Tollovgivningen deles opp
Tollovgivningen deles opp i vareførselsloven og tollavgiftsloven. I tillegg flyttes en rekke tollfritak til merverdiavgiftsloven. Flere sentrale høringsinstanser som har vært svært kritiske til å dele opp nåværende tollovgivning, har ikke blitt hørt av Finansdepartementet.
KPMG Law Advokatfirma
En del uheldige sider med oppsplittingen
Forslaget
Det overordnede målet med forslaget er å etablere et oppdatert lovverk som er tilpasset Tolletatens ansvarsområder etter oppgaveoverføringen til Skatteetaten.
Finansdepartementet har valgt å opprettholde forslaget som ble lagt frem i et omfattende høringsnotat 6. mai 2019 og har i liten grad tatt hensyn til innvendingene fra bl.a. Tolletaten som skal praktisere reglene. Både Advokatforeningen og flere rådgivere har gitt uttrykk for uheldige sider med denne oppsplittingen. Tolletaten har i sitt omfattende høringsnotat innledningsvis vist til at «Toll og vareførsel henger således tett sammen og vi mener at dette best reguleres i én lov. Oppsplittingen medfører kompliserte henvisningsteknikker og dette gjør regelverket mer fragmentert og mindre tilgjengelig». De to nye lovene er lagt frem i en samlet lovproposisjon (Prop. 237 L (2020-2021) som skal erstatte tolloven (Lov om toll og vareførsel av 21. desember 2007 nr. 119).
Det overordnede målet med forslaget er å etablere et oppdatert lovverk som er tilpasset Tolletatens ansvarsområder etter oppgaveoverføringen til Skatte-etaten. Finansdepartementet viser til at dette både vil synliggjøre Tolletatens oppgaver etter eget regelverk og å klargjøre og forankre i loven at etaten også utfører en rekke andre oppgaver for andre myndigheter. I tillegg er det tatt hensyn til at den norske tollovgivningen også må harmonisere bedre med tilsvarende bestemmelser i EU.
Få materielle endringer
Det er relativt få materielle endringer som fremmes og forslagene kan ved første øyekast se ut som departementet nøyer seg med en mer teknisk endring knyttet til fordeling av forvaltningsoppgaver mellom Skatteetaten og Toll-etaten. Det er gjort et forsøk på å skille mellom vareførsel og fastsettelse av toll. Hvis lovforslagene vedtas i Stortinget, betyr nok dette likevel at de fleste brukerne av regelverket vil oppfatte deler av tollregelverket som enda mindre tilgjengelig og mindre brukervennlig enn i dag. Her må vi bl.a. forholde oss til en lovteknikk med en rekke henvisninger til hverandre og som medfører regulering av omtrent like forhold i begge lovene. Det gjelder bl.a. bestemmelser om taushetsplikt, personvernopplysninger, bestemmelser om kontroll og sanksjonsbestemmelser, bokføringspålegg samt tollsamarbeid med annen stat. I en opptelling ser det ut som det er 38 henvisninger i tollavgiftsloven til vareførselsloven. I tillegg er mange av bestemmelsene direkte overlappende.
Oppsummering av forslaget
Det overordnede målet er å etab-lere et oppdatert lovverk som er tilpasset Tolletatens ansvarsområder etter oppgaveoverføringen til Skatteetaten.
Ny definisjon av begrepet «deklarant» – Med deklarant menes den som leverer en deklarasjon i eget navn, eller den som deklarasjonen leveres på vegne av. Det omfatter både deklarasjon ved innførsel og ved utførsel.
Ny definisjon av begrepet «deklarasjon» vil være «en melding om at en vare skal underlegges en bestemt tollprosedyre»
Enkelte tollprosedyrer vil i større grad samsvare med EUs tollkodeks når det gjelder oppbygging og begrepsbruk. Innlegg på toll-lager er blitt til en tollprosedyre.
Bestemmelsene om klassifisering av varer og tollverdi er i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett og tatt inn i vareførselsloven.
I vareførselsloven er det inntatt bestemmelser om henholdsvis deklarantens og tollmyndighetenes adgang til å endre opplysninger i deklarasjonen.
Fastsetting av tollavgift skal skje ved levering av «melding for tollavgift» som skal leveres som en del av tolldeklarasjonen. Regler om leveringsmåte, frist mv. er nevnt i vareførselsloven.
Nytt for landbruksvarer er at også den som ved erverv av vare med nedsatt tollavgift på vilkår om at varen brukes på en bestemt måte, kan bli tollavgiftspliktig ved brudd på vilkårene.
Reglene om tilleggstoll, omtalt som tilleggsavgift, er endret i samsvar med tilsvarende regler om tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven
Stortinget bør være oppmerksom på at de foreslåtte lovforslagene kan fjerne det norske tollregelverket fra det som er en felles internasjonal forståelse av faget og innføre en kunstig sammensmelting med skatteretten.
Ny definisjon av begrepet «deklarant»
Min erfaring med grensekryssende handel er at de fleste importører overlater fortollingen til store internasjonale befraktnings- og spedisjonsfirmaer hvor dette med å frigi varene raskt er sentralt, og med dette glemmer at leverandørkjedene bakover svært ofte er organisert i store konserner med mer komplisert selskapsstruktur. Sistnevnte medfører ofte at verken importøren eller speditøren har god nok kjennskap eller dokumentasjon for å deklarere korrekt tollverdi, korrekt klassifisering av varene eller kjenner til om varene tilfredsstiller rett til tollfritak etter opprinnelsesreglene i frihandelsavtalene. En ny definisjon i begge lovene av begrepet «deklarant» kan i tillegg gi utfordringer.
Nedenfor gis det først en overordnet gjennomgang av regelverksstrukturen, herunder omtale av noen av de mest sentrale bestemmelsene i henholdsvis den nye vareførselsloven og den nye tollavgiftsloven. I denne artikkelen fremheves i hovedsak noe av det som kan fremstå som materielt nytt. Reglene om kontroll, administrative reaksjoner og straff er ikke særlig nevnt. I min oppsummering kommer jeg tilbake til hvorfor det kan fremstå som uheldig å splitte opp regelverket.