SMB-standarder for bærekraftsrapportering på høring

15-16

Bærekraftsrevisor informerer

I denne spalten om bærekraftsrapportering – Bærekraftsrevisor informerer – vil vi holde deg oppdatert på den regulatoriske utviklingen, og gi innblikk i aktuelle temaer. Her vil du også bli oppdatert om arbeidet Revisorforeningen gjør innen feltet bærekraftsrapportering og attestasjon av rapporteringen.

Siviløkonom/MBA finans
Kjersti Okstad

Fagdirektør selskapsrapportering og bærekraft, Revisorforeningen

Statsautorisert revisor
Signe Haakanes

Rådgiver regnskap, Revisorforeningen

Statsautorisert revisor
Knut Arne Askvig

Rådgiver selskapsrapportering og bærekraft, Revisorforeningen

I denne utgaven av Bærekraftsrevisor informerer omtaler vi blant annet SMB-standardene for bærekraftsrapportering som er sendt på høring og at EFRAG har publisert de første svarene på implementeringsspørsmål i ESRS Q&A Platform.

Det er også nyttig å merke seg EFRAGs utkast til implementeringsveiledninger, og Naturrisikoutvalgets NOU 2024:2 I samspill med naturen — Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge.

Standarder for bærekrafts-rapportering fra små og mellomstore selskaper på høring

EFRAG (den europeiske standardsetteren for finansiell og ikke-finansiell informasjon) har sendt utkast til bærekraftsstandarder for små og mellomstore foretak på høring. Høringsfristen er 21. mai 2024.

EFRAG har utviklet to sett av bærekraftsstandarder for små og mellomstore foretak:

  • ESRS for listed SMEs (ESRS LSME) − standard for små og mellomstore noterte foretak som skal rapportere etter CSRD fra og med regnskapsåret 2026

  • Voluntary sustainability reporting standard for non-listed SMEs (VSME) − frivillig bærekraftsrapporteringsstandard for ikke-noterte små og mellomstore foretak

Den frivillige standarden forventes å sette standarden for norske SMB-foretaks rapportering av bærekraftsforhold til finansinstitusjoner og andre interessenter. Det er et mål at standarden skal bidra til reduserte rapporteringsbyrder for foretakene som avkreves eller frivillig gir informasjon.

Ved at standarden gir veiledning om innhold og nivå på rapportering fra SMB-er til interessentene, kan den gjøre det lettere for SMB-er å avvise uforholdsmessig byrdefulle informasjonskrav. Dette forutsetter imidlertid at standarden får bred aksept blant interessentene.

Høringsutkastene kan lastes ned fra efrag.org*https://www.efrag.org/News/Public-479/EFRAGs-public-consultation-on-two-Exposure-Drafts-on-sustainability-r

ESRS Q&A Platform

EFRAG opprettet i fjerde kvartal 2023 den såkalte «ESRS Q&A Platform», hvor det er mulig å stille spørsmål knyttet til hvordan de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS-ene) er å forstå. EFRAG er godt i gang med å følge opp spørsmålene som er kommet inn.

Svar på spørsmål kan ha form som implementeringsveiledning, som blir sendt på høring før ferdigstillelse, eller forklaringer, som ferdigstilles uten høring. I begge tilfeller er det å regne som ikke-autoritativ veiledning fra EFRAG, i motsetning til selve ESRS-ene, som er forordninger og forventes å bli utgitt som vedlegg til forskrifter i Norge.

Mer informasjon om «ESRS Q&A Platform» og de første forklaringene som er avgitt, finnes på revisorforeningen.no*ESRS Q&A Platform» og de første forklaringene som er avgitt, finnes på revisorforeningen.no

Utkast til implementeringsveiledninger

EFRAG publiserte i slutten av desember tre utkast til implementeringsveiledninger som nå er til videre behandling etter at fristen for kommentarer utløp 2. februar 2024. Temaene for implementeringsveiledningene er henholdsvis vesentlighetsvurderingen, verdikjede og detaljerte ESRS-datapunkter. Den sistnevnte består av en Excel-fil med datapunktene og en veileder som forklarer hvordan man kan bruke Excel-filen.

Rapport fra Naturrisikoutvalget

Naturrisikoutvalget ledet av Aksel Mjøs overleverte 12. februar 2024 sin rapport, NOU 2024:2 I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge. Utvalget har vurdert hvordan tap av natur utgjør en risiko for næringer og sektorer i Norge. I utvalgets rapport gis det også anbefalinger om hvordan ulike aktører kan analysere og håndtere naturrisiko på en god måte. Utvalget fremla en femtrinnsmodell for arbeidet med naturrisiko:

  • Identifisere hvor du berører naturen

  • Analysere hvor du er avhengig av og/eller påvirker natur

  • Vurdere hvor du er utsatt for naturrisiko

  • Rapportere om vesentlig naturrisiko

  • Beslutte i konkrete saker og veivalg

Kapittel 9 i utvalgets rapport omhandler analyse og håndtering av naturrisiko i privat sektor, herunder de kommende kravene som følge av CSRD og ESRS-ene.

I rapporten anerkjennes Akademiet for bærekraftsrapportering, arrangert av Revisorforeningen i samarbeid med BDO, Deloitte, EY, KPMG og PWC, som et eksempel på møteplasser og arenaer for selskaper som ønsker å jobbe for et mer bærekraftig næringsliv i Norge.

Fremtidig regulering av tilbydere av ESG-rangeringer

Europakommisjonen fremmet 13. juni 2023 et forslag om en forordning som regulerer virksomheten til tilbydere av ESG-rangeringer. Formålet med forordningen er å øke påliteligheten og sammenlignbarheten til ESG-rangeringer, og gjøre metodene som ligger bak vurderingene, mer gjennomsiktige. Etter forslaget skal tilbydere av ESG-rangeringer godkjennes og underlegges tilsyn av ESMA (den europeiske tilsynsmyndigheten).

Under forutsetning av at forordningen blir vedtatt, har Finansdepartementet bedt Finanstilsynet utrede behovet for endringer i norsk lovgivning innen 15. november 2024.