EU-krav og konsekvenser for norske selskaper
EUs bærekraftsdirektiv krever at revisor skal uttale seg om klima/miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Det betyr nye forretningsmuligheter for revisorer med riktig kompetanse.
Revisorforeningen
Frem til nå har både bærekraftsrapportering og attestasjon av foretakenes bærekraftsopplysninger for de fleste vært frivillig. EUs bærekraftsdirektiv, Corporate Social Responsibility Directive, vil pålegge de første selskapene å avlegge bærekraftsrapporter for regnskapsåret 2024. Rapporteringen skal følge standardene som European Financial Reporting Advisory Group nå jobber på spreng med å få ferdigstilt. Tidspunktet for ikrafttredelse av Bærekraftsdirektivet er ennå ikke fastsatt for norske selskaper. Målet er likevel å følge EUs tidsskjema. År for år frem til 2026 (med muligheter for utsettelse til 2028) vil Bærekraftsdirektivet omfatte flere og flere selskaper basert på antall ansatte, omsetning og balansesum. De europeiske bærekraftsstandardene European Sustainbility Reporting Standards (ESRS) vil være obligatoriske etter Bærekraftsdirektivet både for EU-selskaper og for norske selskaper som omfattes av direktivet.
Med nye krav til og standarder for bærekraftsrapportering vil attestasjon av bærekraftopplysninger være et viktig område for revisor. Både for å ivareta kvaliteten i foretakenes rapportering, men også for å sikre at revisors attestasjon er i samsvar med et nytt og stadig mer omfangsrikt rammeverk.
Viktige begreper
CSRD |
EUs bærekraftsdirektiv |
ESRS |
Europeiske standarder for bærekraftsrapportering |
ESG |
Fellesbetegnelse for elementene i bærekraftsrapportering, |
I konkurranse med andre attestasjonsforetak
I forbindelse med Bærekraftsdirektivet er det besluttet at rapporterende foretak kan velge om revisor eller andre uavhengige eksperter skal attestere foretakets bærekraftsopplysninger. Beslutningen fra EU, slik direktivet også kan antas å lyde når det innlemmes i EØS-avtalen og gjøres gjeldende for norske selskaper, er at medlemslandene selv kan godkjenne uavhengige eksperter/andre attestasjonsmyndigheter.
I mange andre land er det andre enn revisor som attesterer selskapenes bærekraftsinformasjon.*Det fremkommer blant annet i den nylig publiserte tilstandsrapporten på bærekraftrapportering fra International Federation of Accountants. Attestasjon av bærekraft er derfor et område som revisor med fordel kan bruke ekstra ressurser på av konkurransemessige årsaker.
Attestasjon av bærekraftsrapportering er et marked som vil vokse, og kan utgjøre et viktig forretningsområde for revisjonsforetak med riktig kompetanse, men som nevnt er attestasjonsrollen i denne sammenheng konkurranseutsatt til ikke-revisorer i stort omfang. I andre deler av verden er det vanligst at andre uavhengige eksperter attesterer foretakenes bærekraftsrapporter. Enn så lenge er det i Norge og Europa som oftest revisor som tar på seg attestasjonsrollen. Revisor har likevel noe å bevise for kunder og næringsliv, og bør sørge for at revisjonskunder fortsetter å ha revisor som sin foretrukne ekspert for attestasjon av bærekraftsopplysninger. At revisjonsselskapene lykkes i å dra med seg erfaringer fra årsregnskapsrevisjon til bærekraftsattestasjon og motsatt, kan gi et viktig konkurransefortrinn.
Rapporteringsplikt fra
2024: |
Foretak av allmenn interesse (PIE) med minst 500 ansatte (omsetning > € 40M ellerbalansesum > € 20M) Andre store selskaper/konsern og børsnoterte små og mellomstore bedrifter må oppfylle to av tre vilkår: |
2025: |
Andre store selskaper/konsern (minst 250 ansatte, omsetning > € 40M, balansesum > € 20M) |
2026: |
Børsnoterte SMB (10–250 ansatte, omsetning € 700T- 40M, balansesum € 350T – 20M) |
Attestasjon med betryggende sikkerhet
Bærekraftsdirektivet stiller i første omgang krav til attestasjon med moderat sikkerhet, men det er en klar ambisjon og intensjon fra EU-kommisjonen om at bærekraftsopplysningene på sikt skal attesteres med betryggende sikkerhet. Selv om ønsket utvilsomt er attestasjon med betryggende sikkerhet, er det kommisjonenes vurdering at moderat sikkerhet vil være mindre kostbart for selskapene som skal rapportere, samtidig som dette inntil videre samsvarer bedre med både kapasitet og den tekniske kompetansen tilgjengelig for attestasjon av bærekraft. At det fremdeles ikke foreligger spesifikke standarder for attestasjon av bærekraftsopplysninger tillegges også vekt. Slik direktivet er utformet vil kommisjonen ha anledning til å ta i bruk en standard for bærekraftsattestasjon når den blir tilgjengelig, og i så tilfelle vil krav til attestasjonsuttalelsen om betryggende sikkerhet automatisk tre i kraft.
International Auditing and Assurance Board har uttalt at de er i gang med å utvikle en standard for attestasjon av bærekraftsopplysninger som vil bygge på IAASBs eksisterende attestasjonsstandarder ISAE 3000 (revidert) Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon, ISAE 3410 Attestasjonsoppdrag om klimagassrapporter og veiledningen Non-authoratative guidance on applying ISAE 3000 (revised) to sustainability and other extended external reporting assurance engagements. ISAE 3000-veiledningen tar primært for seg behovet for retningslinjer og mer uniform attestasjon av bærekraftsrapportering.
I IAASBs fremdriftsplan anslår de å ha klart et utkast til en standard for bærekraftsattestasjon i september 2023, og en endelig godkjent standard for attestasjon av bærekraftsinformasjon en gang mellom desember 2024 og mars 2025. Det vil da gjenstå å se hvor raskt EU-kommisjonen velger å ta i bruk denne standarden, men det er vanskelig å se for seg at krav om betryggende sikkerhet vil komme før regnskapsåret 2025.