Det norske skattesystemet – hva kan bli bedre?
Denne artikkelen trekker frem visse skjevheter i skattesystemet, hva som bør gjøres, og, mer deprimerende, hva som sannsynligvis vil skje. For dem som er mindre interessert i skattepolitikk, men gjerne sparer noen skattekroner for seg og sine klienter, følger underveis noen skattetekniske råd.
Handelshøyskolen BI
Skjebnetallet 61,9 %
Av statsbudsjettet for 2024 fremgår nærmest et skjebnetall for Norge: 61,9 % (Meld. St. 1 2023-2024 s. 38). Det er offentlig sektors del av fastlandsøkonomien. Andre land det er naturlig å sammenligne oss med, demokratier med blandingsøkonomi, ligger skremmende langt under med 50 % på det høyeste. Med nær 12 prosentpoeng høyere (tilnærmet 24 prosent høyere) høyere skiller Norge seg klart ut.
Låser inn skatteskjerpelser
Tallet 61,9 % endrer en viktig premiss for norsk skattedebatt. Hittil har man nærmest krevd at skatteforslag skal medføre provenymessig nøytralitet: Enhver kan foreslå skattelettelser. Utfordringen har vært å balansere dette med skatteøkninger slik at offentlige skatteinntekter ikke reduseres. Synspunktet har den store svakhet at det nærmest låser inn skatteskjerpelser. Det blir en enveiskjøring der man ikke kan rygge. En ny innvending mot rettesnoren om provenymessig nøytralitet er nå at den offentlige delen av fastlandsøkonomien er blitt for stor.
Det er et sprik fra det offentliges andel på 61,9 % til skattenes andel av fastlandsøkonomien. De ligger i overkant av 40 %. Oljepengebruken forklarer eller finansierer spriket opp mot 61,9 %. Tallet 61,9 % er den mest håndfaste understrekning av at Norges oljeøkonomi kan romme en skjult forbannelse