Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)

EU-taksonomien artikkel 8 retter seg mot alle foretak som er rapporteringspliktige i tråd med CSRD, og det vil derfor være en naturlig kobling mellom CSRD og EU-taksonomien. Informasjon som rapporteres under artikkel 8, skal inkluderes i foretakets rapportering i henhold til CSRD sitt krav på ikke-finansiell informasjon i årsrapporten. Dette har til hensikt å synliggjøre hvor stor andel av foretakets økonomiske aktiviteter som er definert som bærekraftige. Taksonomien sier dermed ingenting om krav til hvor stor andel av et foretak sine aktiviteter som skal være bærekraftige.

Den grønne EU-taksonomien

• Den grønne EU-taksonomien (taksonomiforordningen) er et klassifiseringsverktøy for å sikre en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige.

• EU: Taksonomiforordningen trådte formelt i kraft i EU i juli 2020. Fra 1. januar 2022 skal ikke-finansielle foretak rapportere på om deres aktiviteter er kvalifisert for taksonomien (eligible) for regnskapsåret 2021.

• Norge: Tidspunkt for ikrafttredelse i Norge er ennå ikke innlemmet i norsk lov, men vi forventer at dette vil ta mer tid enn antatt og dermed tre i kraft tidligst 1. januar 2023.^{*Regjeringen.no (des 2022): Finansdepartementet har forventet at forordningen skal tre i kraft i EØS-avtalen i løpet av første halvår 2022. Dette er fortsatt ikke avklart og vi forventer at forordningen vil tre i kraft på et senere tidspunkt og dermed tidligst 1. januar 2023.}

• Forordning betyr at lovverket er likt på tvers av landegrenser og ikke kan tilpasses nasjonale lover.

• Overordnet formål er å sikre transparens i markedet og følgelig redusere risikoen for grønnvasking.

• På et overordnet nivå stiller taksonomien tre kriterier for at en aktivitet kan klassifiseres som en bærekraftig aktivitet.

Figur 1:

Referanse: Regulering 2020/852/EU

Steg 0 – Kartlegging

Innledningsvis bør alle foretak kartlegge om de er pålagt å rapportere på ikke-finansiell informasjon og dermed må følge CSRD. Dette bør gjennomføres på systematisk måte for å avdekke hva foretaket er underlagt. Når foretaket har kartlagt at de er underlagt CSRD, må de automatisk også rapportere på EU-taksonomien Artikkel 8.

Steg 1 – Identifisering og kvalifisering – eligible

Foretaket bør først gjøre en vurdering av hvilke sektorer og aktiviteter som ­er mest relevante for foretakets operasjonelle drift. For å vite om en økonomisk aktivitet kvalifiseres til å være bærekraftig (eligible) må foretaket først identifisere om den valgte sektoren er dekket av taksonomien. Om økonomisk aktivitet er kvalifisert for taksonomien betinges av om det aktuelle aktivitetsnavnet og NACE-koden^{* EU har utarbeidet et excel-verktøy hvor foretaket enklere kan klassifisere de ulike økonomiske aktivitetene basert på sektor og NACE-koder: Technical expert group on sustainable finance (TEG) - Taxonomy tools | European Commission (europa.eu).} er omfattet av EU sin liste over sektorer, et såkalt taksonomikompass.^{*EU Taxonomy Compass | European Commission (europa.eu).} Taksonomikompasset er et effektivt verktøy og oppslagsverk utviklet av EU som beskriver sektorer og økonomiske aktiviteter som dekkes, samt hvilke mål og kriterier som er relevante for den enkelte aktiviteten. NACE-kodene er derfor tiltenkt som retningslinjer og bør ikke begrense det mulige omfanget av kvalifiserte eksponeringer. Det er viktig her å se på sektoren som faller inn under taksonomien og om beskrivelsen av denne sammenfaller med foretakets.

De sektorene som foreløpig er del av EU-taksonomien, er valgt ut på ­bakgrunn av potensial for positiv påvirkning på klima og klimatil­pasning, og er sektorer EU ønsker å motivere næringslivet til å gjennomføre en grønn omstilling i. I figur 3 velger vi å bruke «bygg- og eiendomssektoren» og aktiviteten «utvikling av nybygg» som et eksempel på hvilke spørsmål foretaket må stille seg for å kartlegge «eligibility»: i) er sektoren dekket av taksonomien? ii) er definisjonen i taksonomien i overenstemmelse med foretakets beskrivelse av hvordan de utvikler nybygg? og iii) stemmer NACE-koden overens med foretakets?

