Klassifisering av gjeld med betingelser
Skillet mellom langsiktig og kortsiktig finansering påvirker i mange tilfeller markedets vurdering av risikoen forbundet med en investering. At avtalte lånebetingelser kan påvirke klassifisering av finansiering, er det bred enighet om, men gjeldende regnskapspraksis er likevel til dels uensartet.
Aktuelt om finansiell rapportering
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av Steinar S. Kvifte, dr. oecon., statsautorisert revisor og nordisk IFRS-leder og siviløkonom, master i revisjon og regnskap.
Partner EY
Bakgrunn
Klassifisering av gjeld som kort- eller langsiktig har lenge vært en krevende problemstilling i praksis. Det er særlig betydningen av lånebetingelser som gjør vurderingen komplisert i mange tilfeller.
Utgangspunktet er at gjeld er langsiktig så fremt selskapet har en ubetinget rett til å utsette nedbetaling av gjelden i minst tolv måneder etter balansedagen. Begrepet «ubetinget rett» skaper i mange situasjoner vanskelige tolkningsspørsmål. Enkelte har prinsipielt argumentert for at bestemmelsen innebærer at ethvert lån med betingelser som skal testes (måles) mer enn én gang årlig, er kortsiktig. Dette fordi et negativt utfall av en slik test – dvs. at den fremtidige testen viser at selskapet ikke oppfyller lånebetingelsene, med den konsekvens at långiver kan kreve tilbakebetaling av lånet uten nærmere utsettelse – helt eller delvis er utenfor selskapets kontroll.
Det er imidlertid en generell forståelse av at det under gjeldende standard er forholdene på balansedagen som er utslagsgivende. Det betyr at mulige fremtidige brudd på betingelsene, også innenfor tolvmånedershorisonten, ikke påvirker klassifiseringen på balansedagen. Praksis har likevel vært til dels variert i enkelte situasjoner, blant annet når oppfyllelse av betingelsene er uavhengig av selskapets «gjøren og laden».
2020-endringene
I januar 2020 besluttet IASB endringer i IAS 1 som blant annet innebar at «ubetinget rett» ble erstattet med «rett» og med tilføyelse av en bestemmelse som innebar at rett til å utsette betaling av lån forutsetter at selskapet på balansedagen også oppfyller betingelsene som gjelder på fremtidige måletidspunkt. For eksempel betyr det at i en låneavtale som innebærer stadig strengere betingelser, som stadig høyere krav til egenkapitalandel, må selskapet oppfylle det mer krevende kravet som gjelder for eksempel pr. 30 juni det påfølgende året pr. balansedagen i inneværende regnskapsperiode. Det er uklart hvordan dette kravet skal forstås for ikke-finansielle betingelser, som for eksempel kontrollskiftebetingelser (lån forfaller til betaling dersom selskapet blir kjøpt opp).
Det ble opprinnelig besluttet at endringene skulle tre i kraft 1. januar 2022, men i juli 2020 bestemte IASB seg for å utsette dette til 1. januar 2023, blant annet under henvisning til at pandemien krevde mye oppmerksomhet fra selskapene og at det derfor ville være formålstjenlig å utsette ikrafttredelsen for å sikre at selskapene kunne tilpasse seg endringene på en god måte.
Endringene, som aldri var på høring (høringsutkastet som foranlediget 2020-endringen tok ikke opp lånebetingelser spesielt), ble utfordret av mange aktører, både fordi de ble oppfattet å være tungt tilgjengelige, med den konsekvensen at risikoen for ulik praksis var stor, og mange mente at det ville gi utilsiktede konsekvenser. For eksempel ble det pekt på at selskaper i en vekstfase, med eskalerende betingelser, og selskaper med sesongbetont virksomhet, og derfor sesongvarierende lånebetingelser, i mange tilfeller ville fremstå som kortsiktig finansiert, til tross for at de var finansiert gjennom solide og langsiktige ordninger.
Etter at IFRIC i første halvdel av 2021 tok opp den ovennevnte kritikken, bestemte IASB seg for å foreslå «endringer i endringene». I desember 2021 ble endringene sendt på høring.