Betydningen av registrering av foretaket i Norge

Ett av kravene til aktsomhetsvurderingen er at foretakene skal kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som er direkte knyttet til foretakets «forretningsvirksomhet».^{* Åpenhetsloven § 4 (1) b.} For utenlandske foretak synes forarbeidene å legge til grunn at forretningsvirksomheten til foretaket vil være «aktiviteten til den delen av virksomheten som er registrert i Norge».^{* Prop. 150L (2021–2021) punkt 7.4.3.1.}

Også i forhold til utenlandske foretak som pliktsubjekter etter loven, er det enkelte uttalelser i forarbeidene som synes å legge vekt på om foretakene er «registreringspliktige».^{* Prop. 150L (2021–2021) punkt 7.3.3.}

Forarbeidene presiserer ikke nærmere hva man sikter til med registrering eller registreringsplikt. Som nevnt i artikkelens første del, har lovgiver valgt å harmonisere virkeområdet til åpenhets­loven med regnskapsloven. Forarbeidene begrunner tilknytningen til regnskapsloven dels av hensyn til kontroll med etterlevelse og dels med hensyn til kravet om utarbeidelse av årsberetning. Ser man hen til regnskapsloven, gir det god mening at registrering sikter til registrering av det utenlandske foretaket, i det minste i Enhetsregisteret fordi dette vil være en forutsetning for innsending av årsregnskap og årsberetning til Regnskapsregisteret.

I Norge er det en relativt lav terskel for når utenlandske foretak må registrere seg i Enhetsregisteret. Registrering i Enhetsregisteret vil gi selskapet et norsk organisasjonsnummer og selskapet vil bli registrert som et norskregistrert utenlandsk foretak («NUF»).^{*Enhetsregisterloven § 5.} Registrering er pliktig dersom det er krav til registrering i et tilknyttet register eller dersom annen lov stiller krav om et organisasjonsnummer, men frivillig registrering er også mulig.^{*Enhetsregisterloven § 4.}

Generelt vil de fleste utenlandske foretakene som har oppdrag, ansatte eller varesalg i Norge, være pliktige til å registrere seg i Enhetsregisteret for å oppfylle sine rapporteringsforpliktelser i Norge. For eksempel må foretak som driver virksomhet i Norge registrere seg i Foretaksregisteret.^{*Foretaksregisterloven § 2-1 (2).} Regnskapsplikt og innsendingsplikt etter regnskapsloven er et annet eksempel.^{*Regnskapsloven § 1-2 (1) nr. 13 jf. § 8-2.} Foretak som har ansatte i Norge må registrere seg i Aa-registeret og rapportere lønn via A-melding.^{*Skattebetalingsloven § 4-1 (1) c jf. A-opplysningsloven § 2} Videre vil også oppdrag i Norge nødvendiggjøre registering.^{*Skatteforvaltningsloven § 7-6 om rapportering til Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (ref. skjema RF-1199/98).}

Hvorvidt et utenlandsk foretak er registrert i Enhetsregisteret eller ei, vil imidlertid ikke være av betydning for om foretaket er skattepliktig til Norge.^{*Tilsvarende Henning Naas mfl., Norsk internasjonal skatterett, 2. utgave, Universitetsforlaget, 2017 s. 308, Juridika.} Registreringen i Enhetsregisteret innebærer heller ikke at foretaket oppretter en egen juridisk enhet i Norge. Filialen og det utenlandske foretaket vil for norske formål anses som samme juridiske enhet.

Vårt syn er derfor at forarbeidenes bruk av begrepene «er registrert» eller «registreringspliktige» neppe kan tas helt på ordet. Det kan ikke være lovgivers mening at manglende etterlevelse av regler om registrering skal føre til et fritak for pliktene etter åpenhetsloven. En slik tolkning harmonerer heller ikke med de øvrige uttalelsene i forarbeidene som legger avgjørende vekt på tilknytningen til regnskapsloven og hvorvidt foretaket er «registreringspliktig». Slik vi ser det, vil derfor foretakets faktiske eller manglende registrering som NUF, trolig ha lite betydning i vurderingen av utenlandske foretak som pliktsubjekter etter loven eller rekkevidden av lovens plikter.

