Et bærekraftig årsoppgjør
For mange selskaper er årsrapporten nå avlagt, og det er mitt inntrykk at både omfanget av bærekraftsrapporteringen og kvaliteten er økt. Etter hvert som rapporteringen modnes og kompetansenivået heves, øker også kvaliteten og kompleksiteten av diskusjoner og problemstillinger.
Styreleder i Revisorforeningen
Finansdepartementet fremmet den 15. mars forslag til nye lovregler om bærekraftsrapportering og vi er et skritt nærmere innføringen av CSRD og ESRS-ene i norsk lov. Lovforslaget sikrer at Norge er i rute til å nå EUs implementeringstidsfrist 7. juli 2024. Nå gjenstår stortingsbehandling og ikrafttredelse.
Det er nå under tolv måneder til første pulje selskaper skal rapportere etter Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og de nye standardene for bærekraftsrapportering (ESRS). En del er allerede kommet langt i alt fra intern organisering, etablering av policyer og retningslinjer til å forberede selve rapporteringen. Andre har en lang vei å gå.
Styrets ansvar for bærekraftsrapportering
Styrer og ledere i alle selskaper over en viss størrelse får nå et nytt stort ansvar ved at disse selskapene må rapportere på alt fra klimagassutslipp og energibruk til sosialt ansvar og virksomhetsstyring. Det gjelder ikke bare for egen virksomhet, men for hele verdikjeden. I mai arrangeres derfor Akademiet: Styrets ansvar for bærekraftsrapportering, hvor hovedtemaene blant annet vil være hvilke konsekvenser dette har for strategi, hvordan det kan påvirke prioritering av tid i styremøter, fordeling av roller og ansvar, risiko og risikooppfølging samt mulige konsekvenser for styret og revisjonskomiteen ved feil i rapporteringen.
Det vil nok ta mer enn ett år å få den nye rapporteringen på plass, og vi kommer til å stå overfor mange spennende, utfordrende og interessante faglige diskusjoner fremover.
Problemstillinger som må løses nå
Implementeringen av CSRD er krevende i alt fra å finne den beste måten å organisere ansvar og oppgaver på til å bygge kompetanse og til slutt å implementere standardene og bygge kompetanse. Det vil være krevende og omfattende vurderinger i fortolkninger av standardene og datakvalitet. En rapportering med kvalitet krever et stort fokus og betydelige ressurser, dette arbeidet må gjøres nå – det er for stor risiko å ha en prosess der arbeidet gjøres sent på året. Erfaringene så langt, både fra årets bærekraftsrapportering og fra CSRD-implementeringen så langt, er at det er komplekse problemstillinger på mange områder som skal løses – vi kan ikke vente med å løse disse. Som attestant eller rådgiver inn i disse prosessene må vi ta vår del av ansvaret for gode prosesser og en god tidslinje slik at vi ikke ender opp i vanskelige og kanskje noen ikke løsbare problemstillinger i første kvartal 2025.
Må forholde oss til risikoen med ny teknologi
Selskapene skal ikke bare forholde seg til stadig mer omfattende krav til bærekraftsrapportering. De skal også forholde seg til nye løsninger basert på kunstig intelligens. Det medfører nye risikoer, både knyttet til cyber, personopplysninger og kvaliteten i løsningene som lages. Selskapene må ha en tydelig strategi for hvordan de skal identifisere og håndtere risikoene som implementering av nye løsninger medfører. Min erfaring er at de fleste selskapene for øyeblikket er i en utforskende fase, hvor de er usikre på hvordan de skal benytte kunstig intelligens på en hensiktsmessig måte.
Styret i virksomhetene må også ha et forhold til disse risikoene, på tilsvarende måte som for øvrige risikoer i virksomheten. I de større foretakene vil viktige deler av dette normalt havne på bordet til revisjonsutvalget eller risikoutvalget. Her blir vår rolle som revisor viktig, hvor vi må bidra til at styrene vurderer de riktige temaene. Dette krever også at vi bygger vår egen forståelse for kunstig intelligens til å bidra med de riktige spørsmålene.
Første årsoppgjør for mange
Nå som vi skriver april, er årsoppgjøret overstått for mange og vi er godt i gang med 2024. For flere av våre kollegaer har årets årsoppgjør vært det første. Alle, både utenfor og i vår bransje, er kjent med årsoppgjøret. En tid mange forbinder med lange dager og mye jobb, det er det jo til en viss grad også, men jeg håper at alle har hatt et spennende årsoppgjør med godt samhold, mye læring og gode diskusjoner. For det er nettopp i denne tiden vi skaper de kollegiale relasjonene, må ta de krevende diskusjonene, hvor læringskurven er bratt. Som nyutdannet revisor er du med på å påvirke, du kommer inn med ny kunnskap og nytt engasjement, du tør å stille spørsmål og er nysgjerrig.
Fremtiden og fremtidens revisoryrke skaper vi aktivt sammen!