Vurdering av klimarisiko i finansiell rapportering
Revisor har et viktig oppdrag i arbeidet med klimarisiko og spiller allerede en viktig rolle i risikostyringen hos kundene. Klimarisiko må derfor bli en del av dette oppdraget. Bedriften vil ha behov for veiledning og støtte i arbeidet med å innføre klimarisiko i sine risikostyringssystemer og revisor kan være en pådriver for at risiko blir tatt på alvor i bedriftene.
Rådgiver bærekraft og selskapsrapportering, Revisorforeningen
IAASB – vurderingen av klimarisiko i revisjonen
IAASB har publisert et faktaark om vurderingen av klimarisiko i revisjonen. For å lese mer om hvordan revisjonsstandardene brukes, se «The Consideration of Climate-Related Risks in an Audit of Financial Statements» fra IAASB, ifac.org/system/files/publications/files/IAASB-Climate-Audit-Practice-Alert.pdf
Med tiltakende klimaendringer og klimarisiko som påvirker bedriftens forretningsmodell, går klimarisiko over til å bli en finansiell risiko. Da blir denne risikoen også vesentlig for den finansielle rapporteringen. Revisor må vurdere i hvilken grad rapporteringen av klimarisiko og klimarelatert informasjon er ivaretatt i den finansielle rapporteringen.
Revisjonsstandardene (ISA) nevner ikke klimaendringer spesifikt, men ettersom disse er prinsippbaserte, er det viktig å vurdere risikoen for vesentlig feilinformasjon. Revisjonsstandardene krever at revisor identifiserer og vurderer risikoene for vesentlig feilinformasjon i den finansielle rapporteringen og innhenter relevante revisjonsbevis. Dersom klimaendringer og klimarisiko er vesentlige for kunden, må dette inkluderes i regnskapet.
Klimaendringer og forretningsrisiko
Store utslipp av klimagasser som CO2 har bidratt til en gradvis oppvarming av atmosfæren. Denne økende oppvarmingen gir i sin tur unaturlig store variasjoner i vær- og nedbørsmønstre, som blant annet flere og mer alvorlige ekstremværhendelser. Ekstreme nedbørsmengder øker risikoen for flom og ras, og stigende havnivå truer beboelse og infrastruktur i kystnære områder. Vi omtaler slike endringer som klimaendringer.
Klimaendringer vil påvirke alle deler av samfunnet, inkludert produksjon av produkter og tjenester. Verdi- og leverandørkjeder, ressurssikkerhet og opprettholdelse av markeder vil alle trues av klimaendringer.
For å hindre de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringer må utslippene av klimagasser reduseres så mye som mulig. Norge og EU har som målsetting å bli lavutslippssamfunn innen 2050, noe som i praksis betyr nullutslipp av klimagasser. Det vil kreve en massiv omstilling av samfunnet og næringslivet, og produksjon og forbruk.
Denne omstillingen vil skape nye utfordringer for næringslivet. Det vil bli store endringer blant annet i reguleringer, teknologi og markeder, og alle bedrifter må følge utviklingen for å sikre sin lønnsomhet. Kombinasjonen av slike overgangsrisikoer og fysiske risikoer fra klimaendringer, omtales som klimarisiko. Klimarisiko må bli en del av risikostyringssystemene i alle bedrifter, for å sikre at klimaendringer ikke truer forretningsmodellen.
Klimarisiko
Klimarisiko er risikoene som kommer som følge av klimaendringer. Klimarisiko deles gjerne i to: i) fysisk påvirkning fra klimaendringer, og ii) utfordringer knyttet til omstillingen av samfunnet. I en verden der vi ikke kutter klimagassutslippene, vil de fysiske risikoene være størst. Dersom verden lykkes i klimapolitikken og samfunnet omstilles, vil overgangsrisikoene være de mest fremtredende. Uansett er dette nye risikoer som alle bedrifter må forstå, vurdere og håndtere.
Klimaendringer vil påvirke alle bedrifter uavhengig av størrelse. Hvordan og på hvilken måte vil avhenge av bransje og sektor, men alle bedrifter må være forberedt på å vurdere hvordan klimarisiko påvirker forretningsmodellen. Klimaendringer vil, direkte eller indirekte, føre til endringer i leverandørkjeder, kundemasse og markeder, finansiering og regulering.
Relevante revisjonsstandarder (ISA) for å vurdere klimarisiko
Her følger en beskrivelse av revisjonsstandardene (ISA) og hvordan disse er relevante i vurderingen av klimarisiko. Tabellene*Alt innhold i tabellen er hentet fra IAASB «The Consideration of Climate-Related Risks in an Audit of Financial Statements». Lenke: www.ifac.org/system/files/publications/files/IAASB-Climate-Audit-Practice-Alert.pdf under tar for seg noen av de mest sentrale områdene som bør vurderes når revisor skal håndtere klimarisiko i revisjonen.
