Fritaksmetoden består

Fritaksmetoden har gjennom det siste året vært i hardt vær og mange fryktet at Skatteutvalget ville bety slutten på fritaksmetoden. Denne frykten var ubegrunnet. Fritaksmetoden består dersom utvalgets innstilling følges og er i stor grad uendret i utredningen. Utvalget foreslår imidlertid en innstramming av den såkalte «treprosentregelen». Dagens regel går ut på at 3 % av utbytte fra selskap der eierinteressen er 90 % eller lavere, er skattepliktig. Utvalget foreslår å utvide bestemmelsen på to områder. For det første til også å omfatte gevinster, men i tillegg en økning av den skattepliktige delen av inntekten fra 3 % til 5 %. Dette betyr i tilfellet at den effektive skatten på utbytter og gevinster utenfor skattekonsern blir på ca. 1,1 % på utbytte og gevinster, mot dagens 0,66 % for utbytter. Utvalget diskuterer om det bør gjøres innstramminger ettersom dagens modell medfører at inntekter ikke bare unngår kjedebeskatning, men flertallet fremmer ingen forslag om slik innstramming.

Økt skjermingsfradrag og redusert eierskatt

Når det gjelder eierbeskatningen, foreslår utvalgets flertall å øke skjermingsfradraget med effektivt 0,4 % sammenlignet med dagens nivå. Utvalget foreslår også å redusere skattesatsen på utbytte til 34 %. Dette henger sammen med reduksjonen i skatten på arbeidsinntekt som utvalget mener at utbytteskatten bør ligge på nivå med. Merk at utvalget har tatt utgangspunkt i opprinnelig 2022-sats som var 35,2 %, mens regjeringspartiene og SV vedtok en økning til 37,84 % med virkning fra 6. oktober 2022 i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2023.

Skattemessig innbetalt kapital

Også for skattemessig innbetalt kapital forventet vi at det ville komme forslag til endringer. Tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital er pr. i dag skattefritt og posisjonen er knyttet til den enkelte aksjen. Dette har dannet grunnlag for en del uønsket skatteplanlegging, men er også årsaken til at mange har kunnet ta ut midler fra selskapssfæren uten beskatning. Utvalget foreslår ikke å innføre rekkefølgebestemmelser som i Danmark, der opptjent kapital anses utdelt før innskutt kapital. Dette begrunnes med negativ innvirkning på blant annet egenkapitalsituasjonen i selskaper. Utvalget foreslår imidlertid at posisjonen ikke lenger skal være knyttet til den enkelte aksje, men at selskapets samlede skattemessige innbetalte kapital skal fordeles forholdsmessig på aksjene.

For mottaker foreslår utvalget at en formell tilbakebetaling av innbetalt kapital kun vil være skattefri innenfor rammene av den enkeltes inngangsverdi. Utdelinger utover inngangsverdien vil skattlegges som utbytte. Utvalget kommer ikke med noe forslag til overgangsregler her, og vi ser at dette vil kunne by på større utfordringer. Vi antar imidlertid at dette er et forslag det er sannsynlig at regjeringen vil ta tak i da det til tross for tekniske komplikasjoner ikke kan anses som særlig politisk kontroversielt.

Skatt på privat konsum og exit-skatt

Utvalget trekker også frem to områder der de mener det er behov for innstramminger i eierbeskatningen. Dette gjelder privat konsum i selskaper og exit-skatt (skatt ved utflytting fra norsk beskatningsområde).

Når det gjelder privat konsum, viser utvalget til det pågående lovarbeidet på området og antar at det videre lovarbeidet vil lede til hensiktsmessige regler.

Når det gjelder exit-beskatning, foreslår utvalget det samme som regjeringen ble enig med SV om i budsjettforliket. I dag kan man flytte ut av Norge uten at latente aksjegevinster blir skattlagt. Dersom aksjene realiseres innen fem år, vil gevinsten bli skattepliktig til Norge. Etter fem år bortfaller den latente skatteplikten. Forslaget fra utvalget, og fra budsjettforliket, går ut på at dagens femårsårsregel oppheves slik at den latente skatteplikten blir evigvarende dersom aksjene ikke realiseres. Også på dette området er det en rekke uavklarte spørsmål, som utvalget ikke tar stilling til, men der vi håper at avklaringene kommer i det videre lovarbeidet.

