1. Innledning

Merverdiavgiftsretten byr stadig på overraskelser og utfordringer. I senere tid er flere «etablerte sannheter» utfordret av Borgarting lagmannsrett. I dom 30. november 2023 ble det lagt til grunn at det ikke kan foreligge fradragsrett for anskaffelser til bruk for omsetning utenfor lovens geografiske virkeområde.^{*LB-2023-131334. Etter mitt syn er dommen basert på en for snever ordlydsfortolkning av § 8-1, uten tilstrekkelig hensyn til fast og langvarig avgiftspraksis samt merverdiavgiftens karakter. Etter praksis likestilles virksomhet som utøves i utlandet med innenlands omsetning – dersom omsetningen, etter sin art, ville vært omfattet av loven her til lands – sml. Rådsdirektiv 2006/112/EC art. 169(a).} I dom 24. juni 2024 ble det konkludert med at en velkjent aktør i norsk netthandel ikke i tilstrekkelig grad hadde innrettet seg mot det norske markedet til at omsetningen kunne klassifiseres som innenlands omsetning.^{*LB-2023-163590. Dommen omhandler etter min mening et saksforhold som bør være et skoleeksempel på det motsatte, nemlig en grad av tilknytning som er tilstrekkelig til å etablere innenlands omsetning.} I dom 18.09.2024 fant retten at en privat helsestasjon, uten driftsavtale med kommunen, hadde krav på merverdiavgiftskompensasjon.^{*LB-2024-84116. Sakens prinsipielle spørsmål omhandler hvordan en privat virksomhet kan anses integrert i en offentlig, lovpålagt helsetjeneste. I praksis fremstår dette vanskelig uten en driftsavtale med kommunen.}

Emnet for artikkelen er imidlertid en mer oversett problemstilling fra merverdiavgiftens periferi. Artikkelen vil ta for seg Skattedirektoratets standpunkt om at det skal ytes rentegodtgjørelse ved korrigering av uriktig oppgitt merverdiavgift. Standpunktet er, etter mitt syn, basert på en uriktig tolkning av rentebestemmelsen.