Risikovurdering og håndtering av anslåtte risikoer
Revisjonsstandard |
Beskrivelse for bruk i revisjon |
---|---|
ISA 315 (Revidert) Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser |
Ved bruk av ISA 315 (Revidert) bør revisor vurdere klimarisiko når denne skaffer seg en forståelse av enheten og dens omgivelser. Dette inkluderer:
Når det gjelder enhetens system for internkontroll, er revisor pålagt å forstå blant annet enhetens prosess for risikovurdering som er relevant for den finansielle rapporteringen. Klimaendringer kan påvirke forståelsen av enhetens prosess for å identifisere klimarisikoer som er relevante for kravene i den finansielle rapporteringen, vurderingen av vesentligheten i slike risikoer og klimarisikostyringen. Basert på risikovurderingsprosessen er revisor pålagt å identifisere og vurdere risikoene for vesentlig feilinformasjon i den finansielle rapporteringen og påstander knyttet til transaksjonsklassene, kontosaldoene og tilleggsopplysningene til regnskapet. Klimarisiko kan bidra til risiko for vesentlig feilinformasjon når det gjelder en eller flere relevante påstander, for eksempel nøyaktighet, verdsettelse og allokering, rettigheter og forpliktelser, og presentasjon av transaksjonsklassene, kontosaldoene og tilleggsopplysningene til regnskaper. |
ISA 320 Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon |
Klimarisiko kan påvirke revisors vurdering av vesentlighet og arbeidsvesentlighet i tråd med ISA 320. For eksempel sier standarden at:
|
ISA 330 Revisors håndtering av anslåtte risikoer |
ISA 330 pålegger revisor å utforme og utføre videre revisjonshandlinger hvor type, tidspunkt og omfang er basert på og tilpasset de anslåtte risikoene for vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå. Videre pålegger standarden revisor å vurdere om tilstrekkelig relevante revisjonsbevis har blitt innhentet (se også beskrivelse av ISA 700 (Revidert) under). Dersom effekten av klimarisiko utgjør en del av grunnlaget for vurderingen av risiko for vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå, må resten av revisors revisjonshandlinger ta hensyn til disse risikoene. Revisor må innhente mer overbevisende revisjonsbevis jo høyere revisor vurderer risikoen å være. |
ISA 250 Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper |
I tillegg til lover og forskrifter som kan ha en direkte betydning for fastsettelsen av vesentlige beløp og tilleggsopplysninger i regnskapet (for eksempel skatte- og pensjonslovgivning og forskrifter), har revisor også ansvar når det gjelder andre lover og forskrifter som ikke har en direkte betydning for fastsettelsen av vesentlige beløp og tilleggsopplysninger i regnskapet, men der etterlevelse med disse er viktige for driften i enheten, for enhetens mulighet for fortsatt drift eller for å unngå vesentlige straffegebyr. |
ISA 450 Vurdering av feilinformasjon identifisert under revisjonen |
ISA 450 pålegger revisor å akkumulere feilinformasjon identifisert under revisjonen. For ikke-korrigert feilinformasjon skal revisor vurdere om slik feilinformasjon er vesentlig, enkeltvis eller akkumulert. I denne vurderingen kan omstendighetene rundt denne feilinformasjonen bidra til at revisor vurderer den som vesentlig, individuell eller akkumulert, selv om de vurderes mindre vesentlig enn i regnskapet som helhet. Det som kan påvirke vurderingen, inkluderer i hvilken grad feilinformasjonen:
|
Revisjonsbevis
ISA 540 Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger |
Avhengig av enhetens forretningsmodell, omgivelser og bransje, kan klimarisiko påvirke enhetens regnskapsestimater. Eksempler på estimater som kan påvirkes er:
Ved revisjon av regnskapsestimater bør revisor vurdere: Risikovurderingshandlinger og relaterte aktiviteter
Identifisering og vurdering av risikoer for vesentlig feilinformasjon
Håndtering av anslåtte risikoer for vesentlig feilinformasjon
|
ISA 620 Bruk av arbeidet til en ekspert engasjert av revisor |
Revisorer som reviderer enheter som er påvirket av klimarisiko, bør vurdere i hvilken grad oppdraget krever spesialkompetanse eller -kunnskap for å gjøre en egnet identifisering og vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon eller håndtering av anslåtte risikoer. Dersom det er nødvendig med ekspertise i et annet felt enn regnskap og revisjon for å fremskaffe egnet revisjonsbevis, må revisor vurdere bruk av ekspert. |
ISA 570 (Revidert) Fortsatt drift |
ISA 570 (Revidert) omhandler revisors oppgaver og plikter ved revisjon av regnskap vedrørende fortsatt drift og konsekvensene for revisjonsberetningen, og inkluderer veiledning dersom de faktiske forholdene eller omstendighetene sår tvil om enhetens videre drift. Eksempler der klimarisiko er opphavet til tvil om videre drift kan være der:
