Problemstillingen

Økt globalisering og økt mobilitet blant arbeidstakere fører til endring i hvor arbeidstakere opptjener sine pensjonsrettigheter. Det har også en skattemessig side ved at det oppstår spørsmål hvor den fremtidige pensjonen skal skattlegges. Når pensjoner opptjenes gjennom bidrag fra arbeidsgivere, oppstår også spørsmål om premieinnbetaling kan fradragsføres og om hvor premieinnbetalingen skal skattlegges. I tillegg oppstår det spørsmål om den fremtidige utbetalingen i det hele tatt utgjør skattepliktig pensjon etter norske regler.

Pensjonssystemene er landspesifikke både når det gjelder finansiering og skattlegging. Et felles trekk er at det er nasjonale pensjoner som er omgitt av skatteincitamenter i form av fradragsrett for pensjonspremie og tilhørende skattefritak, eksempelvis for arbeidsgivers premieinnbetaling. Et praktisk unntak fra det er likevel innføringen av skatteloven § 6-72 som er begrunnet i behovet for å gi fradragsrett for innbetalinger til EØS-baserte pensjonsordninger^{*Prop. 120 LS (2014-2015).}.

Pensjonssparing skjer typisk gjennom egen sparing eller premieinnbetalinger fra arbeidsgivere i tillegg til pensjonsopptjening gjennom folketrygden.

De siste årene har det oppstått flere saker knyttet til beskatning av utenlandske pensjonsordninger. Sakene kommer oftest opp ved at skattyter selv gjerne sitter med en utenlandsk (pensjons-)kapital som ikke er oppgitt til norske skattemyndigheter. Skattyter er ofte usikker på den skattemessige behandlingen i Norge og ber om veiledning fra norske skattemyndigheter, eventuelt at skattyter selv ber om frivillig retting. Sakene ender uansett opp som saker med endring av tidligere års skattefastsettinger. Ofte som endring av formuesbeskatningen, men også som endring av tidligere års inntektsfastsettinger av utbetaling fra pensjonsordningen eller avkastning på kapitalen.

Sakene kan være kompliserte ved at det er uklart hvordan den utenlandske kapitalen skal klassifiseres for norske skatteformål. Selv om skattyters formål har vært pensjonssparing, ser vi av vedtak fra skattekontorene at ordninger ikke klassifiseres som pensjon, men at skattelegging skjer basert på hva kapitalen er bundet opp i, for eksempel som renteavkastning eller utbytte.

Når det gjelder offentlige pensjonsordninger, følger opptjeningen av alderspensjonsrettigheter nasjonale regler for dette. I Norge er det bl.a. et vilkår at man er medlem i norsk folketrygd i opptjeningsperioden. Andre land kan ha lignende regler. Økt globalisering vil også påvirke opptjening av slike utenlandske offentlige pensjonsordninger. Fremtidens pensjonister kan derfor oppleve å få pensjoner dels utbetalt fra norsk arbeidsgiverfinansiert pensjonsordning, utenlandsk arbeidsgiverfinansiert pensjonsordning, norsk folketrygd og utenlandske offentlige pensjonsordning. Situasjonen krever kunnskap om innholdet i de ulike utenlandske ordningene, for eksempel når starter utbetalingen, hvor lenge løper den og med hvilke beløp, samt kunnskap om skattereglene. De pensjonsrettslige spørsmålene holdes utenfor denne fremstillingen.