Skatt på kapitalinntekter

Utvalget foreslår også noen innstramminger i kapitalbeskatningen for øvrig. I dag skattlegges kapitalinntekter som leieinntekter fra sekundærbolig (utenfor virksomhet) med 22 %. Dette er hele 15,85 prosentenheter mindre enn kapitalinntekter fra aksjeinvesteringer. Utvalget foreslår at kapitalinntekter skal skattlegges på samme nivå som andre eierinntekter, altså med 34 %. Et viktig unntak gjøres for renteinntekter der dagens sats foreslås videreført. Et mindretall foreslår lavere sats på både eierinntekter og andre kapitalinntekter. Utvalget redegjør for et par ulike modeller for hvordan en slik kapitalbeskatning kan se ut, men presiserer at de ikke har tatt stilling til om modellene er praktisk gjennomførbare eller på andre måter hensiktsmessige. Her ligger det altså til rette for flere avklaringer både knyttet til hvilke kapitalobjekter som skal være underlagt skjerpet beskatning og hvilke som skal holdes utenfor i likhet med renter.

Skattesatsen endres ikke

Skatteutvalget diskuterer om det bør foretas endringer i skattesatsen for alminnelig inntekt. Utvalgets flertall ser ikke hensyn som taler for å endre nivået i den ene eller andre retningen. Hensynet til stabilitet og forutsigbarhet kan derfor tale for å la satsen forbli uendret på nåværende tidspunkt. Fremover bør eventuelle endringer i nivået på selskapsskatten vurderes i lys av utviklingen internasjonalt. Utvalgets mindretall er positive til at selskapsskatten kan økes noe, samtidig som det skjer en reduksjon i personbeskatningen.

Overskuddsflytting

Utvalget gjennomgår ulike sider ved beskatning av selskaper i flernasjonale konsern og spørsmålet om hvordan overskuddsflytting kan begrenses. Utvalget viser til at det vil være en fordel for Norge at det foreligger et internasjonalt regelverk som det er konsensus om og som på den måten vil stabilisere det internasjonale rammeverket for beskatning av flernasjonale selskaper.

Andre forslag knyttet til overskuddsflytting:

• Utvalget anbefaler at virkeområdet for kildeskattene på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler utvides slik at de ikke lenger avgrenses til betalinger til lavskatteland.

• Videre anbefaler utvalget at dagens unntaksregel for betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS oppheves, og erstattes av en nettobeskatningsmetode som sikrer at kildeskattepliktige selskaper innenfor EØS gis fradragsrett for kostnader tilknyttet den kildeskattepliktige inntekten.

• Utvalget anbefaler en gjennomgang av rentebegrensingsregelen og at et sentralt vurderingstema i lys av en slik evaluering, bør være hvorvidt den balansebaserte unntaksregelen bør endres eller avvikles.

Reduserte avskrivningssatser

Utvalget omtaler avskrivningsreglene og viser til at avskrivningssystemet er utformet etter prinsippet om at skattemessige avskrivninger skal tilsvare driftsmidlers verdifall. På denne bakgrunn foreslår utvalget at avskrivningssatser reduseres med fire prosentenheter, fra 24 % til 20 %, for saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler, og drosjebiler). Utvalget foreslår at avskrivningssatsen for skip, rigger mv. i saldogruppe e reduseres fra 14 % til 10 %. Utvalget foreslår at avskrivningssatsen for husdyrbygg i landbruket reduseres fra 6 % til 4 %, og at avskrivningssatsen for hoteller, losjihus og bevertningssteder mv. reduseres fra 4 % til 2 %.

Fremføring av underskudd

Utvalget diskuterer ulike sider ved fremføringsadgangen for skattemessige underskudd. Etter en samlet vurdering av de ulike relevante hensynene foreslår utvalget ikke å gjeninnføre en tidsbegrensning for å fremføre underskudd eller å avkorte fradraget for fremførbare underskudd.

