Skjønn eller sjekkliste?
Mengden av informasjon i IFRS-regnskap har siden implementeringen i 2005 økt jevnt og betydelig. Konsekvensen er at relevant informasjon risikerer å «drukne» i generisk informasjon, samt at selskapsspesifikke forhold i mindre grad vektlegges. IASB har derfor foreslått å erstatte gjeldende regelbaserte opplysningskrav med krav som krever betydelig skjønnsutøvelse.
Partner EY
Aktuelt om finansiell rapportering
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering. En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av dr. oecon., statsautorisert revisor og nordisk IFRS-leder Steinar S. Kvifte.
Bakgrunn
De senere årene har det internasjonalt, og også i Norge, blitt reist kritikk mot at finansregnskap, og da primært IFRS-regnskap, er for omfattende og at den relevante informasjonen er tungt tilgjengelig. Begrepene disclosure overload og cutting the clutter brukes ofte. Problemstillingen kan mer generelt omtales som informa-sjons-valgproblem. «Valg» blant annet fordi det i praksis er opp til regnskaps-produsentene om mer informasjon enn det som er etablert som minimumskrav til regnskapet skal gis, men også fordi regnskapsprodusentene i praksis har en viss fleksibilitet i grad av skreddersøm som tilstrebes. Konsekvensen av dårlige informasjonsvalg er informasjonstap. Benevnelsen «informasjonstap» kan forstås på flere måter, men i sammenhengen her er det opplagt at det er tale om et tap som brukerne lider. Tap av informasjon gjør at brukerne i sin beslutningstaking må forholde seg til større usikkerhet, og usikkerhet øker premien som brukeren krever ved investering. At informasjonstap i regnskapet er en sentral problemstilling, er det derfor neppe noen uenighet om. Ved å redusere informasjonstapet vil selskapene redusere sin kapitalkostnad.
IASBs igangsatte i 2014 et såkalt «note-initiativ» for å behandle informasjonsvalgproblemet etter en erkjennelse av at det delvis kunne henføres til stadig mer omfattende krav til noteinformasjon i standarder og tilsynelatende stadig mindre kritisk anvendelse av de samme notekravene. Noteinitiativet har resultert i en rekke endringer og nyutgivelser de siste årene, nå sist i form av et forslag om å erstatte gjeldende notekrav med krav som i større grad forutsetter utstrakt skjønnsutøvelse.