Krav til gjenvinnbare produkter og standarder for gjenvunne materialer

Det er en barriere for økt sirkularitet i BAE-næringen at det i dag er få krav og tekniske standarder med hensyn til å øke graden av ombruk og materialgjenvinning. I en sirkulær økonomi må produkter designes og bygges på en måte som gjør produktet eller de ulike bestanddelene mulig å gjenvinne.

På EU-nivå er det igangsatt et arbeid for å øke bruken av standarder for å utvikle markeder for gjenvunne materialer. EU arbeider, for eksempel, med regelverk som skal gjøre det lettere å etablere tekniske standarder for byggevarer, gjennom foreslåtte endringer i byggevareforordningen.*EU-kommisjonens forslag av 30. mars 2022 til revidert forordning for byggevarer. Byggevareforordningen er innført i Norge gjennom byggevareforskriften.*Forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Endringer i forordningen vil dermed påvirke markedet i Norge og kunne gjøre det lettere å omsette brukte eller gjenvunne byggevarer i Norge.

Avfallshåndtering

Forurensningsloven oppstiller per dags dato få krav til en sirkulær behandling av avfall, som ombruk eller materialgjenvinning. Bygge- og riveavfall er heller ikke omfattet av de nye reglene for utsortering og materialgjenvinning i Avfallsforskriften (kap. 10a). TEK17 stiller krav til sortering av byggavfall (på byggeplassen), men ikke krav til at kildesortert/separat innsamlet byggavfall faktisk skal materialgjenvinnes. Dette kan både redusere tilbudet av gjenvunnet materiale og begrense insentivet til å sende avfall til gjenvinning eller ombruk.

Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven, slik som oppføringen av nye bygg, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven.*Plan- og bygningsloven § 29-8, jf. § 20-1. I den forbindelse, fastsetter blant annet TEK 17 krav om at det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall.*Forskrift 19. juni 2017 nr. 840 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) («TEK 17») § 12-12 første ledd. Likevel er det få konkrete krav til avfallshåndtering. Det fremgår videre av TEK 17 § 9-5 at det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

En anerkjent sertifisering for å vise etterlevelse av blant annet de overnevnte krav finner man i BREEAM,*https://bregroup.com/products/breeam/ som er en forkortelse for Building ­Research Establishment Environment Assessment Method. For å kunne kvalifisere til det høyeste sertifiseringsnivået kreves det blant annet at minst 90 % av avfallet målt i vekt sorteres og minst 75 % blir klargjort for ombruk eller materialgjenvinning.

Mulighetsrom og gode eksempler

Rapporten om sirkulærøkonomi peker på at aktørene i bransjen etterspør strengere regulatoriske krav, blant annet tilknyttet endringsdyktighet av bygg og bygningsmasse. Videre etterlyses det en liste med anbefalte krav til sirkularitet i BAE-næringen som strekker seg lenger enn dagens regelverk.

Som et eksempel på dette har regjeringen i Nederland bygd videre på EUs regelverksutforming. I Nederland er overgangen til en sirkulær økonomi understøttet av flere direktiver på nasjonalt nivå, blant annet:

• The Raw Material Agreement (Grondstoffenakkoord):Trådte i kraft i 2017 og fokuserer på økt ressurseffektivitet. Initiativet har oppmuntret til opprettelsen av fem planlagte sirkulære overganger som har blitt konkretisert gjennom Circular Economy Implementation Programme fra 2019.*The Circularity Gap Reporting Initiative (2022). The circularity gap report – Built environment, the Netherlands, s. 17.

• Circular Economy Implementation Programme: Programmet beslutter blant annet at Nederlands Central Government Real Estate og Rijkswaterstraat, underlagt det Nederlandske departement for infrastruktur og vannforsyning, skal være fullstendig sirkulære innen 2030.*The Circularity Gap Reporting Initiative (2022). The circularity gap report – Built environment, the Netherlands, s. 17. Programmet betinger også at alle nybygg etter 2018 skal være energinøytrale og at byggings- og rehabiliteringsprosjekter skal tilstrebe sekundær materialbruk der det er mulig.*The Circularity Gap Reporting Initiative (2022). The circularity gap report – Built environment, the Netherlands, s. 17.

