Den generelle ansvarsbestemmelsen

Aksjelovene § 17-1 er aksjelovens generelle ansvarsbestemmelse. Av bestemmelsen fremgår ansvarssubjektene, der blant annet styremedlemmer kan bli holdt erstatningsansvarlige overfor aksjonærer, kreditorer, kontraktspartnere og offentlige myndigheter om de har handlet uaktsomt eller i strid med loven. Ved brudd på en av ansvarssubjektets plikter er det presumsjon for culpa (skyld).^{*HR-2016-1440-A avsnitt 41, se også HR-2020-1947-A avsnitt 74.}

Objektiv og subjektiv skyldvurdering

Culpavurderingen har en objektiv og en subjektiv side: Det må foreligge brudd på en plikt og i den forbindelse må det ha vært utvist uaktsomhet.^{*Normann, Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper (1994), s. 187.} Culpavurderingens objektive side tar utgangspunkt i ansvarssubjektets plikter, som overordnet plikter å bidra til at aksjelovene med tilhørende prinsipper, selskapets vedtekter og annen lovgivning overholdes.^{*Ot.prp. nr. 55 (2005–2006), s. 167.}

Det er noen plikter som er skjønnsmessige, som for eksempel plikten etter aksjelovene § 3-5 (handleplikt ved tap av egenkapital).^{*Høyesterett påpeker i HR-2016-1440-A at det skal spesielle omstendigheter til for at styrets vurdering skal overprøves.} Selv om styret har det overordnede forvalteransvaret etter aksjelovene § 6-12, er likevel ikke enhver uheldig disposisjon et pliktbrudd.^{*Se bl.a. Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (2016), s. 648: «enhver feilvurdering eller kritikkverdig opptreden er erstatningsrettslig uforsvarlig».,*Margrethe Buskerud Christophersen. «Karnov Lovkommentar til aksjeloven» § 17-1, note 2. Lovdata Pro (2022) hentet 21.8.2023.}Unnskyldningsgrunner kan frita for ansvar til tross for presumsjon om uaktsomhet: Ansvarssubjektene vurderes ut fra sin faktiske kunnskap og kunnskap de burde ha hatt.^{*Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (2016), s. 649.} Det er ikke ansvarsbefriende om styremedlemmet mangler kompetanse til å skjøtte styrevervet.^{*Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (2016), s. 650.*Margrethe Buskerud Christophersen. «Karnov Lovkommentar til aksjeloven» § 17-1, note 2. Lovdata Pro (2022) hentet 21.8.2023.}

Tapet er normalt et formuestap der selskapets økonomiske stilling er svekket. Alminnelige regler gjelder ved krav til erstatningsrettslig vernet interesse, adekvat årsakssammenheng og økonomisk tap.^{*Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) s. 114 og Aarbakke mfl. note 1.10 med henvisning til Rt 2011 s. 562} Siden ansvarssubjektene har påtatt seg særlige plikter overfor selskapet, vil selskapets interesse normalt være erstatningsrettslig vernet. Det kan stille seg annerledes for mer avledede interesser som kreditorer og aksjeeiere.^{*Margrethe Buskerud Christophersen. «Karnov Lovkommentar til aksjeloven» § 17-1, note 2. Lovdata Pro (2022) hentet 21.8.2023.}

Erstatningsansvaret for styrets medlemmer er personlig, og det må som et utgangspunkt vurderes særskilt om det enkelte styremedlem har utvist uaktsomhet. Uaktsomhetskravets objektive element innebærer at det må vurderes om styremedlemmet har brutt en plikt. Aksjeloven inneholder ingen bestemmelser som pålegger styremedlemmet plikter direkte; bestemmelsene retter seg mot styret som organ.^{*Se for eksempel aksjelovene §§ 6-12 og 6-13 om styrets overordnede forvalter- og tilsynsansvar, aksjelovene § 3-5 om styrets handleplikt og plikt til å håndtere omsetningsbegrensninger i kapittel 4.} Likevel retter pliktene seg indirekte mot styrets medlemmer; når de påtar seg styrevervet oppstår en ulovfestet lojalitetsplikt om å ivareta selskapets interesser, som for eksempel å sørge for at styret oppfyller sine plikter etter lov og vedtekter^{*Andenæs, Aksjeselskap og allmennaksjeselskap (2016) s. 648.} (taushetsplikten er et utslag av lojalitetsplikten.)^{*Se analyse hos Gudmund Knudsen, «Styremedlemmers taushetsplikt», Lov og Rett, 2015, s. 363–380.} Brudd på lojalitetsplikten kan medføre erstatningsansvar.^{*Se Normann Aarum, Kristin, Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskaper, Oslo: Gyldendal, 1994 s. 350 og Jessica Östberg, Styrelseledamöters lojalitetsplikt, Jure, s. 446–447.}