Rederiskatteordningen foreslås opphevet

Rederiskatteordningen er diskutert av utvalget. Formålet med ordningen har vært å hindre utflytting av norske rederier ved å gi norsk skipsfart like gode rammebetingelser som i andre land. Rederiskatteordningen har tidligere blitt evaluert, blant annet av rederiskatteutvalget i 2006. Her la flertallet vekt på at skattesubsidier kan vri ressurser mot aktiviteter som relativt sett er mindre samfunnsøkonomisk lønnsomme. Skatteutvalget støtter dette synspunktet. Utvalgets flertall mener at avvikling av ordningen vil føre til bedre ressursallokering i økonomien og trolig kunne gi noe økte skatteinntekter. Etter flertallets syn vil avvikling av ordningen videre innebære en forenkling av skattesystemet og redusere administrative kostnader. Utvalgets subsidiære forslag er derfor at rederiskatteordningen i større grad enn i dag begrenses til å omfatte sjøfart som er utsatt for konkurranse fra utenlandskeid virksomhet som ikke er underlagt normal beskatning i Norge eller utlandet.

Grunnrenteskatt

Utvalget anbefaler blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri, og at forslagene fra Kraftskatteutvalget (NOU 2019: 16) blir fulgt opp.

Endrede skattesatser

Utvalget foreslår enkelte lettelser i formuesskatten. I tillegg til å redusere satsen til 0,5 % for nettoformuer under MNOK 20 og 0,85 % på nettoformuer over MNOK 20, foreslås det at bunnfradraget øker fra MNOK 1,7 til MNOK 6,4. Økningen i bunnfradraget skal motvirke at flere personer kommer i formuesskatteposisjon. Utvalget er enige om at formuesskatten bør reduseres, men det er uenighet om hvor mye formuesbeskatningen skal trappes ned. Forslagene nedenfor er fremmet av flertallet i utvalget.

Opphevelse av verdsettelsesrabatter

På den annen side foreslår utvalget at verdsettelsesrabatter oppheves slik at alle eiendeler skal benytte omsetningsverdien (markedsverdi) som beregningsgrunnlag. Dette vil medføre en betydelig skjerpelse for beskatningen av primærbolig med formuesverdi under MNOK 10. Videre foreslås det at tidsforskyvning på eiendeler som ikke-børsnoterte aksjer, fjernes.

Forbedrede verdsettelsesmetoder

Flertallet i utvalget ønsker en formuesskatt med likere verdsettelse og bredest mulig grunnlag. Dette er bakgrunnen for at utvalget foreslår at også immaterielle eiendeler som goodwill og know-how som er omsatt, bør omfattes av formuesskatteplikten. Det samme gjelder offentligrettslige tillatelser med økonomisk verdi. Dersom disse endringene gjennomføres, vil dette øke formuesskattegrunnlaget i ikke-børsnoterte aksjer og dermed redusere forskjellsbehandling mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer.

I praksis har det vist seg vanskelig å lage gode verdsettelsesmodeller for alle eiendeler. Når det gjelder immaterielle eiendeler, kan disse være vanskelige å definere og avgrense hvis de er utviklet i virksomheten. Administrative hensyn, samt liten provenymessig effekt, var begrunnelsen for at Aarbakke-utvalget i sin tid kom til at det ikke burde gjøres endringer i reglene for beskatning av goodwill eller egenutviklede immaterielle eiendeler.^{* (NOU 1991:17 punkt 7.2.2).}Torvik-utvalget erkjenner at det vil være svært krevende å formuesbeskatte egenutviklet goodwill og immaterielle eiendeler. Videre uttrykker utvalget et ønske om bedre metoder for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer. Vi er ikke uenig i dette, men så langt har også dette vist seg å være krevende i praksis. For fritidsboliger og næringseiendom oppfordres departementet til å prioritere arbeidet med nye modeller. Vi antar dermed at det vil kunne ta tid før det foreligger nye verdsettelsesmodeller på disse områdene.