Filialens årsberetning er ikke nødvendigvis offentlig

Utgangspunktet til åpenhetsloven er at informasjon skal offentliggjøres. Som ledd i dette, er det lagt til grunn at årsberetningen skal gi opplysninger om hvor man finner redegjørelsen. Åpenhetsloven stiller ikke krav til at redegjørelsen inntas i et eget dokument. Redegjørelsen kan inntas i foretakets årsberetning om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c). I så fall må man publisere årsberetningen på foretakets nettside. Ellers kan man velge å innta redegjørelsen i et eget dokument som publiseres på nettsiden til foretaket.^{*Åpenhetsloven § 5 (3).} Regnskapslovens hovedregel er imidlertid at filialens årsberetning er unntatt offentlighet.^{*Regnskapsloven § 8-1 (2).} I det følgende knytter vi derfor noen kommentarer til pliktene for en filial til å levere filialregnskap og filialårsberetning for å belyse betydningen dette vil ha for åpenhetsloven.

Regnskapspliktige utenlandske foretak vil ha krav til å utarbeide årsregnskap (filialregnskap) og årsberetning for den norske filialen, og sende disse til Regnskapsregisteret.^{*Regnskapsloven § 3-1 jf. § 8-1 og § 8-2, jf. § 1-2 (1) nr. 13.} Utenlandske foretak med en omsetning i Norge og/eller på norsk kontinentalsokkel under fem millioner kroner er imidlertid unntatt fra krav om årsregnskap og årsberetning.^{*Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56, § 10-1-2 (1).} Videre er små foretak unntatt fra å utarbeide årsberetning.^{*Regnskapsloven § 1-6 om små foretak, jf. forskrift til regnskapsloven § 10-1-2.}

Åpenhetslovens anvendelse på større virksomheter som nevnt ovenfor sammenfaller dermed naturlig med at kun disse vil ha plikt til å utarbeide årsberetning.

Utenlandske foretak plikter å sende inn årsregnskap og årsberetning i samsvar med kravene i regnskapsloven.^{*Regnskapsloven § 3-1 (1).} I praksis innsendes det normalt et filialregnskap^{*Regnskapsloven § 8-2 (1).} og filialårsberetning for den norske virksomheten fordi det utenlandske foretakets årsregnskap og årsberetning ikke nødvendigvis vil oppfylle kravene i regnskapsloven. Årsregnskap og årsberetning for det utenlandske foretaket skal også sendes inn, selv om Regnskapsregisteret normalt aksepterer at kun filialregnskap og filialårsberetning er innsendt.^{*Regnskapsloven § 8-2 (2).}

Mens filialregnskap og filialårsberetning for den norske filialen vil følge norske regler om krav til utforming og innhold, er det tilstrekkelig for årsregnskap og årsberetning for det utenlandske foretaket at dette er utarbeidet i tråd med lovgivningen i hjemstaten. Dette betyr at filialregnskapet og filialårsberetningen i utgangspunktet må utformes på norsk, mens tilsvarende dokumenter fra det utenlandske foretaket kan være på engelsk.

Hovedregelen til regnskapsloven er at innsendt årsregnskap og årsberetning er offentlig, men loven gjør som nevnt et unntak for filialregnskap og filialårsberetning. Filialregnskapet er unntatt fra offentlighet, og vil kun være offentlig dersom det utenlandske foretakets årsregnskap og årsberetning ikke sendes inn.^{*Regnskapsloven § 8-1 (2).}

Ser man disse reglene i sammenheng med åpenhetsloven, vil en filialårsberetning som opplyser om hvor redegjørelsen er, ikke være offentlig dersom filialen også sender inn regnskapet mv. for det utenlandske foretaket. Åpenhetslovens regler om opplysning i årsberetningen om hvor man finner redegjørelsen, vil derfor trolig ha noe svakere betydning for filialer.

