IBOR-reformen – endringer ferdigstilt
Den pågående rentereformen har regnskapsmessige konsekvenser. IASB etablerte i 2018 et prosjekt for å se på det som de anså som uheldige konsekvenser av reformen for regnskapene. Prosjektet ble delt opp i to faser. Begge fasene er ferdigstilt og endringene i standarder har virkningstidspunkt i henholdsvis 2020 og 2021.
Executive Director EY
Aktuelt om finansiell rapportering
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale spørsmål om finansiell rapportering. Det vil kunne være nye standarder eller tolkninger fra IASB eller NRS, men også relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, eller kommentarer til andre relevante utviklingstrekk med betydning for norske foretaks finansielle rapportering.
En regnskapsfaglig spesialistgruppe i EY er forfattere av spalten. Dette nummerets spalte er forfattet av cand.oecon. og siviløkonom Robert Madsen. Robert Madsen er tilknyttet den nordiske IFRS-desken i EY og er medlem av EYs globale IFRS-gruppe for finansielle instrumenter.
Referanserenter
Referanserenter spiller en sentral rolle i det globale finansielle systemet. Det er estimert at finansielle instrumenter med en hovedstol på mange tusen milliarder USD er indeksert til såkalte IBOR-renter (Interbank Offered Rates). Disse rentene inngår i rentefastsettelsen for blant annet mange lån og plasseringer, obligasjoner, sertifikater og derivatkontrakter, og benyttes også i mange konserninterne forhold og som basis for en rekke regnskapsmessige estimater som innebærer diskontering. I Norge er trolig tremåneders NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate) den mest benyttede referanserenten.