Generelle lovfestede plikter

Styrets forvaltningsansvar gir styret en kontinuerlig plikt til å sørge for at selskapets egenkapital og likviditet «til enhver tid» er «forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».^{*Jf. aksjelovene § 3-4, se også asl. § 3-5 om handleplikt ved tap av forsvarlig egenkapital.} Reglene om forsvarlig egenkapital kommer i tillegg til styrets plikt om å holde seg orientert om selskapets økonomi.^{*Jf. aksjelovene § 6-12 tredje ledd og styrets opplysningsplikt i årsberetningen, jf. rskl. § 3-3., *Perland, Styreansvar etter de nye aksjelovene – har ansvaret blitt skjerpet? Tidsskrift for forretningsjuss, vol. 5 utg. 2 1999, s. 137.} Forsvarlighetsprinsippet etter aksjelovene § 3-4 er en skjønnspreget, rettslig standard, jf. forarbeidene. Det betyr i praksis en konkret vurdering i det enkelte selskap,^{*Ot.prp. nr. 23 (1996-97) s. 51 og Perland, Styreansvar etter de nye aksjelovene – har ansvaret blitt skjerpet? Tidsskrift for forretningsjuss, vol. 5 utg. 2 1999, s. 137.} og om virksomheten går dårlig, kan det tilsi at styret bør holde seg ekstra godt orientert om drift og følge daglig leder tett opp.^{*Rt. 2003 s. 696 avsnitt 60.}

Styret skal også føre tilsyn med daglig leder og virksomheten for øvrig,^{*Jf. aksjelovene §§ 6-12 og 6-13., *Styrets tilsyn med daglig leder må ses i sammenheng med daglig leders ansvarsområde etter asl. §§ 6-14, 6-15.} hvilket betyr at styret fungerer som et kontrollorgan og at selskapets totale kontrollfunksjon fungerer tilfredsstillende.^{*Perland, Styreansvar etter de nye aksjelovene – har ansvaret blitt skjerpet? Tidsskrift for forretningsjuss, vol. 5 utg. 2 1999, s. 142.} Styret overholder plikten med gode kontrollrutiner i selskapet for å beskytte det mot blant annet misligheter.

Styrets tilsynsplikt er også å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling.^{*Jf. aksjelovene § 6-12 tredje ledd.} Styret har en selvstendig aktivitetsplikt i slike tilfeller, og det er ikke tilstrekkelig å avvente informasjon fra administrasjonen.^{*Ot.prp. nr. 23 (1996-1997), s. 137, Aarbakke (2012), s. 401 og Perland (1999), s. 143.} Virksomhetens størrelse og selskapets økonomiske situasjon sier noe om omfanget av styrets plikt.^{*Ot.prp. nr. 23 (1996-1997), s. 137 og Perland (1999), s. 143.} 

Styret plikter også å fremskaffe og fremsette informasjon.^{*Jf. aksjelovene § 5-15 og rskl. §§ 3-1 flg.,*Perland, Styreansvar etter de nye aksjelovene – har ansvaret blitt skjerpet? Tidsskrift for forretningsjuss, vol. 5 utg. 2 1999, s. 145.} Plikten til å innhente informasjon følger av styrets alminnelige forvaltningsansvar og tilsynsplikt, der styret blant annet må innhente informasjon fra daglig leder og administrasjonen. Informasjonsplikten pålegger styret å sende ut årsregnskap mv. og svare på spørsmål fra aksjonærene, samt fremlegge informasjon av betydning for generalforsamlingens beslutninger på forespørsel fra aksjonærene.^{*Jf. rskl. § 3-1 flg., aksjelovene §§ 5-5, 5-11 og 5-15.}