Regnskapslovens regler om offentliggjøring av filialregnskapet mv. er ikke omtalt i forarbeidene til åpenhetsloven. Lovgiver omtaler imidlertid hvor tilgjengelig en årsberetning egentlig er, og konkluderer med at forbrukere typisk vil ha en høyere terskel for å innhente en årsberetning fra Regnskapsregisteret enn å besøke virksomhetens nettsider. På denne bakgrunn stilles det krav om at redegjørelsen om aktsomhetsvurderingen «i alle tilfeller» skal offentliggjøres på nettsidene.^{*Prop. 150L (2021-2021) kap. 11 merknader til §5.}

I praksis vil nok dette være riktig. Internettsøk og nettsider er der hvor forbrukerne forventes å lete først etter opplysninger. Lovens krav om publisering på nettsidene gjør at manglende offentlighet rundt filialens årsberetning vil ha ­mindre praktisk betydning.

Publisering på nettsider

Åpenhetsloven stiller krav til at redegjørelsen om aktsomhetsvurderingen skal «gjøres lett tilgjengelig» på selskapets nettside. Lovteksten avviker noe fra Etikkinformasjonsutvalgets lovutkast hvor man ikke hadde en henvisning til nettsider, men begrenset seg til å kreve at redegjørelsen skulle offentliggjøres og være lett tilgjengelig.

Ordlyden i åpenhetsloven om publisering på nettsider kan neppe tolkes slik at det innebærer et krav til nettside for selskap som ikke har dette. Dette støttes også av forarbeidene, hvor man i merknadene til bestemmelsen legger til grunn at de fleste større virksomheter vil ha nettsider, men at de som ikke har det, «må gjøre redegjørelsen lett tilgjengelig på annen måte».^{* Prop. 150L (2021–2021) kap. 11 merknader til § 5.}

Som nevnt, legger forarbeidene til grunn at offentliggjøring på nettsidene er det primære stedet som en forbruker vil søke for å finne redegjørelsen.

I praksis vil nok dette ikke by på store utfordringer siden de fleste foretak som treffer terskelverdiene nok vil være tilstrekkelig store til å ha en nettside. All den tid filialen og det utenlandske foretaket er samme rettssubjekt, kan man imidlertid neppe utlede krav til en egen nettside for filialen.

I vurderingen av om redegjørelsen er lett tilgjengelig, vil det være naturlig å se hen til hvem det er som skal lete etter informasjonen. Åpenhetsloven retter seg mot offentligheten, men legger stor vekt på at forbrukerne selv skal kunne finne informasjonen.

Særlig for større utenlandske konsern kan det være vanskelig å finne informasjon på nettsiden spesifikt knyttet til den norske aktiviteten. Et annet hensyn er at desto lettere en forbruker kan finne redegjørelsen og desto lettere den er utformet, kan dette kanskje begrense foretakenes mottak av informasjonskrav. Det vil kunne lette den administrative byrden med å svare på henvendelser. Det er verdt å merke seg at forarbeidene legger opp til at et informasjonskrav kan besvares med å henvise til nettsidene, selv om forbrukerens spørsmål ikke ordrett besvares ved en slik henvisning.^{* Prop. 150L (2021–2021) punkt 8.3.3.2.}

Flere andre land har lignende rapporteringskrav som det som følger av åpenhetsloven.^{*Utredning fra Etikkinformasjonsutvalget 2019, kap. 18.} Ser man på andre lands lovgivning knyttet til moderne slaveri og leverandørkjeder, benyttes det gjerne et fastsatt begrep på rapporteringen. Storbritannia bruker «annual modern slavery report» om erklæringen som skal gis etter britisk lovgivning. I EU sitt forslag til et nytt direktiv om «Corporate Sustainability Due Diligence» tar man også utgangspunkt i at det skal publiseres en årlig rapport («annual statement») på selskapets nettsider.^{*Art. 11.}

Et raskt internettsøk viser også at flere større internasjonale leverandører utgir felles rapporter om moderne slaveri og åpenhet om leverandørkjeder og produksjonssted.

