Kontantstrømskatt for konsesjonspliktige anlegg

Vedtaket bygger på grunnrenteskattereglene for vannkraft, med enkelte tilpasninger. Grunnrenteskatten utformes dermed som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader. For en nærmere beskrivelse av det opprinnelige lovforslaget – se vår artikkel i Revisjon og Regnskap 8-2022.

Grunnrenteskatten omfatter landbaserte vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner, eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Dette tilsvarer dagens grense for konsesjonsplikt etter energilovforskriften § 3-1.

Skattesats på 25 prosent

Effektiv skattesats er satt til 25 prosent, mot 40 prosent i det opprinnelige forslaget. Selskapsskatten beregnes før grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, og grunnrenterelatert selskapsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten. Den formelle grunnrenteskattesatsen er derfor satt til 32,1 prosent (32,1 pst. * (1-0,22) = 25 pst).

Effektiv grunnrenteskatt vil være lavere enn hhv. vannkraft på 45 prosent og petroleum på 56 prosent. Effektiv grunnrenteskatt på havbruk er 25 prosent.

Inntektsberegning

Salgsinntektene skal som hovedregel verdsettes til spotmarkedspris. Det innføres likevel et unntak fra hovedregelen for fysiske kraftavtaler inngått før 28. september 2022. Det foreslås også midlertidig unntak for standard fastprisavtaler (tilsvarende unntaket for vannkraft) i tillegg til langsiktige, fysiske kraftavtaler for nye prosjekter som inngås i årene 2024–2030.

Avskrivninger av historiske investeringer

Det innføres en oppjusteringsfaktor på 1,4 på historiske investeringer/driftsmidler. Som historiske investeringer anses investeringer gjennomført før 1. januar 2022. Det innebærer at eksisterende kraftverk får inngangsverdien på driftsmidler oppjustert med 40 prosent med virkning for grunnrenteskatten. Inngangsverdien skal likevel ikke være høyere enn 85 prosent av historisk kostnad for investeringene.

Videre skal den oppjusterte inngangsverdien på historiske driftsmidler avskrives lineært mot grunnrenteskatten over fem år. Dette er i motsetning til det justerte lovforslaget hvor historiske investeringer skulle saldoavskrives etter ordinære saldoavskrivningsregler (typisk med en sats på fire prosent). Det skal i tillegg gis fradrag for en venterente, basert på risikofri rente som kompensasjon for nåverditapet.

For ordinær selskapsskatt vil avskrivninger fortsette som tidligere, etter alminnelige avskrivningsregler.

Negativ grunnrenteinntekt

Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og kommer til fradrag i fremtidig positiv grunnrenteinntekt for det enkelte vindkraftanlegg. Det gjelder dermed ingen utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt. Ved opphør av virksomheten vil skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetales.

Det er vedtatt at nye vindkraftanlegg på land skal få utbetalt skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten når anlegget blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt. Dette er en endring i forhold til regjeringens reviderte forslag. Det er ikke avklart om en slik utbetalingsordning vil innebære konflikt med statsstøtteforbudet i EØS-avtalen, og endringen forutsetter derfor godkjenning fra ESA.

Høyprisbidraget er avviklet fra 1. oktober 2023

Det ble innført et høyprisbidrag på 23 prosent av kraftpris som oversteg 70 øre pr. kWh, i tillegg til annen skatt, som skulle gis virkning for både vind- og vannkraft fra 28. september 2022. Regjeringen foreslo å avvikle høyprisbidraget fra 1. oktober 2023, og Stortinget har vedtatt avvikling i tråd med forslaget. Ettersom grunnrenteskatt på vindkraft ble utsatt, ble det dermed aldri aktuelt for vindkraft.

Produksjonsavgiften økes i stedet for naturressursskatt

Produksjonsavgiften som ble innført 1. juli 2022 økes til 2,3 øre/kWh. Dette skal sikre stabile inntekter til kommunene. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt.

Naturressursskatten som ble foreslått i høringsnotatet, blir derimot ikke innført.

Ordinær selskapsskatt kommer i tillegg til grunnrenteskatten

Grunnrenteskatt er en skatt som kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt på 22 prosent. Bedrifter som kommer inn under det nye regimet med grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, må derfor forholde seg til to skatteregimer.

Eiendomsskatt

Kommunene kan i tillegg til ovennevnte skattearter skrive ut eiendomsskatt for vindkraftanlegg. Eiendomsskatten kommer til fradrag i grunnrenteskatten.

Avsetning til lokale formål

Det legges i lovproposisjonen opp til at vindkraftproduksjon bør komme interesser som berøres negativt av vindkraftutbygging, til gode. Regjeringen foreslår at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Det er uttalt at det er behov for å utrede ordningen nærmere, blant annet må det vurderes hvilke konkrete formål som skal tilgodeses og hvordan midlene skal fordeles. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag og detaljerte bestemmelser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.

Oppsummering

Det er å håpe at ettersom endringene er basert på et bredt forlik i stortinget, så vil reglene ikke bli endret med det første. Næringen trenger forutsigbare rammevilkår for at det skal være aktuelt å foreta investeringer.