Individuelle plikter

Det enkelte styremedlem har en alminnelig lojalitetsplikt overfor selskapet,^{*Slik det fremgår av Høyesterettsavgjørelsen HR-2020-1947-A der førstvoterende (flertall) uttalte det som «klart at loven må suppleres med en ulovfestet lojalitetsplikt».} som er en generell plikt til å fremme selskapets interesse. Aksjelovene regulerer ulike typer interessekonflikter, og kan dermed bidra til å redusere muligheten for myndighetsmisbruk og styreansvar.^{*Se blant annet bestemmelsene om inhabilitet, godtgjørelse fra andre enn selskapet, gaver og kreditt og sikkerhetsstillelse, jf. henholdsvis asl. §§ 6-27, 6-17, 8-6 og 8-9.} Styremedlemmer må la forretningsmuligheter gå til selskapet og avstå fra å utnytte slike til personlig vinning (taushetsplikt og forbud mot illojal konkurranse), samt forbudet mot myndighetsmisbruk.^{*Jf. aksjelovene § 6-28.} Styreleder har også egne plikter og skal «sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret».^{*Jf. aksjelovene § 6-20 første ledd.}

Styret kan likevel ikke holdes erstatningsansvarlig for alle handlinger og unnlatelser som er forvaltning av selskapet, selv om styret er virksomhetens øverste forvaltningsorgan. Spesielt i selskaper av en viss størrelse, overlater styret driften av selskapet til ansatte. Dersom styret sørger for god organisering av virksomheten, forsvarlige ansettelser og tilstrekkelige rapporteringsrutiner, vil ikke styrets medlemmer nødvendigvis kunne holdes erstatningsansvarlig fordi ansatte gjør feil. Likevel er all virksomhet forbundet med en viss risiko, og enhver feilvurdering fra ledelsen er ikke ansvarsbetingende. Ledelsen ivaretar dessuten ulike interesser og må derfor ha et visst strategisk handlingsrom, se punktet om Rapportering nedenfor.^{*Margrethe Buskerud Christophersen. «Karnov Lovkommentar til aksjeloven» § 17-1, note 2. Lovdata Pro (2022) hentet 21.8.2023.}

Det er verdt å merke seg at i publikasjonen Styreansvar i praksis, fant forfatter Dahlum at ved siden av aksjeloven § 17-1, er det forvaltnings- og tilsynsplikten i aksjeloven §§ 6-12 og 6-13, som diskuteres i flest domsavgjørelser om styreansvar.^{*Dahlum, Styreansvar i praksis (2021), s. 36.}

Rettspraksis

Det er få rettsavgjørelser relatert til styrets strategiarbeid; strategi nevnes hovedsakelig som et moment i vurderingen om ansvar, gjerne i relasjon til styrets forvaltnings- og tilsynsplikt. Lagmannsrettsavgjørelsen LB-2008-120826 omhandlet styrets ansvar i forbindelse med forvaltnings- og tilsynsplikten. Spørsmålet gjaldt et erstatningskrav etter aksjeloven § 17-1 i forbindelse med selskapets konkursbo mot tidligere styreleder for manglende kontroll og tilsyn med selskapets disposisjoner. Selskapet drev forsikringsagenturvirksomhet, og porteføljen dekket verdier for ca. 22 milliarder kroner. For den alt vesentlige delen av porteføljen forelå det ikke gyldige bakenforliggende avtaler med forsikringsselskapet. Styreleder ble ansett erstatningsansvarlig for et tap i størrelsesorden MNOK 24, og ansvaret ble lempet til MNOK 9. Anken til lagmannsretten ble forkastet. I avgjørelsen heter det bl.a. at det ble

«[…] avholdt styremøter i X 15.01.2004 og 23.04.2004. Neste styremøte ble deretter avholdt 20.11.2005. A hadde da fratrådt som styreleder, og forsikringsvirksomheten i selskapet var stanset. Under bevisførselen fremkom det ikke forhold som i særlig grad styrker As forklaring om at han oppfylte sine tilsyns/kontrollplikter som styreleder ved den uformelle muntlige kontakten han hadde med daglig leder. Lagmannsretten ser imidlertid ikke bort fra at A diskuterte strategiske spørsmål og markedssituasjonen med daglig leder i startfasen, men det er lagmannsrettens inntrykk at A etter hvert ble helt passiv som styreleder. Det følger av aksjeloven § 6-12 første ledd at det også er styrets oppgave å påse at virksomheten videreutvikles etter oppstart.»