Miljøhensyn i anskaffelsesregelverket

Anskaffelsesloven gir offentlige oppdragsgivere visse forpliktelser og muligheter til å fremme miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn. Videre oppstiller Anskaffelsesforskriften regler for hvordan offentlige oppdragsgivere kan stille krav til sirkulære løsninger i anskaffelsesprosessen, blant annet hvordan oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Det fremgår videre at når miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 %.* Anskaffelsesforskriften § 7-9.

Både nivå av vekting og om det bør eller skal vektes, er mye omdiskutert. Regjeringen har hatt et forslag på høring om å endre regelverket ved å innføre et krav om å stille miljøkrav og at disse skal vektes med minimum 30 %. Forslaget har fått blandede tilbakemeldinger i høringsrunden og er per i dag til behandling i departementet.

Barrierer

En barriere for økt sirkularitet ved anskaffelser av bygg- og anleggsarbeid er at kriterier som bruk av gjenvunnet materiale, høy gjenvinningsgrad for avfall eller andre miljøkrav gis for liten uttelling i konkurransen. Pris vektlegges ofte mer enn miljøhensyn. En omstilling til en sirkulær økonomi vil kreve investeringer fra entreprenører på kort sikt, noe de kan være villige til dersom det belønnes i anbudskonkurranser.

En konsekvens av at pris stadig trumfer sirkulære løsninger, er at aktører som ikke investerer i miljø, kan sette en lavere pris. Dette forsterker en lavere betalingsvillighet blant entreprenører til å investere i nye og sirkulære løsninger.

I rapporten om sirkulærøkonomi kommer det i tillegg frem at regjeringen ikke vil stille ytterligere krav til sirkularitet i sine anbudskonkurranser før bransjen er moden nok for det. På den andre siden er entreprenørene klare til å bli stilt krav til og ønsker en omstilling. Dette blir en flaskehals i BAE-næringen, da bransjen igjen ikke blir moden før de blir stilt krav til.

Offentlige anskaffelser som verktøy for overgangen til en sirkulær økonomi

Offentlige anskaffelser er et sentralt verktøy i overgangen til en sirkulær økonomi. Så hvordan kan verktøyet brukes til å løse opp i barrieren der pris trumfer sirkulære løsninger?

I et anskaffelsesfaglig perspektiv kan mye løses gjennom hvordan kravene settes. Ved å vektlegge sirkulære løsninger som et tildelingskriterium, fremfor et kvalifikasjonskrav eller et krav i en kravspesifikasjon, vil markedet få en viss fleksibilitet til å bestemme hvilke løsninger som tilbys. Et viktig poeng er å vekte slike kriterier nok til at det faktisk monner for entreprenørene til å tilby sirkulære løsninger (selv om det medfører høyere pris). Samtidig bør oppdragsgiverne passe på at kriteriet ikke vektes så tungt at det begrenser konkurransen i tilfeller hvor markedet for slike løsninger er umodent.

Eksempler på miljøkrav ved anskaffelse av bygg kan være bruk av gjenvunnet materiale hos produsent eller andel av avfallet som leveres til materialgjenvinning hos leverandør. Krav til eller vekting av slike elementer i konkurransen kan bidra til å øke etterspørselen etter ombruk, gjenvunnet materiale eller en mer sirkulær behandling av avfall.