|
Revisjonsberetning og kommunikasjon med dem som har overordnet ansvar og kontroll
ISA 260 Kommunikasjon med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll (Revidert) |
Revisor må kommunisere med dem som har overordnet ansvar, blant annet om vesentlige kvalitative aspekter ved enhetens regnskapspraksis, inkludert regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og tilleggsopplysninger i regnskapet. For enheter påvirket av klimaendringer kan denne kommunikasjonen inkludere hvordan klimarisiko påvirker disse aspektene. Slik kommunikasjon kan inkludere regnskapsprinsippene egnethet sett mot de forholdene som gjelder enheten (… to the particular circumstances of the entity, …),* Such communications may include the appropriateness of the accounting policies to the particular circumstances of the entity, … dersom dette er hensiktsmessig i forhold til kostnaden knyttet til å skaffe til veie informasjonen samt nytteverdien for regnskapets brukere. Det kan også være relevant å se på regnskapsprinsipper hos lignende enheter med lignende omgivelser. |
ISA 700 (Revidert) Konklusjon og rapportering om regnskaper |
ISA 700 (Revidert) forplikter revisor til å danne seg en mening om hvorvidt regnskapet i det alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering. Dette kan inkludere rapportering av klimarisiko og eventuell finansiell påvirkning i regnskapet. For å danne seg denne meningen skal revisor trekke en konklusjon om hvorvidt revisor har oppnådd betryggende sikkerhet for at regnskapet totalt sett ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Denne konklusjonen skal ta i betraktning revisors konklusjon, i samsvar med ISA 450, om hvorvidt ikke-korrigert feilinformasjon er vesentlig, enkeltvis eller samlet. Klimarisiko som kan føre til vesentlig feilinformasjon gjelder:
Dersom revisor, basert på revisjonsbevis, konkluderer med at regnskapet totalt sett inneholder vesentlig feilinformasjon, er revisor pålagt å endre konklusjonen i revisors beretning i tråd med ISA 705 (Revidert). |
ISA 701 Omtale av sentrale forhold ved revisjonen i den uavhengige revisors beretning |
Ved revisjon av foretak av allmenn interesse og bruk av ISA 701 er revisor pålagt å avklare sentrale forhold ved revisjonen som skal kommuniseres i revisjonsberetningen. Disse inkluderer de forholdene som, etter revisors profesjonelle skjønn, var av størst betydning ved revisjonen av regnskapet for den aktuelle perioden. Viktigheten av klimarisiko i revisjonen avgjør om revisor skal inkludere dette som en del av de sentrale forholdene. Revisors avklaring av forholdene som krever vesentlig oppmerksomhet fra revisor, kan bli påvirket av:
|
ISA 720 (Revidert) Revisors oppgaver og plikter vedrørende øvrig informasjon |
ISA 720 (Revidert) pålegger revisor å lese og vurdere finansiell og ikke-finansiell informasjon inkludert i enhetens årsrapport («øvrig informasjon». «Øvrig informasjon» kan inkludere dokumenter som ledelsesrapport, ledelsens kommentar, virksomhetsgjennomgang og finansiell gjennomgang, uttalelse fra styreleder, uttalelse om eierstyring og selskapsledelse eller rapporter om intern kontroll og risikovurdering. På nåværende tidspunkt rapporteres klimarelatert informasjon hovedsakelig gjennom «øvrig informasjon». Ved lesing av årsrapport er revisor pålagt å vurdere om det er vesentlig uoverensstemmelse mellom:
Vesentlige uoverensstemmelser mellom «øvrig informasjon» og regnskapet kan indikere at det er vesentlig feilinformasjon i regnskapet eller at det finnes vesentlig feil i «øvrig informasjon». For eksempel kan enheten i «øvrig informasjon» ha inkludert en scenarioanalyse som viser mulige fremtidige effekter av klimaendringer og hvordan disse vil påvirke enhetens aktiviteter. Når en slik analyse viser at enheten kan bli vesentlig påvirket av klimaendringer og regnskapet ikke gjenspeiler dette tilstrekkelig, kan det indikere vesentlig feilinformasjon i regnskapet eller vesentlig feil i «øvrig informasjon» (se også beskrivelse av ISA 450 over). Fastsettelse av typen og omfanget av handlinger som skal gjennomføres for å lese og vurdere «øvrig informasjon», er gjenstand for profesjonelt skjønn. Denne prosessen kan inkludere:
Revisor er også pålagt å være oppmerksom på indikasjoner på at «øvrig informasjon» som ikke er relatert til regnskapet eller kunnskapen som revisor har opparbeidet seg under revisjonen, tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Når klimarelatert informasjon presenteres i et dokument utenfor årsrapporten, kan det være viktig å avklare om dette dokumentet uansett utgjør en del av hensikten med årsrapporten, slik denne er definert i ISA 720 (Revidert). En bærekraftsrapport er ett eksempel på et slikt dokument. |