Avgjørelsen illustrerer flere av styrets konkrete plikter når det gjelder forvaltnings- og tilsynsplikten. Videre viser LB-2008-120826 at selv om forvaltnings- og tilsynsplikten stiller ulike styrekrav, følger begge plikter av styrets ansvar som selskapets øverste forvaltningsorgan, der domstolene ofte vurderer disse i sammenheng.^{*Dahlum, Styreansvar i praksis (2021), s. 39.} I dette tilfellet er strategi en del av sakskomplekset, og i dette tilfellet burde styreleder – for å redusere sin risiko for ansvar – etablert rapporteringsrutiner for daglig leder, samarbeidet med selskapets økonomiavdeling og brukt revisor aktivt for å forstå regnskapene og selskapets utvikling. I tillegg burde styret hatt et system for dokumentasjon av styrets (og selskapets) vurderinger og handlinger, som for eksempel protokoller og referater fra styremøter. Avgjørelsen har overføringsverdi til styrets ansvar for bærekraft og ESG, der styret bør etablere rapporteringsrutiner og samarbeide med virksomhetens ansatte for korrekt rapportering, samt sikre at vurderinger og arbeidet styret gjør, dokumenteres skriftlig.

Nye regler om bærekraft

Etter hvert som nye regler for bærekraft iverksettes i EU, Norge og verden ellers, kan styret – for å unngå erstatningsansvar – integrere bærekraft i styrets kontrollrutiner og styring med virksomheten slik at selskapet tar hensyn til bærekraft i beslutninger og strategier. For å hindre erstatningsansvar bør styret opparbeide god kompetanse om bærekraftreglene, og rapportere om virksomhetens økonomiske bærekrafttiltak som blant annet klimagassutslipp, avfallshåndtering og bruk av ressurser som vann og energi, sosial bærekraft, menneskerettigheter, mangfold og inkludering, stakeholder management, og dialog med interessenter som kunder, leverandører, ansatte og lokalsamfunn og integrere bærekraft i finansiell rapportering.

Rettspraksis

Hvitvaskingsloven

Hvitvaskingsloven stiller krav til styrets involvering og oppfølging av antihvitvaskingsarbeid hos rapporteringspliktige. I hvitvaskingslovens forarbeider fremgår det at øverste ledelse skal godkjenne rutiner og utpeke nøkkelkompetanse.^{*Til hvitvaskingsloven § 8.} Videre har virksomheten ansvar for å etablere internkontroll slik at loven etterleves,^{*Se hvitvaskingsloven § 35.} der ansvaret er lagt til styret. Dersom hvitvaskingsloven overtres, har Finanstilsynet myndighet til å ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, også til styremedlemmer.^{*Hvitvaskingsloven § 49.}

Styringsmodellen

Styrets tilsynsansvar er å overvåke styringsmodellen, og effektiv funksjon av virksomhetsstyringen og internkontrollen. Ettersom reguleringen blir mer omfattende, kan brudd på disse gi blant annet høye overtredelsesgebyr fra Finanstilsynet. En velfungerende internkontroll gjør virksomheten bedre i stand til å redusere økonomiske tap, omdømmetap, hvitvasking av penger, grønnvasking av aktiviteter, og korrekt håndtering av personvernreglene.^{* PWC, Styreboken (2023) (utgave 15), s. 72. Utgiver: www.pwc.no/no/publikasjoner/styreportalen/styreboken/styreboken-2023-oppdatert-04-juli.pdf}

Styret skal påse at selskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende styring og kontroll. Kravet gjelder ikke bare børsnoterte foretak og selskap av allmenn interesse, men for aksjeselskap generelt. Styremedlemmene bidrar til at styret sørger for etablering og overvåking av de sentrale områdene.^{* PWC, Styreboken (2023) (utgave 15), s. 73. Utgiver: www.pwc.no/no/publikasjoner/styreportalen/styreboken/styreboken-2023-oppdatert-04-juli.pdf} Styret bør derfor årlig gjennomgå selskapets viktigste risikoområder og den interne kontrollen som adresserer identifiserte risikoene. Det kan være smart om styret utarbeider en huskeliste med kontrollspørsmål som ivaretar styrets ansvar for risikostyring og internkontroll.^{* PWC, Styreboken (2023) (utgave 15), s. 74. Utgiver: www.pwc.no/no/publikasjoner/styreportalen/styreboken/styreboken-2023-oppdatert-04-juli.pdf}

