ETS-reformen legger økt press på aktører til å kutte utslipp

I klimapakken «fit for 55» styrker EU ambisjonene om utslippskutt og legger frem en rekke tiltak som skal sikre totalt 55 % utslippskutt innen 2030. Kommisjonens analyser viser at dagens ETS-system vil resultere i 51 % reduksjon av CO2-utslipp i kvotepliktig sektor innen 2030,*https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A52021PC0551 som er mer enn den opprinnelige målsetningen med ETS, men ikke tilstrekkelig i henhold til den nye klimapakken. Innstrammingene for å kunne nå de styrkede ambisjonene for utslippskutt skal bidra til å kutte totalt 62 % av utslippene fra sektorene som er dekket. For å nå dette målet, vil EU stramme inn ETS ved å øke den årlige reduksjonsfaktoren for antall tilgjengelige kvoter og gjennomføre to runder med enkeltfjerning av kvoter. Den prosentvise nedgangen i antall kvoter i markedet hvert år, økes fra 2,2 % til 4,3 % fra 2024 og økes ytterligere til 4,4 % fra 2028, se figur 1. I tillegg fjernes 90 millioner kvoter i 2024 og 27 millioner kvoter i 2026.

Frikvoter, som er vederlagsfrie kvoter tildelt industri med høy risiko for at utslipp flyttes ut av EU som følge av høye avgifter, skal gradvis fases ut av EU ETS, fra 2026 til 2034 [3]. Frikvoteordningen skal nå erstattes av en karbontoll for import fra enkelte utslippsintensive sektorer til EU. Denne nye tollen, kalt Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), samt de mulige konsekvensene for norsk næringsliv, ble nylig omtalt i denne artikkelen. Innføringen av CBAM som erstatning for frikvoter vil gjøre det dyrere for mange bedrifter å slippe ut CO2, ettersom de nå må betale for kvoter de tidligere har blitt tildelt vederlagsfritt. Videre vil reduksjonen i tilgjengelige kvoter kunne føre til at kvoteprisen presses opp. Det vil gi et større finansielt insentiv for selskaper til å kutte utslipp. Til tross for at ETS har bidratt til store utslippskutt, har det tidligere mottatt kritikk fordi kvoteprisen har vært så lav at utslipp ikke har vært særlig kostbart. Det ble opprettet en markedsstabiliseringsmekanisme i 2018 for å kompensere for overskuddet av kvoter, i tillegg ble det satt en høyere årlig reduksjonsfaktor [13]. Dette har i stor grad bidratt til at kvoteprisen har skutt i været, se figur 2. Med ytterligere innstramminger av kvoter kan det tenkes at denne trenden vil fortsette og dermed øke presset på bedrifter til å finne mer klimavennlige løsninger.

ETS bruker både pisk i form av kvoteprisen og et lavere kvotetak som vil presse bedrifter til omstilling, og gulrot i form av finansieringsmuligheter. En andel av inntektene fra kvotemarkedet vil øremerkes til EUs innovasjonsfond og moderniseringsfond.*https://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2022/12/18/fit-for-55-council-and-parliament-reach-provisional-deal-on-eu-emissions-trading-system-and-the-social-climate-fund/ Innovasjonsfondet bidrar med finansiering til prosjekter som skal utvikle og bringe nye utslippsreduserende teknologier på markedet, med en total pott på rundt €10 milliarder.*https://www.euinnovationfund.eu/ Moderniseringsfondet er dedikert til modernisering av energisystemet og energieffektivisering i ti av EUs lavinntektsland. Dette kommer land som for eksempel Polen og Tsjekkia til gode, hvor en stor del av energimiksen kommer fra kull og gass, og bistand er nødvendig for å klare omstillingen.*https://modernisationfund.eu/

Figur 2: Utviklingen i kvotepris de siste ti årene. kilde: EU Carbon Permits - 2023 Data - 2005-2022 Historical - 2024 Forecast - Price - Quote (tradingeconomics.com)

Skipsfart inkluderes i ETS: vil oppleve økte krav og utgifter

Europaparlamentet og Ministerrådet har nå kommet til enighet om å inkludere skipsfarten i EU ETS. Dette vil skje gradvis over de neste årene, hvor shippingselskaper vil bli pålagt å kjøpe kvoter for å dekke 40 % av sine utslipp i 2024, 70 % i 2025, og 100 % innen 2026. I første omgang gjelder dette kun for passasjer- og lasteskip over 5000 GT (Gross Tonnage), som allerede er en del av EUs MRV-ordning (Monitoring, Reporting and Verification), hvor selskaper plikter å overvåke, rapportere og verifisere sine utslipp. Disse har foreløpig ikke vært dekket av ETS, men må fra 2024 kjøpe tilstrekkelig antall kvoter.*https://www.dnv.com/news/eu-ets-preliminary-agreement-to-include-shipping-in-the-eu-s-emission-trading-system-from-2024-238068 Inkluderingen av skipsfart vil gi inntekter fra 20 millioner kvoter til innovasjonsfondet.*https://www.europarl.europa.eu/news/en/press-room/20221130IPR59102/emissions-trading-system-partial-deal-reached-with-council-to-include-shipping Med dagens kvotepris på ca. €100* https://tradingeconomics.com/commodity/carbon blir dette rett i underkant av €2 milliarder, øremerket til utslippsbesparende prosjekter innen maritim sektor. I 2025 blir MRV utvidet til å gjelde alle typer passasjerskip, lasteskip og offshoreskip over 400 GT. Offshoreskipene i kategorien 5000+ GT vil inkluderes i ETS fra 2027, for resterende skipstyper vil det avgjøres innen 2026 om disse skal inkluderes.*https://www.dnv.com/news/eu-ets-preliminary-agreement-to-include-shipping-in-the-eu-s-emission-trading-system-from-2024-238068