En del nettsider vil derfor allerede ha egne dedikerte områder eller faner for publisering av selskapsrapportering, bærekraftsrapporter (enten det er sosial eller generell bærekraft) og andre selskapsstyringsdokumenter. Slike steder vil naturligvis også være enkle å henvise til i filialens årsberetning, og vi antar at dette normalt også burde kunne anses som lett tilgjengelig for en forbruker. Forutsetningen er imidlertid trolig at nettsiden er på norsk eller engelsk.

Hvilket språk skal redegjørelsen være på?

Åpenhetsloven inneholder ikke en bestemmelse som angir språk på verken aktsomhetsvurderingen eller redegjørelsen, eller øvrig informasjon. Loven er imidlertid en norsk lov og dermed en implisitt forutsetning om at dokumentene skal være på norsk.

Til sammenligning stiller regnskapsloven krav til at årsregnskapet og årsberetning skal utarbeides på norsk.^{*Regnskapsloven § 3-4 (1).} Det er likevel mulig å søke skattekontoret om dispensasjon fra språkkravet.^{*Regnskapsloven § 3-4 (2), myndighet delegert til skattekontoret. Ref. prinsipputtalelse av 2.10.2012 fra Skatteetaten om dispensasjonspraksis.} Harmoniseringen av åpenhetsloven med regnskapsloven, hvor formålet er å begrense rapporteringsbyrden til foretakene, taler for at dersom et foretak får dispensasjon til å utarbeide filialregnskap og årsberetning på for eksempel engelsk, så kan redegjørelsen også være på engelsk.

I vurderingen av om dispensasjon skal gis, viser dispensasjonspraksis at det vil tale mot at dispensasjon gis dersom selskapets kunder eller marked i all hovedsak er privatpersoner i Norge. Dette er et hensyn som er sammenfallende med åpenhetslovens krav om å gjøre informasjon lett tilgjengelig. Samtidig vil det tale for en dispensasjon dersom en filial av et utenlandsk foretak må bruke engelsk slik at eierne skal forstå regnskapet. Også når selskapet driver i en internasjonal bransje hvor kommunikasjonen for øvrig er på engelsk, vil dette tale for en dispensasjon.

Formålet med åpenhetsloven er å gjøre informasjon lett tilgjengelig slik at virksomhetenes fokus på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold styrkes. For internasjonale konsern eller utenlandske foretak burde det derfor ikke være noe i veien for at redegjørelsen utarbeides i en engelsk versjon som signeres av styret og eventuelt daglig leder. Dette selv uten et dispensasjonsvedtak fra skattekontoret.

En engelsk redegjørelse vil også bidra til å sette søkelys på selskapets arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold internasjonalt slik at man får et ekstra virkemiddel i tråd med åpenhetslovens formål. Det er også verdt å merke seg at åpenhetsloven er basert på internasjonale rammeverk, og at lovens forarbeider og lovtekst også er utarbeidet i engelske versjoner.

I forslaget til direktiv om «Corporate Sustainability Due Diligence» legges det til sammenligning også opp til at den årlige erklæringen som skal publiseres på nettsidene, utstedes i et språk som er vanlig ved internasjonal virksomhet.

Vi tenker derfor at det enn så lenge vil være tilstrekkelig å ha redegjørelsen på engelsk i påvente av ytterligere veiledning fra Forbrukertilsynet. Dette gjelder uansett om filialen leverer årsberetning på norsk eller engelsk.