Rettspraksis

Finansiell og ikke-finansiell informasjon

Selskapene skal rapportere om finansiell og ikke-finansiell informasjon som for eksempel arbeid med å redusere klimagasser, ivareta menneskeretter og sosiale forhold. Målet med EUs Green Deal er et karbonnøytralt Europa innen 2050. Målet skal nås med blant annet taksonomien som klassifiserer bærekraftig og ikke-bærekraftig aktivitet, og EUs bærekraftdirektiv med krav til rapportering av bærekraftsinformasjon (CSRD).^{*PWC, Styreboken (2023) (utgave 15), s. 85. Utgiver: www.pwc.no/no/publikasjoner/styreportalen/styreboken/styreboken-2023-oppdatert-04-juli.pdf}

God bærekraftsrapportering for virksomheten innebærer å informere om virksomhetsstyring, strategi og vesentlighetsvurdering om bærekraft. Også bærekraftrelaterte retningslinjer, mål, ressursbruk, tiltak og handlingsplaner er viktig informasjon. Virksomheten bør måle og rapportere selskapets prestasjoner over tid, og informasjonen bør ta utgangspunkt i risiko og vesentlighet samt være etterprøvbar. Det bør være mulig å se sammenhengen mellom strategi, mål, risiko og de oppnådde finansielle og ikke-finansielle resultater.^{* PWC, Styreboken (2023) (utgave 15), s. 86. Utgiver: www.pwc.no/no/publikasjoner/styreportalen/styreboken/styreboken-2023-oppdatert-04-juli.pdf}

Investorer ønsker informasjon

Med dette bakteppet ønsker investorer mest mulig informasjon om hvordan bærekraft påvirker selskapets strategi, og informasjon om kostnader i tilknytning til bærekraftmålene som for eksempel mål om redusert klimagassutslipp. Attestasjon er viktig for å hindre grønnvasking, og vil også øke tilliten til rapportering av informasjonen. Økt regulering i forbindelse med bærekraftrapportering, som blant annet EUs reguleringer og utvikling av globale standarder på bærekraftsområdet bidrar til dette. Kommende bærekraftregulering vil også ha betydning for virksomheter som ikke omfattes av reguleringen; ikke-regulerte virksomheter treffes indirekte som følge av regulerte virksomheter sine verdikjeder.^{* PWC, Styreboken (2023) (utgave 15), s. 85. Utgiver: www.pwc.no/no/publikasjoner/styreportalen/styreboken/styreboken-2023-oppdatert-04-juli.pdf}

Nye rapporteringsregler

Det er flere rammeverk^{*Som for eksempel GRI, TCFD, Greenhouse Gas Protocol (GHG-protocol) og Science Based Targets Initiative (SBTI). GRI (Greenhouse Gas Protocol) er et globalt standardisert rammeverk for å måle og håndtere utslipp av klimagasser fra private og offentlige sektorer, verdikjeder og tiltak for å begrense utslippene. GHG Protocol leverer kjente standarder for regnskapsføring av klimagassutslipp i verden. Science Based Targets Initiative (SBTi) er en global kampanje som hjelper bedrifter og organisasjoner med å sette vitenskapsbaserte mål for å redusere klimagassutslipp. Initiativet ble startet av bl.a. CDP (Carbon Disclosure Project), UN Global Compact, World Resources Institute og WWF. Målet med SBTi er å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C.} som blant annet danner grunnlaget for EUs bærekraftrapporteringsdirektiv CSRD. Det er noen virksomheter som skal benytte CSRD ved rapportering om bærekraft. Begrunnelsen for de nye reglene er den økende etterspørselen etter bærekraftsinformasjon.^{*NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering, s. 8.} Økt etterspørsel etter bærekraftsinformasjon skyldes både endret risiko og økt bevissthet om de mulige finansielle konsekvensene av risikoene. I tillegg bidrar et økende omfang av «grønne» investeringsprodukter til den økte etterspørselen. Det er også økt etterspørsel fra andre samfunnsaktører, som for eksempel myndigheter, forbrukere og frivillige organisasjoner. Regelverket tilrettelegger for enhetlig og konsistent rapportering, og forventes å redusere antall enkelthenvendelser til foretakene. Rapporteringen vil også kunne bidra til økt bevissthet i foretakene om bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter, og gjøre dem bedre i stand til å håndtere risikoene de er eksponert for.^{*NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering, s. 9.} I tillegg er det også innført rapporteringsplikter i regnskapsloven, aksjelovene, åpenhetsloven, likestillingsloven og lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon for å nevne noe. Det kommer også omfattende reguleringer fra EU de kommende årene.

