Standardenes rettslige stilling

Hovedinntrykket til arbeidsgruppen er at systemet med regnskapsstandarder fastsatt av Norsk RegnskapsStiftelse har fungert godt (før arbeidet stoppet opp på grunn av manglende finansiering). Arbeidsgruppen ser ikke behov for at regnskapsstandarder gis et eksplisitt hjemmelsgrunnlag, men vil se det som en fordel om Finansdepartementet klargjør sitt syn på regnskaps- og bokføringsstandarder i lovforarbeider, rundskriv eller liknende. Dette kan for eksempel være ved å slå fast at fastsatte standarder representerer god regnskapsskikk.

Organisering av regnskapsstandardsetteren

Arbeidsgruppen er opptatt av at standardsetteren bør ha et standardsettende styre med bred representasjon. Det foreslås to fagorganer som utarbeider henholdsvis regnskapsstandarder og bokføringsstandarder og et fagorgan som driver internasjonalt rettet virksomhet på regnskapsområdet. Dersom det er behov for standardsetting for bærekraftsrapportering, bør standardsetterens aktiviteter utvides med dette, med et eget fagorgan for bærekraftsrapportering.

Staten bør være representert i det standardsettende styret og fagorganene, men standardsetteren må være uavhengig av staten. Arbeidsgruppen mener det er avgjørende for legitimiteten at sammensetningen i styret og fagorganer er slik at ingen bransje eller interessegruppe har bestemmende innflytelse. Standardsetteren må legge til rette for åpenhet og for aktiv medvirkning i utvikling av standarder og strategi for standardsetting. Arbeidsgruppen mener at denne organiseringen kan ivaretas av Norsk RegnskapsStiftelse eller en annen privat innretning som erstatter Norsk RegnskapsStiftelse.

Finansiering

Standardsetteren bør etter arbeidsgruppens syn finansieres ved en kombinasjon av statlig og privat finansiering. En kombinasjon anses å være det som gjør standardsetteren best i stand til å ivareta aktivitetene som standardsetteren skal og bør ivareta for å yte sitt bidrag til et velfungerende næringsliv til best mulig nytte for samfunnet. Det statlige bidraget er viktig for å gi standardsetteren økonomiske rammer som muliggjør regelverksutvikling, gi privat sektor insentiver til å bidra med ressurser for å sikre praksisnære og formålstjenlige standarder tilpasset næringslivets behov, og bidra til at standardsetteren oppfattes som mer uavhengig enn om finansieringen enten er helt privat eller helt statlig.

Internasjonalt samarbeid

Arbeidsgruppen mener standardsetteren bør ivareta en koordinerende rolle for norsk samarbeid med og innflytelse på internasjonale organer som IASB og EFRAG, og at samarbeidet bør styrkes gjennom finansielle bidrag. Staten har allerede forpliktet seg til å bidra i et EU-program som i hovedsak støtter EFRAG og IASB, og arbeidsgruppen mener på den bakgrunn at standardsetterens internasjonale arbeid bør finansieres av privat sektor.

Departementets høringsbrev

Departementet understreker i høringsbrevet at anbefalingene som fremlegges i utredningen er arbeidsgruppens anbefalinger, og at departementet vil gjøre egne vurderinger basert også på innspill i høringsrunden. Departementet ber om eventuelle innspill til både arbeidsgruppens forslag i utredningen, samt eventuelt også andre forslag. Vedrørende spørsmålet om hvordan standardsettingen skal finansieres, bemerker departementet at arbeidsgruppens forslag om privat finansiering med utlikningsordning administrert av Brønnøysundregistrene trolig ikke vil velges, men departementet ber likevel relevante høringsinstanser knytte merknader til alternativet.

Avsluttende kommentar

Den opparbeidede kapitalen i Norsk RegnskapsStiftelse er stort sett brukt opp. Det er derfor behov for en avklaring av spørsmålene om organisering og finansiering. Mange i regnskapsmiljøet er bekymret for den manglende fremdriften i standardsettingsarbeidet, og Finansdepartementets videre oppfølging av hvordan arbeidet med regnskapsstandarder kan organiseres og finansieres er av avgjørende betydning.

Det er viktig å få på plass et velfungerende organ for regnskapsstandardsetting i Norge. Arbeidsgruppen har kommet med sine anbefalinger for hvordan dette kan løses som nå er sendt på høring. Det vil kunne være andre måter å løse dette på også, og dette vil vi og andre se nærmere på i prosessen for å gi høringssvar. Regnskapsstandardene står sentralt når revisor skal uttale seg om årsregnskapet etter revisors mening gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. Som forening for revisorene er det viktig for oss at regnskapsstandardsettingen ivaretas på best mulig måte, også i fremtiden.