Statens Vegvesens (SVV) asfaltkontrakter er et godt eksempel på å bruke anskaffelser som et verktøy i overgangen til en sirkulær økonomi. Tidligere brukte SVV pris som et tildelingskriterium, nå stiller de krav til klima og miljø. I flere av SVVs asfaltkontrakter var asfaltens levetid, CO₂-utslipp og pris avgjørende for hvilken entreprenør som vant tilbudet. Et av tiltakene de har innført er å gjenbruke gammel asfalt fremfor å lage ny. I løpet av de to siste årene har SVV redusert utslippene med nesten 25 % – en samlet reduksjon på ca. 11 750 000 kg CO₂-utslipp.*Statens Vegvesen. (08.07.2022). Norge er verdensledende på grønn asfalt.

Andre eksempler på miljøkrav ved anskaffelse av bygg kan være krav til å rehabilitere, dele og areal-effektivisere bygningsmasse fremfor å rive. Videre kan en undersøke muligheter for å leie eiendom og i leiekontrakten stille krav til energieffektivisering og bruk av lav- eller nullutslippsmaterialer som er gjenvinnbare. En kan også stille krav til null­utslipps- eller lavutslippsmaskiner på bygge- og anleggsplassen.*Direktorat for Økonomistyring. (17.03.2022). Kriterier for offentlige innkjøp – sirkulære bygg og anlegg.

Statsbygg og Entra startet i 2018 et prosjekt som skulle bli den første suksesshistorien i Norge hvor bærekonstruksjoner har blitt gjenbrukt. I prosjektet Kristian Augusts gate 13 (KA13) har bærekonstruksjoner fra regjeringskvartalet blitt gjenbrukt, og hulldekkelementer ble montert våren 2020. Bakgrunnen for dette er at bruk av betong, blant annet søyler, veggelementer og hulldekkelementer, står for en vesentlig andel av utslipp i bygg- og anleggssektoren. Ombruk i KA13-prosjektet har bidratt til redusert energi- og ressursbruk både ved at de slipper å produsere nye ressurser og ved at de unngår å bruke energi- og ressurser på å rive ned og resirkulere betongen.*Direktorat for Økonomistyring. (11.01.2023). Ombruk av byggematerialer hos Statsbygg og Entra.

Ved gjennomføring av sirkulære anskaffelser er det viktig at riktig kunnskap blir koblet på tidlig i prosessen for best mulig løsning. Markedet for sirkulære produkter er under stadig utvikling. Det er derfor viktig at man ikke stiller for konkrete krav til løsning, men åpner opp for markeds­dialog og vurderer eksempelvis innovative anskaffelser. Slik åpner man opp for at entreprenører kan komme med mulige miljøeffektive løsninger.

Utfordrende logistikk og opplevd manglende marked for omsetning av gjenbrukte byggematerialer

Et argument benyttet av politikere for å illustrere bransjens umodenhet, er mangelen på et felles nasjonalt system for salg av brukte byggevarer. Det har lenge vært utfordrende at det ikke finnes logistikk som legger til rette for sirkulære aktiviteter, på tross av bransjeaktørenes giv. Det er blant annet ressurs- og tidkrevende å flytte, lagre og hente ut gjenbrukte byggematerialer. Det kreves også høy kompetanse for å tilrettelegge for sambruk, rehabilitering og energi­oppgradering i bygg. I rapporten om sirkulærøkonomi blir blant annet ombruksplattformer og nettverk trukket frem som verktøy for å bidra til mer sirkularitet i BAE-næringen. Blant initiativene finner man både digitale ombruksplattformer og fysiske containere tiltenkt gjenbrukte byggematerialer. På tross av høy aktivitet innad i hvert oppstartsselskap og hyppig opprettelse av initiativer i mindre skala, nevnes det likevel at samhandlingen mellom disse kan utvikles ytterligere for å skape et mer helhetlig marked tilrettelagt for en sirkulær økonomi.

Ombruksplattformer

Selv om det er opprettet flere oppstartsbedrifter med fokus på sirkularitet i BAE-næringen, er behovet for skala og volum blitt fremmet – og med Statsbygg, Resirqel og Pådriv i spissen, har nylig Europas største ombrukssentral blitt lansert.