Inkluderingen i ETS vil få direkte konsekvenser for alle skip innen de gitte størrelseskategoriene som ønsker å anløpe en EU-havn. Alle skip som ønsker å legge til kai i en EU-havn vil være kvotepliktige, og skip som ikke har tilstrekkelig antall kvoter kan bli bøtelagt eller i ytterste konsekvens nektet adgang til havnen.*https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A52021PC0551 For reiser innen EU vil alle utslippene måtte dekkes av kvoter, mens for reiser utenfor EU som begynner eller ender i en EU-havn vil halvparten av utslippene være kvotepliktige. I tillegg til CO2-utslipp, vil det også inkluderes utslipp av N2O og metan, som er mer potente klimagasser enn CO2. Disse vil måtte rapporteres i MRV-systemet fra 2024 og inkluderes i ETS fra 2026.

Sjøfartsnæringens inkludering i EU ETS vil bidra til å øke insentivene til å forbedre energieffektivitet og å finne løsninger med lavere karbonutslipp. Ved å kreve CO2-kvoter for utslipp fra skip som opererer innen EU, kan et skip måtte betale €320 pr. tonn drivstoff i form av CO2-kvoter med dagens kvotepris*Antar tungolje som drivstoff, med CO2-faktor på 3,2 tonn CO2/tonn brensel. Tungolje er et mye brukt drivstoff i shipping-industrien..* https://tradingeconomics.com/commodity/carbon Dette vil redusere prisforskjellen mellom fossile og fornybare energiløsninger og gjøre det mer lønnsomt å investere i lavutslippsteknologi. Mens skipsfartsnæringen vil oppleve økte kostnader, vil prisøkningen på forbrukerprodukter sannsynligvis være minimal.*https://www.transportenvironment.org/wp-content/uploads/2022/06/Cost-of-clean-shipping-is-negligible-_-Case-study-for-6-green-e-fuels-and-stringent-ETS_Final-1.pdf

Et separat kvotemarked skal sikre utslippskutt for veitransport og bygninger

I tillegg til innstramminger i det eksisterende kvotesystemet, skal EU innføre et nytt kvotesystem, kalt ETS II, innen 2027. Dette systemet vil dekke utslipp fra brensel brukt i veitransport og bygninger, som pr. i dag er de to sektorene med størst utslipp som ikke dekkes av det eksisterende kvotesystemet.*https://www.eea.europa.eu/data-and-maps/data/data-viewers/greenhouse-gases-viewer Formålet med å etablere et eget system er å unngå forstyrrelser i dagens velfungerende kvotesystem, i tillegg er det i disse sektorene et annet utslippsreduksjonspotensial og ulike faktorer som påvirker etterspørselen etter kvoter. En eventuell sammenslåing av de to vil tidligst bli vurdert et par år etter innføringen av ETS II. Som et tiltak mot store variasjoner i kvoteprisen vil det opprettes et Market Stability Reserve (MSR). Det er ikke ønskelig at kvoteprisen i ETS II overstiger €45, og det er derfor bestemt at det skal tilgjengeliggjøres ekstra kvoter dersom kvoteprisen er høyere enn dette over tid.

I motsetning til det eksisterende kvotesystemet, vil det i ETS II være leverandørene av drivstoff som blir kvotepliktige og ikke forbrukerne. Dette kan føre til høyere priser på drivstoff og oppvarming, noe som har ført til kritikk fra enkelte medlemsland på grunn av bekymring for de sosiale konsekvensene.*https://energiogklima.no/nyhet/brussel/sterk-skepsis-blant-eu-land-for-a-utvide-kvotesystemet-til-bygg-og-biler/ For å beskytte sårbare husholdninger og selskaper mot de økte prisene som ETS II kan føre til, skal en andel av inntektene fra kvotesystemet gå til et sosialt klimafond. Finansiell støtte skal fokuseres på tiltak som reduserer utslippene og dermed kostnadene, slik som dekarbonisering av oppvarming- og nedkjølingsanlegg i bygninger, energieffektivisering og oppussing av bygg, samt dekarbonisering av transportsektoren.*https://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2022/12/18/fit-for-55-council-and-parliament-reach-provisional-deal-on-eu-emissions-trading-system-and-the-social-climate-fund/*https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A52021PC0551

Kvotesystemet er et viktig verktøy for omstilling

Med skipsfart inkludert i ETS og med opprettelsen av ETS II vil nesten 70 % av EU sine utslipp være kvotepliktige.*Basert på dagens dekningsgrad for ETS (kilde), energirelaterte utslipp fra bygningssektoren, utslipp fra veitransport og skipsfart. Karbonprising gjennom ETS er et viktig verktøy for å fremme dekarbonisering, samtidig som systemet genererer inntekter øremerket til grønne investeringer. Fremover vil det bli dyrere å slippe ut klimagasser ved at kvotetaket senkes, frikvoter fases ut, og en ny karbontoll innføres. Nye sektorer har i tillegg en stor og viktig jobb å gjøre for å kartlegge og rapportere sine utslipp. Inntektene til innovasjonsfondet og moderniseringsfondet vil øke og disse vil være et springbrett for utviklingen av ny grønn teknologi i Europa. Samtidig vil opprettelsen av EUs sosiale klimafond bidra til å hjelpe sårbare husholdninger med å håndtere den resulterende prisøkningen. ETS sikrer utslippsreduksjon i tråd med EUs målsetning, men om verden skal holde seg innenfor 1,5 graders oppvarming, som bestemt i Paris-avtalen, må kvotesystemet suppleres med ytterligere tiltak.