Steg 2 –Klassifiseringer– aligned

I steg 2 skal det bestemmes om den valgte økonomiske aktiviteten «konstruksjon av nybygg» oppfyller taksonomien sine krav og dermed er «aligned». Dette betyr at måten foretaket jobber med utvikling og oppføringr av nybygg på, må oppfylle minimum et av de seks miljømålene. Videre må det vurderes at samme aktivitet ikke gjør skade på noen av de andre miljømålene (DSNH) og oppfyller sosiale minimumskrav i tråd med OECD sine retningslinjer.^{*EU Taxonomy Compass | European Commission (europa.eu), Enterprises - Responsible Business Conduct Matters - OECD.} I figur 4 har vi valgt miljømål 1 som aktuelt for utvikling av nybygg. Tilknyttet til miljømål 1 har EU-taksonomien utarbeidet sektorbaserte tekniske screening-kriterier for å identifisere om den aktuelle aktiviteten oppfyller kravene til å gi vesentlig bidrag til det definerte miljømålet. For dette eksempelet betyr det at utvikling av nybygg har vesentlig bidrag til bekjempelse av klimaendringer og om det dekker de relaterte tekniske screening-kriteriene.

I figur 4 under har vi trukket frem eksempel på tre aktuelle tekniske screening-kriterier som må være oppfylt under miljømål 1.

Når både kvalifisering og klassifisering av foretakets økonomiske aktiviteter er utført, skal denne informasjonen fylles inn i EU-taksonomien sine maler. Det er tre maler som tar for seg hver sin KPI – nemlig én for omsetning, investeringskostnad og driftskostnad. Vi har her valgt å bruke malen for omsetning for å forklare hvordan den skal fylles ut – se figur 6. I malen skal foretakene beregne hva som er klassifisert som bærekraftig, og alt annet som faller utenfor taksonomien (dvs. kan ikke klassifiseres og/eller kvalifiseres som bærekraftig). Faktaboksen «Forklaring og beregning av de tre KPI’ene» forklarer nærmere hvordan de tre KPI’ene beregnes.

Informasjonen fra utfyllingen av KPI-malene gir foretaket mulighet til å dele opp sine aktiviteter etter hva som er bærekraftig og ikke. I figur 5 viser vi et eksempel på hvordan dette kan illustreres ved bruk av kakediagrammer. Dette kan være en effektiv måte for foretak å vise sitt bærekraftsarbeid i kvartals- og årsrapporter til sine interessenter.

Steg 3 – Rapportering

Steg 3 omfatter hvilke krav taksonomien har til rapportering for klassifiserte (aligned) økonomiske aktiviteter. Foretaket skal rapportere på hvor stor andel av den økonomiske aktivitetens omsetning, investeringer (CapEx) og driftskostnader (OpEx) som er i tråd med EU-taksonomien (aligned). Den delegerte rettsakten av artikkel 8 spesifiserer opplysningsplikten og det er her mal for utfyllingen av KPI’ene er inkludert. For eksempel for rapportering av konstruksjon av nybygg må foretaket fylle inn i malen hvor mye av omsetningen, investerings- og driftskostnader tilknyttet denne aktiviteten som oppfyller kravene til miljømål 1 – bekjempelse av klimaendring og de tilhørende tekniske screening-kriteriene. Ved bruk av malen hjelper det foretak med å få en oversikt på finansielle parametere over hvor stor andel av den kvalifiserte økonomiske aktiviteten som er klassifisert som bærekraftig (ref. de tre KPI’ene).

Steg 4 – Oppfølging av rapportering

Foretaket bør følge opp sine økonomiske aktiviteter på årlig basis for å sikre at rapportering på både «eligibility» og «alignment» fortsatt er gjeldende. Det er viktig å merke seg at lovverket er under konstant utvikling og det vil derfor være viktig å ha regelmessig oppfølging for å sikre at endringene som er foretatt i lovverket er hensyntatt i foretakets rapportering.^{* Lovverket 2020/852/EU Avsnitt (22).}