Reverse factoring på agendaen
De fleste som arbeider med regnskap, kjenner begrepet «factoring», men ikke alle er like kjent med reverse factoring. Bruken av reverse factoring har vært økende over tid og reiser en rekke regnskapsmessige spørsmål. IFRS IC ga i desember 2020 en uttalelse i form av en agendabeslutning om flere av disse spørsmålene.
Executive Director EY
Aktuelt om finansiell rapportering
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering.
En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av cand.oecon. og siviløkonom Robert Madsen. Robert Madsen er tilknyttet den nordiske IFRS-desken i EY og er medlem av EYs globale IFRS-gruppe for finansielle instrumenter.
Reverse factoring
Reverse factoring innebærer normalt en avtale mellom tre parter: kjøper, leverandør og en finansinstitusjon, hvor det normalt er kjøper som initierer avtalen. Avtalen innebærer at leverandør kan få betaling fra finansinstitusjonen før forfall på kundefordringen, mens kjøper gjør opp leverandørgjelden med en betaling til finansinstitusjonen ved forfall, eller i noen tilfeller også senere. Når finansinstitusjonen betaler leverandøren, før denne mottar betaling fra kjøper, påtar finansinstitusjonen seg kjøpers kredittrisiko. Avtalen innebærer derfor at leverandør i praksis kan låne til kjøpers kredittrisiko, noe som er gunstig dersom kjøper har bedre kredittverdighet enn selger.