Trinn 1: Visjoner og mål

Det er viktig å ha gode og konkrete mål for å gi retning på bærekraftsarbeidet. Scenarioer for utvikling av teknologi, politikk, rammebetingelser og egen organisasjon vil sammen med en god oversikt over dagens situasjon danne et godt grunnlag for troverdige og realistiske mål. Visjonen og målene vil fungere som retningslinjer for arbeidet med å videreutvikle forretningsmodell og -strategi, og for å svare ut interessentenes behov og forventninger relatert til bærekraft. Science Based Targets Initiative har en egen tilnærming for SMBer (https://sciencebasedtargets.org/resources/files/FAQs-for-SMEs.pdf) som kan være nyttig støtte i arbeidet med klimamål.

For videre å kartlegge virksomhetens visjon og mål, kan det være hensiktsmessig å starte med spørsmål som: Hva er mulighetsrommet for ditt foretak, og hvor skal ambisjonsnivået settes? Skal din virksomhet kun møte de regulatoriske minimumskravene eller strekke seg lenger gjennom frivillige mål? Ønsker foretaket å realisere nye inntektsstrømmer og/eller kapital takket være et større fokus på bærekraft?

Trinn 2: Veikart for bærekraftarbeidet

Når visjon og mål er satt, er det på tide å utforme retningslinjer. De bør si noe om foretakets bærekraftsarbeid, alle ledd av virksomheten og sikre eierskap. Slik vil ditt foretak kunne komme opp med og evaluere ulike retninger for veien videre, og prioritere hvilke operasjonelle tiltak som skal iverksettes når. I denne delen av bærekraftsarbeidet er det essensielt å involvere ansatte for å sikre forankring og realisering. I denne kartleggingen er det viktig å ta stilling til hva de strategiske målene for virksomheten betyr i praksis, og hvordan man kobler strategiske mål mot konkrete handlingsplaner.

Trinn 3: Vesentlighetsanalyse og klimaregnskap

En vesentlighetsanalyse er et godt utgangspunkt for bærekraftsarbeidet. I en vesentlighetsanalyse ser du på ditt foretaks forretningsmodell og virksomhet i sammenheng med bærekraft, og identifiserer hvilke bærekraftstemaer som er mest vesentlige å jobbe med. I dette arbeidet er det viktig å gå i dialog med interessenter for å samle innsikt og stor bredde av perspektiver. Sentrale spørsmål din virksomhet kan stille seg i utarbeidelsen av en vesentlighetsanalyse, er blant annet:

• Hvor er de største utslippene fra din virksomhet?

• Hva er dine operasjonelle hovedaktiviteter og de største utslippspostene i regnskapet?

• Hvor har din virksomhet størst positiv og negativ påvirkning på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold?

Vesentlighetsanalyse er også en sentral del av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). CSRD er et nytt direktiv om bærekraftsrapportering, som både vil utvide regulatoriske rapporteringskrav og omfanget av hvilke foretak dette vil gjelde for. For børsnoterte SMBer vil rapporteringskravet være gjeldende i EU etter 2027, og det er avgjørende at virksomheter identifiserer og får på plass nødvendige rapporteringsstrukturer før reglene trer i kraft.

Klimaregnskap blir gjerne også en del av vesentlighetsanalysen. Enkelte virksomheter fører allerede klimaregnskap, og om få år vil dette forventes av alle. Det finnes gode veiledere på hvordan slike regnskap kan utformes, for eksempel GHG-protokollen. Men allerede før et regnskap er på plass, har de fleste en oppfatning om hvor de har størst fotavtrykk. Er det ansattes reiser? Bygging og oppvarming av lokaler? Du trenger å telle utslippene for å vise fremdrift, men du trenger ikke alle detaljene for å komme i gang.