(Gjen)innføring av arveskatt

Forslagene til reduksjon i formuesskatten må sees i sammenheng med forslaget om innføring av en ny arveskatt. Bakgrunnen for at utvalget ønsker en arveskatt er fordelingshensyn og det antas at det vil være lettere å finne korrekte beregningsgrunnlag for arveskatten. Utvalget er samstemte i at det bør innføres en arveskatt, men mindretallet mener at satsene bør være på samme nivå som arveavgiften i 2013.

Flertallet foreslår følgende innslagspunkt for arveskatten:

Barnebarn vil være nærmeste arving etter loven etter besteforeldre dersom arvelaters barn har gått bort. Til forskjell fra den gamle arveavgiften vil grunnlaget for innslagspunktene være summen av all arv den enkelte mottar samlet fra alle arvelatere gjennom livsløpet og ikke basere seg på hva vedkommende mottok fra hver enkelt arvelater.

Utvalget anbefaler ikke å gå tilbake til diskontinuitet som hovedprinsipp ved arv og gave, selv om en arveskatt gjeninnføres. Ved innføring av en ny arveskatt bør det imidlertid gis fradrag for latent skatt ved arveskatteberegningen, eventuelt at inngangsverdien ved gevinstberegningen oppreguleres med betalt arveskatt.

Utvalget mener grunnlaget for en ny arveskatt bør være markedsverdien (omsetningsverdien) av arvede eiendeler med fradrag av gjeld, uten rabatter eller lavere verdsettelse av særskilte objekter.

Bolig

Fordel ved å bo i egen bolig bør etter utvalgets syn beskattes etter en sjablongmodell. Utvalget foreslår at leieverdien av egen bolig fastsettes ved at det beregnes en sjablongmessig nettoinntekt som utgjør en prosentvis andel av markedsverdien av boligen. I første omgang foreslås at 1 % av omsetningsverdien beskattes med 22 %.

Delvis utleie av egen bolig skal være skattepliktig inntekt

Det foreslås en botidsmodell som innebærer at gevinst skal skattlegges forholdsmessig ut fra botid. Det holdes relativt åpent hvor lang botiden bør være for at salget av boligen skal være skattefritt.

Fritidsbolig

Dersom man har en fritidsbolig, skal dette også etter forslaget beskattes basert på sjablongmodellen. Her vises det imidlertid til at arbeidet som gjøres med å innføre en maskinlæringsmodell på sikt vil gjøre verdsettelsen mer treffsikker. Det pågår et eget arbeid hvor Finansdepartementet har hatt på høring et forslag om nytt verdsettelsessystem for fritidsboliger ved bruk av mer avansert teknologi i form av maskinlæring med sikte på innføring fra 2024.

Delvis utleie av egen fritidsbolig skal være skattepliktig inntekt. Skattefritaket for salg av fritidsbolig foreslås opphevet.

Eiendomsskatt

Siden eiendomsskatten er godt egnet til å sikre kommunene beskatningsmulighet, mener utvalget at eiendomsskatten bør bestå som en kommunal skatt, men peker på at man bør vurdere å fjerne muligheten for bunnfradrag. Videre mener utvalget at det bør utarbeides nye regler for taksering av fritidsboliger.

Dokumentavgift

Forutsatt at boligbeskatningen innføres, foreslås det at dokumentavgiften opphører. Et samlet utvalg mener likevel at dokumentavgiften bør beholdes dersom ikke skatten på bolig økes i tråd med utvalgets øvrige anbefalinger. Utvalget mener at dersom dokumentavgiften bevares, bør den utvides til å gjelde alle boligtyper, også borettslag. Videre anbefaler utvalget at det utredes nærmere om det bør innføres en plikt til å tinglyse eiendomserverv.

Arbeidsfradrag

• Utvalget foreslår at det nye arbeidsfradraget skal gis i lønns- og næringsinntekt, men ikke trygdeinntekter.

• Med arbeidsfradrag menes et særskilt bunnfradrag som bare gis i inntekter fra arbeid og næring, og ikke trygd og pensjon. Arbeidsfradrag og lignende ordninger finnes i flere andre land.