Ombrukssentralen, døpt «Ombygg», vil redusere utfordringene med logistikk for sirkularitet i BAE-næringen. Tidligere har lagring av brukte byggematerialer vært en vesentlig utfordring, da det ofte er et gap mellom tidspunktet materialer tas ut av et bygg til materialene brukes i et nytt bygg. Ombygg skal forenkle mellomlagringsprosessen og fungere som et utsalgssted. Ombrukssentralen viser også hvordan samarbeid mellom tunge bransjeaktører og mindre oppstartsbedrifter kan føre til verdifull innvirkning på sirkularitet i BAE-næringen. I dag kan man finne et bredt utvalg av materialer på deres digitale nettbutikk* Ombygg. (u.d.) Nettbutikk. og sentralen sørger for å gi nytt liv til blant annet belegningsstein, dører, vinduer, himlingsplater, servanter og fasadeplater.

Ombygg illustrerer effekten av fysiske lagerløsninger. Det finnes også digitale, innovative løsninger som legger til rette for økt sirkularitet i BAE-næringen. Innovasjon har gjort det mulig å ta i bruk felles virtuelle lagre i flere næringer, og felles lager for reservedeler og overskuddsmaterialer har i nyere tid blant annet blitt tatt i bruk på norsk sokkel med stor suksess og tilknyttede besparelser for aktører i olje- og gassnæringen.* Collabor8. (u.d.) Virtual Inventory. Felles virtuelle lagre har kommet for å bli også i BAE-næringen, blant annet illustrert gjennom Loopfronts teknologiplattform. Plattformen muliggjør blant annet kartlegging av tilgjengelige byggematerialer, gir en oversikt over alt tilgjengelig byggemateriale og inventar og tillater materialreservasjon.

Asker kommune kan trekkes frem som et godt eksempel på hvordan storskala sirkularitet kan se ut i forbindelse med byggeprosjekter og ved bruk av Loopfront. Da Røyken, Hurum og Asker skulle slå seg sammen til én felles Asker kommune i 2019, bestemte de seg for å satse på ombruk og redesign. Ved oppstart av prosjektet var målet til kommunen å kartlegge eksisterende møbelsortiment og i høyest mulig grad sørge for at disse ble gjenbrukt internt i kommunen. Ved å benytte Loopfront som verktøy kunne kommunen kartlegge hvilke møbler og materialer de hadde tilgjengelig fra de 25 involverte lokalene. De kunne videre planlegge hvor møblene og materialet skulle brukes og hvilke prosesser møblene potensielt måtte gjennom for å kunne gjenbrukes. Prosjektet resulterte blant annet i garderobevegger laget av gamle akustikkplater og klesoppheng laget av skrivebordslokk. Arbeidet med ombruk og redesign har resultert i en besparelse på 16 millioner kroner, i tillegg til at kommunen har unngått 90 tonn avfall og redusert utslipp med 234 tonn CO2-ekvivalenter.

I en podcastepisode laget av Miljødirektoratet lettes det på sløret om hvordan dette har vært mulig i praksis.*Miljødirektoratet. (19.09.2022). Møbel-alkymi i kommunal regi. Først og fremst trekkes det frem at dedikerte prosjektledere og arkitekter på hver lokasjon har vært essensielt. Det ble pekt på at involvering av de rette personene og opprettelsen av et grundig mandat som involverer ønsket holdning, setter standarden for hvordan arbeidet foregår. For det andre nevnes viktigheten av å involvere de som blir direkte berørt av endringen. Gjennom å holde ansatte og andre interessenter oppdaterte på fremdrift, utfordringer, besparelser og mål, skapes tilhørighet og direkte forhold til prosjektets resultat. Sist, men ikke minst, illustrerer prosjektet i Asker kommune viktigheten av gode samarbeidspartnere og rammeavtaler. Besparelsene oppnådd gjennom arbeidet hadde ikke vært mulig uten Askers inngåtte samarbeid med både møbelsnekkere, designere, arkitekter, digitale kartleggingsverktøy og ansatte.