Signering av redegjørelsen

Åpenhetsloven stiller krav til at redegjørelsen skal signeres av foretakets styre, i tillegg til en eventuell daglig leder.^{*Regnskapsloven § 3-5 (1) jf. åpenhetsloven § § 5 (4).} Det er i Norge ikke krav til et eget filialstyre, slik at det utenlandske foretakets styre i utgangspunktet vil være signaturberettiget.^{*Gyldendal rettsdata, note 163 til regnskapsloven § 3-5.}

Et spørsmål som ikke er drøftet i forarbeidene, er om det er tilstrekkelig at det fremgår at redegjørelsen er signert eller om dokumentet må være en skannet versjon av det originale håndsignerte dokumentet. Eventuelt om dokumentet kan signeres elektronisk. Til sammenligning er det tilstrekkelig etter britisk rett at det opplyses at erklæringen om moderne slaveri er signert og er godkjent av styret.^{*https://www.gov.uk/guidance/publish-an-annual-modern-slavery-statement}

Stadig flere selskapsstyringsdokumenter aksepteres – og kreves – signert elektronisk. Enten dette er via Altinn eller via annen leverandør av elektronisk signaturer. Covid-pandemien satte en ekstra fart på denne utviklingen, og aksjelovene er nå teknologinøytrale.

Åpenhetsloven viser til signaturreglene i regnskapsloven § 3-5. Utgangspunktet i regnskapsloven § 3-5 er at årsregnskap mv. skal være håndsignert. Det er imidlertid krav om at årsregnskap mv. sendes til Regnskapsregisteret via Altinn.^{*Forskrift til regnskapsloven § 8-2-1.} I praksis aksepterer derfor Regnskapsregisteret elektronisk signatur av årsregnskap mv. fordi innsender må signere i Altinn.^{*https://www.regnskapnorge.no/faget/artikler/forretningsjus/hva-er-det-egentlig-greit-a-signere-digitalt/} Årsberetningen vil derfor i seg selv ikke nødvendigvis være signert ved innsendelsen, og en publisert kopi av årsberetningen vil da heller ikke være signert.

Opplastning av redegjørelsen på foretakets nettside burde i seg selv gi tilstrekkelig publisitet og notoritet, uten at man har behov for å publisere en kopi av de håndskrevne signaturene. Videre følger det også av regnskapsloven § 3-5 (3) at også dokumenter som årsberetningen henviser til, skal anses signert når årsberetningen signeres.

På denne bakgrunn antar vi at dersom redegjørelsen inntas i årsberetningen vil det være tilstrekkelig at årsberetningen er signert via Altinn og for øvrig behandlet etter de kravene som stilles etter loven. Dersom redegjørelsen inntas i et eget dokument (som for eksempel en egen bærekraftsrapport mv.), bør det heller ikke være krav til fysisk signatur, forutsatt at innsendt filialårsberetning (eller årsberetning) henviser til dokumentet og gir opplysninger om hvor man kan finne denne på nettsidene.

Utenlandske nettbutikker

Etikkinformasjonsutvalgets forslag innebar at også utenlandske netthandelsaktører som tilbyr varer i Norge, var omfattet av loven.^{*Utredning fra Etikkinformasjonsutvalget 2019, kap. 10 Merknader til de enkelte paragrafer, merknad til § 2, s. 58. Se også Prop. 150L (2021–2021) punkt. 7.3.1.} Utvalget viste til at markedsføringsloven får anvendelse på slike nettbutikker dersom disse er rettet mot norske kjøpere. Forarbeidene er ikke helt klare på hvorvidt man tenkte å videreføre utvalgets forslag, selv om utvalgets forslag riktignok nevnes.

Til forskjell fra åpenhetsloven, stiller ikke markedsføringsloven krav om internrettslig skatteplikt. Drives netthandelen utelukkende fra utlandet, vil foretaket ikke være skattepliktig til Norge. Åpenhetsloven vil derfor uansett ikke gjelde for slike nettbutikker.

Nettbutikker som har øvrig skattepliktig virksomhet i Norge, for eksempel monterings- eller lagervirksomhet, vil likevel kunne omfattes.

