Logg på for å laste ned PDF
Insolvens og krisetider – del I:

Insolvens, gjeldsforhandling og rekonstruksjon

Dette er første del i en todelt artikkel om insolvens og krisetider. I denne første delen av artikkelen ser vi på plikter og ansvar ved insolvens, samt mulighetene for gjeldsforhandling og rekonstruksjon. I del II tar vi for oss selve konkursbehandlingen og særlig omstøtelsesregler.

Advokat
Tor Erlend Framstad

Partner Advokatfirmaet Økland & Co

Advokatfullmektig
Henrik Midtsæter

Advokatfirmaet Økland & Co

Noen hovedpunkter

Et selskap skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Økonomiske problemer medfører noen plikter for styret i et selskap.

Er selskapet insolvent, og det ikke er noen berettiget forventning om å overvinne de økonomiske problemene i overskuelig fremtid, vil styret ved unnlatelse av å begjære åpning av gjeldsforhandling, rekonstruksjon eller konkurs, risikere både straff- og erstatningsansvar. Også andre, som selskapets revisor, kan bli erstatningsansvarlig ved for eksempel feilvurdering av selskapets regnskap.

Om selskapet har dårlig økonomi, men man øyner håp om at dette er forbigående, kan det være hensiktsmessig med en gjeldsforhandling. Det samme er hvis selskapets underliggende drift er god, men gjelden er for stor.

En gjeldsforhandling kan være offentlig eller privat. Konkurslovens regler om offentlig gjeldsforhandling er etter utbruddet av covid-19 erstattet av en midlertidig lov om rekonstruksjon. Loven er ment å redusere risikoen for unødige konkurser i ellers levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av pandemien. Man har tatt sikte på at loven skal gi mer effektive regler enn gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven som har vært lite brukt.

Ved tap av egenkapital har selskapet nærmere angitte handleplikter etter aksjelovene § 3–5.

Oppbud og konkursbegjæring

Konkurs kan åpnes på grunnlag av oppbudsbegjæring eller konkursbegjæring. Oppbud innebærer at et foretak ber om at det åpnes konkurs i eget selskap. Konkursbegjæring innebærer at en kreditor sender konkursbegjæring etter forutgående varsel. Både oppbuds- og konkursbegjæring må fremsettes i samsvar med konkurslovens regler. Virkningen er den samme.

Betingelsen for å åpne konkurs, både etter oppbuds- og konkursbegjæring, er at skyldneren er insolvent. Det er to vilkår som må være oppfylte for at en skyldner skal regnes om insolvent. For det første må skyldneren være illikvid, dvs. at skyldneren mangler likviditet til å betale løpende forpliktelser etter hvert som de forfaller. Det må foreligge mer enn bare en forbigående betalingsudyktighet. For det andre må skyldneren være insuffisient, dvs. at skyldnerens økonomiske forpliktelser overstiger verdien av skyldnerens eiendeler. Vilkårene er kumulative, hvilket vil si at begge må inntreffe samtidig, for at konkurs skal kunne åpnes.