis) uoppfylte leveringsforpliktelser, ofte omtalt som «backlog».

Vesentlighetsvurderinger

For selskapene som utarbeider bærekraftsrapportering i henhold til ESRS, vil en dobbel vesentlighetsanalyse utgjøre startpunktet, og det er derfor naturlig at vesentlighetsvurderingen er ett av de prioriterte områdene for kontrollen av bærekraftsrapporteringen. Finanstilsynet fremhever at detaljerte opplysninger om selve vesentlighetsprosessen er avgjørende for brukernes forståelse av konklusjonen, herunder hvilke aktiviteter, forretningsrelasjoner, geografier og interessenter som har vært vurdert. Videre vil informasjon om hvilke påvirkninger, risikoer og muligheter selskapene har identifisert i prosessen, og hvordan de har kommet frem til disse, gi ytterligere kontekst til selskapenes grunnlag for rapportering.

Selskapets «due diligence»-prosess vil også være sentral, herunder involveringen av interessenter som påvirkes, og Finanstilsynet påpeker at flere opplysningskrav krever opplysninger om i hvilken grad og hvordan selskapet involverer sine interessenter.

I prosessen med å gjennomføre en dobbelt vesentlighetsvurdering fremheves viktigheten av en robust prosess for innhenting av data samt en god internkontroll for å gjennomføre en grundig og transparent vesentlighetsvurdering. Det er nye typer data som skal rapporteres, hvor det tidligere ikke har vært etablert tilsvarende internkontroll som for den finansielle rapporteringen.

ESRS åpner for at det er noen notekrav som en kan velge å benytte seg av en innfasingsmulighet for, gitt at man oppfyller visse kriterier. Dette med bakgrunn i at selskapene trenger tid på å omstille seg og implementere de nye rapporteringskravene, slik at datakvalitet og internkontroll holder tilstrekkelig høy kvalitet. Det presiseres imidlertid at om en velger å benytte seg av innfasingsmulighetene, så må en opplyse om dette, samt være transparent rundt når en forventer at en vil rapportere på de aktuelle kravene. Det at en ikke har data, er ikke en tilstrekkelig grunn til ikke å inkludere data når det er konkludert å være et vesentlig tema.

Omfang og struktur for bærekraftsrapporteringen

Bærekraftsrapportering i henhold til ESRS skal som utgangspunkt omfatte samme rapporterende enhet som for finansregnskapet. Vesentlighetsvurderingen er som nevnt over et sentralt element i rapporteringen, og Finanstilsynet presiserer at dersom et datapunkt er vesentlig for konsernet, skal en hente inn og rapportere data fra alle konsernenhetene. En forskjell fra det vi er kjent med fra finansiell rapportering, er at verdikjeden skal inkluderes i den rapporterende enhetens vurdering av påvirkning, risiko og muligheter. Basert på resultatene av vesentlighetsanalysen vil det derfor kunne bli relevant å innhente data fra andre enheter i verdikjeden som ikke er en direkte del av den rapporterende enhet. Dette vil være krevende, og det er derfor gitt noen lempninger i overgangsfasen for rapportering av data fra verdikjeden. Det presiseres imidlertid at selv om en benytter seg av en slik lempning og ikke rapporterer data fra verdikjeden, så er det fortsatt påkrevd å gi informasjon om prosessen med å forsøke å få tak i informasjon og veien videre for å kunne innhente de nødvendige data i fremtiden.

Strukturen på bærekraftsrapporteringen har vi sett har vært et tema som ESMA tok opp både i sommer^{* “Off to a good start: first application of ESRS by large issuers”, tilgjengelig på ESMAs hjemmeside} og i deres prioriteringsområder for tilsynsvirksomheten i 2024, i likhet med Finanstilsynet. Tilgjengeligheten til informasjonen og leservennlighet er en viktig forutsetning for transparent bærekraftsrapportering, og derfor er dette et prioritert område. ESRS 1 legger opp til at rapporten følger en gitt struktur. Det åpnes imidlertid for at opplysningskrav innlemmes i bærekraftsrapporteringen ved henvisning til informasjon utenfor selve bærekraftsrapporten, så lenge dette tilfredsstiller kravene som angitt i standarden^{*ESRS 1, kapittel 9.1.}. Et viktig kriterium^{*ESRS 1, kapittel 9.1 paragraf 120 (d).} for slik henvisning er at en ikke kan henvise til andre steder som ikke er revidert med like høy sikkerhet som bærekraftsrapporteringen. En god og ryddig struktur vil være spesielt relevant når bærekraftsrapporten i likhet med den finansielle rapporten skal ESEF-merkes. Dette vil ikke være et krav for 2024-rapportene, men det anbefales å tilpasse seg et maskinlesbart format for å være klar for fremtidig digital merking av bærekraftsrapporteringen.

Selv om det ikke er trukket frem som et eget tema for årets tilsynsvirksomhet, legges det likevel vekt på at bærekraftsrapporteringen skal ha en kobling til den øvrige foretaksrapporteringen til selskapet. Finanstilsynet trekker frem i forbindelse med omfang og struktur på bærekraftsrapporten at det er konkrete opplysningskrav i ESRS som omhandler intern konsistens gjennom selskapets rapportering.

Opplysninger etter artikkel 8 i taksonomiforordningen

I likhet med i fjor^{*Kontroll av den finansielle rapporteringa til noterte føretak i 2023, tilgjenglig på Finanstilsynets hjemmeside} vil Finanstilsynets prioriteringer omfatte rapportering etter Taksonomien artikkel 8. I Finanstilsynets tematilsyn for 2023^{*Temarapport: Taksonomirapportering fra noterte, ikke-finansielle foretak, tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmeside} påpeker de at det er mangler og svakheter i taksonomirapporteringen til selskapene, og det er derfor ikke uventet at dette vil være i fokus for tilsynsvirksomheten i år også. Viktige områder fra fjoråret gjentas som prioriterte områder også for dette årets rapportering. Det fremheves at selskapene i sin rapportering må ha fokus på riktig bruk av taksonomitabellene, unngå dobbeltelling, skanning av aktiviteter mot alle miljømål, kvalitative opplysninger om etterlevelse av de tekniske screeningkriteriene og rapportering av CapEx-planer.

I motsetning til ESRS-ene er det ikke en vesentlighetsvurdering som bestemmer den informasjonen som skal rapporteres i henhold til EU-taksonomien. Selskapene skal rapportere på aktiviteter som er omfattet av taksonomien (eligibility), og forenelig med taksonomien (alignment) for de respektive økonomiske aktivitetene som er relevante for virksomheten. Fra 2024 rapporterer selskapene på alle seks miljømålene, noe som gjør at risikoen for dobbeltelling er enda mer aktuell. Det forventes imidlertid at selskapene fremhever det miljømålet som er viktigst for den aktuelle aktiviteten.