Regnskapsdirektivet

Regnskapsdirektivet (2013/34/EU) er grunnlaget for EUs regulering om rapportering. Endringsdirektivet for ikke-finansiell rapportering (2014/95/EU) Non-Financial Reporting Directive (NFRD) definerer den ikke-finansielle rapporteringen (enn så lenge). EU-kommisjonen vedtok i november 2022 et nytt endringsdirektiv for bærekraftsrapportering (2022/2464) Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som er ventet å gjelde i Norge i løpet av regnskapsåret 2024, se NOU 2023:5 Bærekraftsrapportering for gjennomføring av CSRD i norsk rett.^{*Akselberg, Riise, Kirkeby, Kravene innen bærekraftrapportering i Norge, Revisjon og regnskap, nr. 4 2023, s. 42.}

Regnskapsloven

I regnskapsloven angir §§ 3-3a, 3-3b og 3-3c dagens regler. Regnskapsloven 3-3a angir regler for årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak. Paragraf 3-3a krever opplysninger om ikke-finansielle forhold, påvirkning på ytre miljø, finansiell risiko som er relevant for virksomheten og relevant omtale av ev. klimarisiko.^{*Gjelder særlig virksomheter i karbonintensive bransjer og utsatt for ekstremvær/kroniske værendringer. Virksomheten bør også omtale kredittrisiko, valutarisiko, likviditetsrisiko mv.} Regnskapsloven § 3-3b angir regler om redegjørelse om foretaksstyring.^{*Corporate governance report.} Reglene omfatter regnskapspliktige foretak med verdipapirer notert på regulert marked. Innholdet i § 3-3b er slik at foretak skal redegjøre for sine prinsipper og praksis knyttet til foretaksstyring, enten i årsberetningen eller i et separat dokument som årsberetningen viser til. Formålet med redegjørelsen er større åpenhet og økt fokus på god foretaksstyring.^{* PWC, Styreboken (2023) (utgave 15), s. 103. Utgiver: www.pwc.no/no/publikasjoner/styreportalen/styreboken/styreboken-2023-oppdatert-04-juli.pdf} I § 3-3c er det regler om redegjørelse om samfunnsansvar. Dette er den mest sentrale paragrafen, og omfatter store foretak som definert i regnskapsloven § 1-5.^{*Store foretak (i hovedsak børsnoterte foretak, allmennaksjeselskaper, banker, finansieringsforetak og morselskap i finanskonsern) har en lovfestet plikt til å rapportere om samfunnsansvar.} Innholdet i § 3-3c er slik at redegjørelsen for samfunnsansvar kan gis i årsberetning eller i annet offentlig tilgjengelig dokument som årsberetningen henviser til. Innholdet i § 3-3c ble noe modifisert etter gjennomføring av NFRD i Norge, men kravene er lite konkrete og tilfredsstiller ikke dagens behov for relevant, sammenlignbar og verifiserbar bærekraftrapportering. I regnskapsåret 2024 trer CSRD i kraft i EU, herunder også i Norge. CSRD utvider vilkårene i § 3-3c og flytter redegjørelsen om samfunnsansvar til årsberetningen. Det er også krav om revisorattestasjon, og krav om iXBRL-merking av bærekraftsinformasjonen.^{* PWC, Styreboken (2023) (utgave 15), s. 118. Utgiver: www.pwc.no/no/publikasjoner/styreportalen/styreboken/styreboken-2023-oppdatert-04-juli.pdf} I regnskapsloven § 3-3d angis gjeldende regler for regnskapspliktige med virksomhet som utvinningsindustri eller skogsdrift for ikke-beplantet skog. De plikter å utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger om sine betalinger til myndighetene.^{*PWC, Styreboken (2023) (utgave 15), s. 7104-105 Utgiver: www.pwc.no/no/publikasjoner/styreportalen/styreboken/styreboken-2023-oppdatert-04-juli.pdf}

