Entreprenørenes mva-problem

Konsekvensen av denne hovedregelen er at en selger risikerer å bli påført en betydelig avgiftsmessig likviditetsbelastning dersom kjøperen nekter å betale. Denne ulempen forsterkes i kontrakter der selgeren har såkalt «hoppeplikt», hvilket er vanlig i entreprisekontrakter. Kjernen i hoppeplikten er at entreprenøren er forpliktet til å utføre det arbeidet han blir pålagt, selv om entreprenøren og byggherren er uenige i om arbeidet er omfattet av opprinnelig kontraktsforpliktelse eller utgjør et endringsarbeid som utløser krav på vederlagsjustering.

Entreprenøren kan dermed ikke «legge ned spaden» for å fremtvinge en betaling. Bygge- og anleggsprosjekter kjennetegnes av sin dynamiske karakter, og det er mer hovedregel enn unntak at prosjektene endres i betydelig grad fra opprinnelig kontrahert til ferdig levert. I mange slike prosjekter kan omtvistede endringsordre, hvor partene er uenige om en arbeidsforpliktelse gir rett til tilleggsvederlag, utgjøre 20–30 % av opprinnelig kontraktssum. Entreprenøren er kontraktuelt forpliktet til å levere, til tross for at han vet at hel eller delvis betaling først vil avklares i en senere sluttoppgjørstvist. Slike store prosjekter leveres gjerne løpende over to–tre år, og havner sluttoppgjørstvisten for domstolene, kan tvisten pågå i tre–fire år før den blir «avklart» i domstolene. Etter hovedregelen var entreprenørene i slike tilfeller forpliktet til løpende å fakturere samt innberette og innbetale merverdiavgift for disse leveransene.

Som et forsøk på å komme entreprenørene i bygge- og anleggsbransjen i møte, ble det fra 1. januar 2021 innført en ny regel i bokføringsforskriften.*Bokføringsforskriften delkapittel 8-1, se særlig § 8-1-2a. Regelen gjaldt kun for bygge- og anleggsbransjen samt verftsindustrien. Disse nye reglene ga entreprenøren en mulighet til å velge å utsette utstedelse av faktura. Utstedelse av faktura kunne utsettes til fullføringstidspunktet. En slik utsettelse av faktureringstidspunktet medførte dermed også en utsettelse av plikten til å innberette og innbetale merverdiavgiften. Dersom det ble foretatt delbetalinger underveis i byggeprosessen, måtte entreprenøren likevel utstede faktura og innberette/innbetale avgiften for det mottatte beløpet.

Reglene om rett til utsatt utstedelse av faktura løste imidlertid ikke alle utfordringene for entreprenørene. Når bygget ble fullført, måtte entreprenøren utstede sluttfaktura innen én måned og innbetale merverdiavgiften til staten selv om entreprenøren visste at byggherren kom til å nekte å betale. Slike entrepriser reguleres gjennomgående av standardiserte kontraktsbestemmelser som gir entreprenøren en frist på to måneder med å inngi sluttoppgjør, og deretter en tilsvarende tomånedersfrist for byggherren til å respondere på entreprenørens sluttoppgjørskrav. En etterfølgende tvist om sluttoppgjøret kan i verste fall versere i rettsapparatet i årevis og dermed representere en betydelig likviditetsbelastning for entreprenøren. Ved å utsette fakturatidspunktet utsettes også starttidspunktet for forsinkelsesrenter som entreprenøren vil kreve fra byggherren. Entreprenører som benytter seg av regelen, vil dermed kunne miste retten til å kreve ikke-ubetydelige rentebeløp fra en vrien byggherre.

Regelendringen som trådte i kraft 1. januar i 2021, var et skritt i riktig retning, men ikke tilstrekkelig for å løse entreprenørenes utfordringer.