Offshorevirksomheter

Åpenhetsloven § 2 viser til utenlandske foretak som tilbyr varer og tjenester «i Norge». Et særspørsmål som oppstår for utenlandske selskap, er om åpenhetsloven også gjelder for utenlandske selskap som utelukkende tilbyr varer og tjenester på den norske kontinentalsokkelen. Dette spørsmålet er ikke drøftet i forarbeidene.

Forarbeidene til åpenhetsloven tar utgangspunkt i at åpenhetslovens geografiske virkeområde og pliktsubjekter skal være det samme som regnskapsloven. Regnskapsloven gjelder også for kontinentalsokkelen.^{*Regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13.} Lovgiver synes derfor å ha ment at kontinentalsokkelen også skulle omfattes.

Begrepet «Norge» viser normalt til statsforfatningsbegrepet Kongeriket Norge slik dette følger av Grunnloven § 1, med den betydning at kontinentalsokkelen ikke omfattes.^{*Frederik Zimmer, Internasjonal inntektsskatterett, 5. utgave, Universitetsforlaget, 2017 s. 94. Se også uttalelser fra Regjeringen i høringen om beskatningshjemmel for utvinning av mineraler på kontinentalsokkelen.} Kontinentalsokkelen er definert i en egen lov om Norges kontinentalsokkel.^{*Lov om Norges kontinentalsokkel av 18.06.2021 nr. 89.}

Forskjellen mellom åpenhetsloven og regnskapsloven er imidlertid at regnskapsloven har en klar lovhjemmel med ordlyden «Norges kontinentalsokkel»^{*Regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13.} for dens anvendelse på kontinentalsokkelen, mens åpenhetslovens ordlyd i § 2 kun viser til type virksomhet (aktivitet) i Norge. Koblingen mellom åpenhetsloven og pliktsubjektene etter regnskapsloven er først gitt i forarbeidene og da i forbindelse med definisjon av det selskapsrettslige begrepet virksomhet (selskapsform).

Man kan derfor stille spørsmål ved om åpenhetsloven er tilstrekkelig klar for å få anvendelse på kontinentalsokkelen. Det kan være at legalitetsprinsippet er til hinder for en utvidende tolkning av «Norge» slik at begrepet også omfatter kontinentalsokkelen. Dette gjelder særlig med det formål å ilegge sanksjoner for brudd på åpenhetsloven.

I skrivende stund er det kun beskatningshjemmel for utenlandske foretaks aktiviteter på norsk kontinentalsokkel knyttet til petroleumsvirksomhet. For filialer som utelukkende har aktivitet på kontinentalsokkelen og som ikke driver med petroleumsvirksomhet, vil åpenhetslovens anvendelse allerede være utelukket fordi filialen ikke vil være skattepliktig til Norge. Regjeringen har nylig også sendt på høring et forslag om beskatningshjemmel for utenlandske foretak som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på kontinentalsokkelen.^{*https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-beskatningshjemmel-for-utenlandske-personer-og-selskap-som-deltar-i-mineralvirksomhet-utnytter-fornybare-energiressurser-eller-utover-karbonhandtering-pa-norsk-kontinentalsokkel/id2901520/?expand=horingsnotater} Spørsmålet om åpenhetslovens anvendelse vil trolig bli mer aktuelt etter hvert som Norges beskatningshjemmel for aktiviteter på kontinentalsokkelen utvides.

Det kan også nevnes at spørsmålet om anvendelse på kontinentalsokkelen også vil være relevant for EU-regelverk som implementeres i norsk rett fordi EØS-avtalen i utgangspunktet ikke gjelder på kontinentalsokkelen.^{*EØS-avtalen art. 126 (1).Løsning på kryssord side 12. INN HERKryssordforfatter: Rolf Bangseid}

Vi antar at etter at åpenhetsloven trer i kraft og man får erfaring i etterlevelse og omfang av utenlandske virksomheter som treffer terskelverdiene og er skattepliktige til Norge, så vil dette spørsmålet komme opp. Mulig en nødvendig løsning er at ordlyden i § 2 endes til å lyde «større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge eller på norsk kontinentalsokkel».

Løsning på kryssord side 12.