• Utvalget foreslår at fradraget trappes opp med inntekt opptil et maksimalt fradrag på 55 000 kroner, som reduserer skatten på arbeidsinntekter med inntil om lag 12 000 kroner.

• Det foreslås at fradraget trappes ned med 5 % av arbeidsinntekt over 300 000 kroner.

• Nedtrappingen gjør at skattelettelsene i større grad rettes mot de laveste arbeidsinntektene, der effekten av fradraget på arbeidsdeltakelsen antas å være størst, samtidig som fradraget virker mer utjevnende.

Redusert trygdeavgift

• Utvalget foreslår at marginalskatten reduseres ved at trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekter reduseres med én prosentenhet.

• Lavere trygdeavgift reduserer marginalskatten på alle arbeidsinntekter. Trygdede får også del i lettelsene gjennom trygdeavgiften.

Minstefradrag og personfradrag

• Minstefradraget, som gis i både lønns- og trygdeinntekter, var i utgangspunktet ment som et sjablongfradrag for kostnader til inntekts erverv. Likevel har det siden 1992 økt, noe som ikke er begrunnet i økte utgifter til inntekts erverv, men fordi det i større grad er blitt brukt som et fordelingspolitisk virkemiddel.

• Personfradraget har i hovedsak en fordelingspolitisk begrunnelse. Det har en lik skattemessig verdi uavhengig av både inntektssammensetning og inntektsnivå, fordi alle med tilstrekkelig skattbar inntekt får et fast beløp.

• Utvalget foreslår på denne bakgrunn at minstefradraget i en periode videreføres nominelt, samtidig som personfradraget økes med samme kronebeløp. Dette vil over tid bygge opp under prinsippet om lik skattemessig behandling av like inntekter, samtidig som det gir noe større lettelser i bunnen av inntektsfordelingen.

Frikort

Utvalget foreslår videre at den såkalte frikortgrensen gjøres om til et ungdomskort for personer under 20 år, slik at alle skattytere som er 20 år og eldre betaler noe skatt fra første krone.

Det vil gi nærmere sammenheng mellom trygdeavgiften og opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden. En slik endring vil også gjøre at alle skattytere over 20 år med inntekt bidrar til å betale skatt, og ikke tilpasser seg frikortgrensen slik at de akkurat ikke betaler skatt. I tillegg kan endringen være en forenkling.

Pensjon

Dagens pensjonsskatteregler innebærer at det betales lavere skatt av pensjonsinntekt enn av samme lønnsinntekt. Utvalget anbefaler at skatten på middels og høye pensjonsinntekter økes, slik at den nærmer seg skatt på lønnsinntekter.

Utvalget foreslår at:

• Skattefordelene for pensjon reduseres med om lag 5,5 mrd. kroner (til om lag 20 mrd. kroner) ved å øke nedtrappingen av pensjonsskattefradraget og øke trygdeavgiften på pensjon, samtidig som de laveste pensjonene skjermes. Samlet skatteverdi av minstefradraget i pensjon overføres til pensjonsskattefradraget (provenynøytralt). Det forenkler skattereglene og styrker insentivene til å kombinere pensjon med arbeid. Minstefradraget i lønn vil da redusere marginalskatten på lønn i et større inntektsintervall enn i dag for pensjonister som arbeider ved siden av pensjonen.

• Nivået på pensjonsskattefradraget justeres dersom personfradraget økes, slik at innslagspunktet for skatt på pensjon holdes uendret.

• Aldersgrensen for å få skattefradrag for pensjonsinntekt heves til 67 år. Aldersgrensen økes deretter i takt med aldersgrensene i folketrygdens alderspensjon.

Arbeidsgiveravgift

Utvalget foreslår ikke konkrete endringer av arbeidsgiveravgiften, men anbefaler en bred gjennomgang. Det er også utvalgets anbefaling at formål, egenskaper og fordeling bør vurderes grundig. For eksempel mener utvalget at det bør vurderes om målet om økt bosetting i distriktene kan nås med en lavere kostnad enn å beholde den differensierte arbeidsgiveravgiften, som medførte overføringer til privat næringsliv i distriktene på 10,7 mrd. kroner i 2022. De anbefaler derfor at hele støtteordningen gjennomgås.

