Forslaget

Forslaget er tenkt lovfestet som ny § 10-14 i skattelovens kapittel om utbytte, i § 10-42 om utdeling fra selskap med deltakerfastsetting og i § 5-2 om uttak.^{*Referansene til regelen gjelder høringsnotatets regelforslag.} Regelforslaget innebærer at personlige eiere som sammen med nærstående kontrollerer minst 50 % av aksjene i selskapet,^{*Se § 10-14 andre ledd.} skattlegges etter en sjablong for hver uke det aktuelle formuesgodet ikke er utleid til eksterne. Samtidig uttaksbeskattes selskapet etter samme sjablong. Personlige eiere får inntekten som utbytte, med påslag for oppjusteringsfaktoren på 1,6.

Bolig og fritidseiendom foreslås skattlagt med 0,5 % av omsetningsverdien pr. uke,^{*Se § 10-14 fjerde ledd bokstav a.} dvs. 26 % av omsetningsverdien pr. år. Er hytten verdt 8 millioner, vil en eier som ikke leier den ut til eksterne, få et inntektstillegg på kr 40 000 pr. uke. Samme inntektspåslag vil selskapet få. Det svir.

Hvis anskaffelseskostnaden tillagt påkostninger, altså skattemessig inngangsverdi, er høyere enn omsetningsverdien, er det førstnevnte verdi sjablongbeskatningen skal beregnes ut fra.

For båter, fly og helikopter er sjablongbeskatningen 2 % av anskaffelseskostnaden tillagt påkostninger, ^{*Se § 10-4 fjerde ledd bokstav b. Slike eiendeler vil sjeldnere stige i verdi, hvilket må antas å være grunnen til at eventuell høyere omsetningsverdi ikke er med som alternativ.} for hver uke det ikke skjer utleie til eksterne. Det tilsvarer 104 % pr. år. I verste fall skattlegges kvalifiserende aksjonærer og selskapet dermed for en årlig verdi som overstiger inngangsverdien, forutsatt at det ikke skjer utleie til eksterne overhodet. Er anskaffelseskostnaden for et helikopter åtte millioner, vil kvalifiserende eier få et inntektstillegg på kr 160 000 pr. uke det ikke er utleid til eksterne. Selskapet får samme inntektspåslag. Det svir, særlig når inntektstillegget også skal gjelde i perioder hvor båten, flyet eller helikopteret ikke kan benyttes pga. naturlige opphold i virksomheten som følge av tilsyn og vedlikehold.

Det er viktig å merke seg at reglene også gjelder om de aktuelle formuesgodene leies eller leases inn av selskapet; også om de disponeres vederlagsfritt.^{*Se § 10-14 første ledd.} I disse tilfellene må aksjonæren hente inn tallene for anskaffelseskostnad og eventuelle påkostninger fra utleier, eller estimere dette.^{*Se høringsnotatet s. 15 og s. 22-23.} Det vil si at selv om selskapet leaser inn helikopteret i eksemplet over, fra uavhengige parter for under kr 160 000 pr. uke, skal selskapet og eieren uttaks- og utbyttebeskattes ut fra en verdi på kr 160 000.* Se høringsnotatet s. 22-23. Departementet begrunner dette med likebehandling, men det slår ikke til når de «selskapsfremmede» kostnadene er markant lavere.

For alle eiendelene gjelder det at leieinntekter fra skattyter og nærstående skal trekkes fra den beregnede fordelen.

Som man ser legges det opp til en svært streng beskatning, og den uttalte intensjonen er at reglene skal virke som stoppregler, slik at de aktuelle formuesgodene ikke anskaffes av selskap med sikte på hel eller delvis privat bruk. Det er foreslått få unntak, og så å si ingen skjønnsmessige vilkår som er egnet til å fungere som sikkerhetsventiler. Selv om de foreslåtte reglene nødvendigvis må modifiseres på flere punkt, vil de få stor betydning for hvordan slike formuesgoder kan eies fra 2023 når reglene er ment å tre i kraft.

Det anses å være politisk flertall for reglene. Det viktige for høringsrunden og reglenes endelige utforming blir derfor hvordan man kan hindre at det skjer en overbeskatning av person- og familieeide virksomheter som driver ordinær virksomhet med de aktuelle formuesgodene. Da vil det nødvendigvis være perioder hvor formuesgodene ikke genererer inntekter. Reglene skal ikke praktisk sett medføre næringsforbud.

Som nevnt er det foreslått ikrafttredelse fra 2023, og frist for innspill i høringen er satt til 1. august 2022. Vi forventer at endelige regler blir foreslått i statsbudsjettet i oktober 2022.