Allmennaksjeloven

Allmennaksjeloven § 6-16 a og b^{*Allmennaksjelovens krav om lederlønnsrapportering, trådte i kraft 1.10.2021.} med forskrift krever rapportering om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer.^{*Ledende personer er den samme personkrets som i regnskapsloven § 7-31b om ytelser til ledende personer.} Lovkravene gjelder foretak med aksjer notert på et regulert marked (norske regulerte markedsplasser: Oslo Børs, Euronext Expand). Selskapene skal utarbeide^{*Akselberg, Riise, Kirkeby, Kravene innen bærekraftrapportering i Norge, Revisjon og regnskap, nr. 4 2023, s. 44.} retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer, og lederlønnsrapport med oversikt over lønn og annen godtgjørelse som omfattes av retningslinjene.^{*Akselberg, Riise, Kirkeby, Kravene innen bærekraftrapportering i Norge, Revisjon og regnskap, nr. 4 2023, s. 44.} Formålet er å fremme transparens, og gi aksjeeierne innflytelse og mulighet til å påvirke lederavlønningen. Rapporteringskravet er en krysning mellom sosial bærekraft og ansvarlig styring eller governance.^{*Akselberg, Riise, Kirkeby, Kravene innen bærekraftrapportering i Norge, Revisjon og regnskap, nr. 4 2023, s. 44.}

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven omfatter store foretak etter regnskapsloven § 1-5, og foretak som oppfyller minst to av følgende tre vilkår: (i) Salgsinntekter MNOK 70, (ii) balansesum MNOK 35 og/eller (iii) gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 50 årsverk. Morselskaper er omfattet dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper som en enhet. Formålet med åpenhetsloven er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskeretter og anstendige arbeidsforhold. Poenget er at grensekryssende leverandørkjeder under norske virksomheter som selger varer og tjenester i Norge kan ha utfordringer med menneskerettighetsbrudd. Åpenhetsloven oppstiller tre plikter, der følgende paragrafer er viktige: § 4 om aktsomhetsvurderinger, § 5 redegjørelse for aktsomhetsvurderinger og §§ 6-7 innsynsrett ved skriftlig henvendelse. Forbrukertilsynet er åpenhetslovens tilsynsorgan og veileder om denne på sine hjemmesider.

Likestillings- og diskrimineringsloven

Ifølge likestillings- og diskrimineringsloven §§ 26 og 26a har arbeidsgiver en aktivitets- og redegjørelsesplikt. Samtlige norske arbeidsgivere er pålagt en generell aktivitetsplikt. Likevel har visse virksomheter mer konkrete krav til aktivitetsplikten, der virksomheter skal følge en firestegs metode angitt i § 26 andre ledd, og en redegjørelsesplikt jf. § 26 a.

Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon

Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer gjennomfører to viktige EU-forordninger: offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen. Offentliggjøringsforordningen («Sustainable Finance Disclosure Regulation»/SFDR), regulerer hvordan bærekraftinformasjon skal gjøres tilgjengelig for sluttinvestorer. Taksonomiforordningen for bærekraftige økonomiske aktiviteter er et sentralt element i EUs handlingsplan for bærekraftig finans. Formålet med taksonomien er et felleseuropeisk klassifiseringssystem som skal bidra til en omforent og klar forståelse av bærekraftig økonomisk aktivitet. Taksonomiforordningen er det overordnede rammeverket for klassifiseringssystemet.^{*Akselberg, Riise, Kirkeby, Kravene innen bærekraftrapportering i Norge, Revisjon og regnskap, nr. 4 2023, s. 43.}

Aksjelovene

Forvaltnings- og tilsynsplikten er selvstendige plikter, og brudd på disse kan medføre personlig ansvar.^{*Jf. aksjelovene § 17-1.} Rettspraksis viser at disse pliktene ofte inngår som en del av et bredere ansvarsgrunnlag. Hovedsakelig skyldes det at forvaltnings- og tilsynsplikten skal sikre at styret har den nødvendige informasjonen for å forvalte virksomheten og overholde de øvrige handlingsnormene, samt verne de interessene som hører under styrets ansvarsområde. Det er både en aktivitetsplikt ved å holde kontinuerlig oversikt over selskapet, og en tilsynsplikt ved å sørge for at man mottar rapporteringen fra daglig leder og øvrige selskapsfunksjoner, og en kontrollplikt ved å kvalitetssikre den informasjonen man innhenter/mottar fra interne/eksterne kilder.^{*Dahlum, Styreansvar i praksis (2021), s. 38-39.}

Rettspraksis