Avgiftsadvokaten svarer

13-14

Ivan Skjæveland er advokat og partner i Deloitte Advokatfirma og er spesialist på avgiftsrett. Han har prosedert en rekke skatte- og avgiftssaker for domstolene, og har møterett for Høyesterett. Han er også en ofte benyttet foreleser innenfor sitt spesialområde, og vil i denne spalten svare på spørsmål knyttet til avgift. Ev. spørsmål kan sendes: iskjaeveland@deloitte.no

Advokat
Ivan  Skjæveland

Deloitte Advokatfirma

Uklart om mva-fradrag knyttet til omsetning i utlandet

Spørsmål:

Vi har hørt rykter om at staten har inntatt et nytt standpunkt om at det ikke foreligger fradragsrett for mva i tilknytning til omsetning som skjer i utlandet. Vet du om det er noe hold i disse ryktene?

Svar:

Jeg kan bekrefte at det er hold i disse ryktene.

Det er imidlertid noe uklart for undertegnede hva staten nå egentlig mener om dette spørsmålet. En ting er sikkert, og det er at det foreligger en svært langvarig og fast forvaltningspraksis for at det foreligger fradragsrett. Denne praksisen har de beste grunner for seg, hvis ikke vil norske næringsdrivende i utlandet få en konkurranseulempe i forhold til de næringsdrivende som er hjemmehørende i landet hvor omsetning finner sted. Disse utenlandske næringsdrivende vil ikke pådra seg mva-kostnader i Norge, og vil kunne gjøre fullt fradrag for mva på alle sine innkjøp i det aktuelle landet.

Det nye standpunktet til staten fremkommer i et anketilsvar fra staten som vi har fått innsyn i. Anketilsvaret er datert 05.02.24, og knytter seg til en anke fra Steinkopf AS til Høyesterett. I anketilsvaret inntar først staten følgende prinsipielle standpunkt:

Statens nye standpunkt

«For at et registrert avgiftssubjekt skal ha rett til fradrag for inngående avgift ved innførsel, må varer være «til bruk i den registrerte virksomheten» til avgiftssubjektet, jf. mval. § 8-1. En virksomhet «skal registreres» når omsetning og uttak «som er omfattet av loven» overstiger 50 000 kr i løpet av 12 måneder, jf. mval. § 2-1 første ledd. Det som er omfattet av loven, er omsetning, uttak og innførsel av varer og tjenester i «merverdiavgiftsområdet», altså det norske fastlandet og alt område innenfor territorialgrensen, jf. mval. § 1-2. Sistnevnte bestemmelse ble vedtatt i 2009 og innebar en «kodifisering av gjeldende rett», jf. Ot.prp. nr. 76 (2008-2009) punkt 7.5.1.»

Forutsetter tilknytning til omsetning i Norge

Det er vanskelig å tolke staten på en annen måte enn at det nå legges til grunn at en forutsetning for fradrag, er at den pådratte merverdiavgiften har tilknytning til omsetning i Norge. Det som gjør det litt spesielt er at staten her omtaler fradragsretten for innførselsmerverdiavgift, som har oppstått i etterkant av omsetning i utlandet. I et etterfølgende avsnitt finner vi følgende presisering fra staten:

«Lovens geografiske virkeområde innebærer i noen tilfeller at virksomheter basert i Norge, med utelukkende internasjonal omsetning (f.eks. rederier), som utgangspunkt ikke vil ha fradragsrett for merverdiavgift påløpt i Norge (f.eks. administrasjonskostnader). I forvaltningspraksis fra 1970-tallet er det gjennom enkelte uttalelser antatt at registrering i visse tilfeller skal kunne skje, jf. også henvisningen til Mva-håndbokens kapittel om registrering i anken s. 8. I den grad det i enkeltsaker er blitt innrømmet fradrag etter en konkret vurdering, noe det er grunn til å anta, kan dette ikke forankres i lovens geografiske virkeområde, jf. nå kodifisert i mval. § 1-2. Etter statens syn foreligger det uansett ingen fast, konsistent og langvarig praksis som kan gi grunnlag for en generell, ulovfestet registreringsplikt og fradragsrett i strid med lovens ordlyd, smh. HR-2023-1148-A avsn. 52.»

Uklart om registrering og fradragsrett

Nå er det ikke lenger tvil. I denne saken inntar staten det prinsipielle standpunktet om at det ikke lenger foreligger fradrag for pådratt mva i Norge, som knytter seg til omsetning i utlandet. Det åpnes likevel opp for at det i noen tilfeller vil gis anledning for registrering og mva-fradrag, selv om omsetningen har skjedd i utlandet. Det er imidlertid høyst uklart når slik registrering og fradragsrett vil aksepteres av staten.

Høyesterett valgte å ikke slippe saken inn til behandling. Vi tar med at ankeutvalgets beslutning ikke kan tas til inntekt for at Høyesterett var enige i staten v/Skatteetatens rettslige vurderinger i anketilsvaret.

Vanskelig å tro

På tross av dette anketilsvaret fra Skatteetaten, har vi fortsatt vanskelig for å tro at Skattedirektoratet virkelig har til hensikt til å bryte med sin langvarige og faste praksis. Her er det viktig å merke seg at Skattedirektoratet så sent som 23.12.23 valgte å publiserer en uttalelse fra 2002 hvor Skattedirektoratet bekrefter den langvarige praksisen. I denne uttalelsen konkluderer Skattedirektoratet slik:

«Det utelukker ikke fradragsrett at omsetningsvirksomheten finner sted i utlandet. Selskapet må da også registreres for denne del av virksomheten i Norge. I et brev av 6. oktober 1978 til fylkesskattekontoret tok Skattedirektoratet stilling til et tilfelle hvor et norsk selskap skulle foreta grunnundersøkelser og prosjektering i forbindelse med et byggeprosjekt i Zambia. Det norske firmaet hadde kjøpt driftsmidler som skulle brukes i Zambia. Driftsmidlene var kjøpt og levert i Norge, og ble sendt til Zambia uten å være brukt her i landet… Omsetning som finner sted utenfor Norge rammes ikke av avgiftsplikt, men en norsk virksomhet som driver slik omsetning vil kunne ha registreringsplikt og registreringsrett.»

På denne bakgrunn er det noe uklart hva avgiftsmyndighetene egentlig mener om dette særdeles prinsipielle og viktige spørsmålet for en rekke næringsdrivende.

Svar på kryssordet finner du på side 16

Kryssordforfatter: Rolf Bangseid