Armlengdes vederlag for bruk av merkevare
I kontorvedtak av 28. august 2020 (sak 2013–143KV) behandlet skattekontoret spørsmålet om lisensvederlaget betalt av norsk lisenshaver A (1,5 prosent av omsetningen) til lisensgiver C (hjemmehørende i utlandet) for bruk av en merkevare (brand) var armlengdes, jf. sktl. 13–1.
Skatteetaten, Divisjon Innsats, Storbedriftsavdelingen
En merkevare (eller «brand») er noe mer enn bare en logo eller et design (varemerke). En merkevare vil bevisst posisjoneres i markedet og verdien vil avhenge av assosiasjonene kundene har til bedriften og produktene. Dette gjør det vanskelig eller umulig å isolere merkevareverdien. Skattekontoret kom i vedtaket til at dersom merkevareverdier er knyttet til andre forhold enn de lisensgiver kontrollerer, kan ikke alle merkevareverdier tilordnes lisensgiver, men må fordeles mellom de partene som (også) skaper merkevareverdier. Et sentralt spørsmål i saken var derfor om og eventuelt hvordan selskap A Norge bidro til merkevareverdiene i det norske markedet, samt hvordan avkastningen av merkevaren skulle fordeles mellom lisenstaker og lisensgiver.