Andre fradrag og særordninger

Utvalget anbefaler at det vurderes forbedringer i inntektsskattegrunnlaget gjennom fjerning og innstramming av fradrag og særordninger. Det vil etter utvalgets syn forenkle skattesystemet og samtidig bedre inntektsskattens omfordelende egenskaper.

Fradrag for husholdningsnære tjenester

Utvalget har vurdert om det bør innføres fradrag for husholdningsnære tjenester, f.eks. rengjøring, oppussing mv. Flere land, som Sverige og Finland, har ordninger i skattesystemet som gir ekstra fradrag for husholdningsnære tjenester. Formålet med ordningene er, i tillegg til å frigjøre tid fra arbeid i hjemmet til mer lønnet arbeid, å øke sysselsettingen og å omgjøre svart arbeid til hvitt arbeid.

Flertallet foreslår ikke at det innføres et slikt fradrag, men et mindretall mener et skattefradrag for husholdningsnære tjenester fortjener nærmere utredning.

Én merverdiavgiftssats

Utvalgets flertall anbefaler at den samme satsen på 25 % benyttes på alle varer og tjenester. Det innebærer at den lave satsen på 15 % for næringsmidler og 12 %-satsen for romutleie i hotellvirksomhet, persontransport og kultur- og idrettstjenester foreslås avviklet.

I tillegg foreslås mediefritaket avviklet. Etter dagens regler er merverdiavgiftssatsen 0 % ved omsetning av aviser, elektroniske nyhetstjenester, tidsskrifter, bøker og enkelte andre publikasjoner. Dagens fritak for begravelsestjenester og elektrisk kraft til husholdningsbruk i Nord-Norge foreslås også avviklet.

Forslaget innebærer en inntektsøkning for staten med 25 milliarder kroner.

Utvalget mener merverdiavgiften er lite egnet til å ivareta fordelingshensyn og viser til at det er usikkert i hvilken grad dagens fritak og reduserte merverdiavgiftssatser faktisk fører til lavere priser og kommer forbrukerne til gode. Differensierte satser i merverdiavgiftssystemet anses derfor som lite målrettet og foreslås avviklet.

Videre mener utvalget at et system med få merverdiavgiftsunntak, -fritak og differensierte satser, vil forenkle avgiftshåndteringen og gi lavere administrative kostnader for de næringsdrivende og myndighetene.

Men dette vil bety økte kostnader for husholdningene. For å redusere den økte belastningen foreslår utvalget at det settes av 12,5 mrd. kroner til direkte kompenserende tiltak, gjennom blant annet økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. I tillegg foreslås å videreføre og eventuelt øke støtteordningene for persontransport og kultur- og idrettssektoren. Det skal nevnes at ikke hele utvalget var enige i at dette er den rette vei fremover. Utvalgsmedlem Bettina Banoun mener at det fortsatt bør være redusert sats for grønn persontransport, det vil si for billetter til båt, tog, trikk, t-bane og buss, i tillegg til lav sats på kultur og idrettsområdet og nullsats på medieområdet.

Utvidet beregningsgrunnlag for merverdiavgift

Utvalgets utgangspunkt er at en bør ha et bredt avgiftsgrunnlag med få unntak da dette gir minst vridninger, den systemteknisk beste løsningen og det enkleste regelverket. På denne bakgrunn foreslår utvalget å se nærmere på om noen av dagens unntak fra avgiftsplikten kan fjernes. Det gjelder blant annet unntaket for finansielle tjenester og omsetning og utleie av fast eiendom.

Fast eiendom

Når det gjelder unntaket for fast eiendom, viser utvalget til at dagens unntak svekker nøytraliteten i systemet, gir risiko for feilhåndtering samt krever betydelig ressursbruk både for de næringsdrivende og myndighetene. Utvalget har av tidsmessige årsaker ikke hatt anledning til å gå grundig inn i problemstillingene, men gir uttrykk for at det er naturlig å utrede en generell avgiftsplikt for utleie av fast eiendom til annet enn boligformål samt en generell avgiftsplikt for omsetning av nye bygninger og byggegrunn.

På usikkert grunnlag vil innføring av avgiftsplikt på utleie av fast eiendom medføre økte inntekter for staten med mellom 240–450 millioner kroner. For omsetning av nye bygninger og byggegrunn vil innføring av avgiftsplikt gi en provenygevinst på mellom 3,1–6,2 milliarder kroner.

Finansielle tjenester

Utvalget er videre av den oppfatning at prinsipielle hensyn og systemhensyn tilsier at finansielle tjenester bør være avgiftspliktige. Utvalget mener derfor at en bør fortsette utredningen av merverdiavgift på skadeforsikring og andre finansielle tjenester som ytes mot konkret og identifiserbare vederlag. Utvalget finner at det er flere fordeler med at større deler av finansnæringen innlemmes i merverdiavgiftssystemet og erstatter finansskatten for disse virksomhetene.

Handel over landegrensene

Globaliseringen og digitaliseringen av økonomien har ført til at handelen over landegrensene har økt i omfang. Utvalget mener at hensynet til proveny og konkurransenøytralitet tilsier at en bør utrede løsninger som i større grad sikrer at tjenester som formidles gjennom digitale plattformer, ilegges merverdiavgift. Det understrekes imidlertid at det må gjøres grundige vurderinger og avveiinger av fordelene og ulempene ved å legge avgifts- og registreringsplikten på plattformene. Videre må det vurderes om plattformene vil være i stand til å etterleve pliktene.

Utvalget anbefaler at en som et første steg utreder å innføre merverdiavgiftsplikt for korttidsutleie av fast eiendom som formidles gjennom digitale plattformer, og at avgifts- og registreringsplikten legges på den digitale plattformen.

Bilavgifter og andre særavgifter

Det anbefales at dagens merverdiavgiftsfritak for elbiler avvikles, og at en eventuell støtte til kjøp av elbiler gis som et tilskudd over budsjettets utgiftsside.

I tillegg foreslås det at fritaket for elbiler i engangsavgiften gradvis fases ut. Her mener utvalget at CO₂- komponenten i engangsavgiften vil bidra til at bilkjøpere fortsatt har insentiver til valg av null- og lavutslippskjøretøy. Selv om disse begynner å bli små.

Dagens veibruksavgift, som ilegges drivstoff, mener utvalget er uheldig innrettet, i og med at de ikke treffer elbiler. Utvalget gir derfor støtte til det pågående arbeidet i Skattedirektoratet og Statens vegvesen med å utrede en posisjonsbasert veibruksavgift.

For å slippe å vente på at dette arbeidet ferdigstilles foreslår utvalget at det innføres et midlertidig tiltak for å sikre at også brukerne av elbiler betaler en pris for veibruk. Dette mener utvalget kan løses med en forhøyet trafikkforsikringsavgift for nullutslippsbiler, som kan være differensiert etter kjørelengde.

Avvikle tax-free ordningen

Utvalget anbefaler å avvikle tax free-ordningen, og mener at denne ordningen undergraver det norske avgiftssystemet og den norske alkohol- og tobakkspolitikken, ved at den øker tilgjengeligheten og forbruket av alkohol og tobakk, og ved at den utfordrer Vinmonopolets stilling.

Utvalget anbefaler imidlertid ikke å avvikle kvotene, herunder verdigrensene for toll- og avgiftsfri innførsel av reisegods. Det anbefales å sette som vilkår for avgiftsfri innførsel at varene er beskattet i utlandet.

Sukker

Ideelt sett mener utvalget at det bør innføres en generell avgift på tilsatt sukker, og at norske myndigheter arbeider for at det internasjonalt innføres krav om merking av tilsatt sukker.

Flyplassavgift

Flypassasjeravgiften har primært en fiskal begrunnelse, men utvalget mener at den også kan ha en klimaeffekt ved at den reduserer etterspørselen etter flyreiser. Utvalget mener derfor at avgiften også må innføres på flyreiser som er påbegynt i Norge og som har sluttdestinasjon utenfor Europa, siden disse reisene verken er omfattet av kvotesystemet til EU eller ilagt CO₂-avgift.