Noen viktige spørsmål og svar om endringene

Hvordan påvirker lovendring og forskrift samspillet mellom revisor og revisjonsutvalget?

– De nye reglene stiller krav til et tettere samarbeid mellom revisjonsutvalget og revisor enn det som nok er den «gamle normalen», sier statsautorisert revisor Thomas Fraurud, som er partner i PwC.

Han sier at det ikke kan forventes at revisjonsutvalgsmedlemmene er eksperter i revisjonsmetode, men at utvalget vil måtte diskutere og forstå hovedtrekkene i revisors angrepsvinkel, herunder risikovurdering, vesentlighet og teststrategi. Tilsvarende bør revisjonsutvalget ved gjennomgang av revisors rapportering sikre at de forstår testresultatene, eventuell endring i revisjonsstrategi, samt hovedkonklusjonene.

– Jeg er overbevist om at revisjonsutvalgene også kan bidra til å øke verdien av revisjonen gjennom å utfordre og diskutere ulike angrepsvinkler, sier han.

Karin Bing Orgland, som arbeider som profesjonelt styremedlem og leder flere revisjonsutvalg, legger til at den nye lovgivningen er konkret og stiller høyere krav til dokumentasjon av utvalgets arbeid.

– Utvalget må dokumentere spesielt hvordan de påser at det er integritet bak vurderingene. Jeg håper at dette vil gi høyere fokus på kjernen i utvalgets arbeid med å kvalitetssikre at regnskapet gir et riktig bilde av virksomheten. Det vil kanskje også fremtvinge flere tredjepartsvurderinger for å sikre at administrasjonens (og også revisors) vurderinger utfordres og dokumenteres.

Er det et dilemma at revisjonsutvalget er et rådgivende og forberedende utvalg for styret, mens det nå gis spesifikke oppgaver knyttet til valg av revisor?

– Ja – og dette må både styret og underutvalgene være bevisst, for å sikre en god arbeidsdeling slik at det blir fokus på kjernen i problemstillingene og ikke en «tick the box»-arbeidsform.

Valg av revisor er for eksempel en viktig oppgave for revisjonsutvalget og det er naturlig at utvalget er delaktig både i å sette premisser for prosessen og i vurdering av kandidatene. Ansvarlig revisor fra de ulike selskapene er ofte avgjørende for både en god dialog og for hvilken kompetanse som formidles i prosessene og da er det viktig at også revisjonsutvalget deltar i utvelgelsen, sier hun.

– En slik deltakelse er også avgjørende for å kunne gi styret en god redegjørelse om bakgrunnen for anbefalingen. Selv om det er revisjonsutvalget som skal føre anbefalingen i pennen, må jo styret stille seg bak og få et godt grunnlag for å kunne gjøre dette, legger hun til.

Fraurud legger til at det ligger et iboende dilemma her, i og med at loven har delegert enkelte oppgaver fra styret til revisjonsutvalget, mens ansvaret ved samme lov forblir hos et samlet styre.

– Utfordringen er søkt avdempet ved at en eventuell sanksjon vil være i form av en foretaksstraff (overtredelsesgebyr), og altså ikke en direkte reaksjon overfor enkeltperson(er). Nøkkelen til et velfungerende samarbeid mellom styret og revisjonsutvalget ligger i god rolleforståelse, rett kompetanse i og solid tillit til revisjonsutvalget, samt god og effektiv informasjonsdeling fra revisjonsutvalget til styret, sier han.

– Revisjonsutvalget skal overvåke revisjonsutøvelsen i lys av forhold som tilsynsmyndighetene har påpekt (ref. forordningen 26.6.). Spørsmålet er hvordan dette skal gjøres i praksis og hvordan revisjonsutvalget skal sikre at de har tilgang til all relevant informasjon?

Bing Orgland skyter inn at dette er et område der veien må bli til mens vi går. Sunn fornuft tilsier at revisjonsutvalget må stille spørsmål og revisor bør uoppfordret fremlegge dokumentasjon som gjør at utvalget kan dekke sitt ansvar.

– Det er nytt at revisjonsutvalget også skal overvåke utførelsen av revisjonen i lys av Finanstilsynets eventuelle funn i revisortilsyn rettet mot revisjonsselskapet, sier Fraurud. Den nye lovgivningen har lagt opp til en mer omfattende undersøkelsesplikt i de tilfellene man planlegger å velge ny revisor (ref. forordningens artikkel 16 nr. 3 e), sammenlignet med en situasjon hvor man kontinuerlig overvåker en valgt revisor som man kjenner. I sistnevnte tilfeller må det normalt kunne legges til grunn at plikten kan oppfylles ved forespørsel til revisor. Det vil også være naturlig at revisor inkluderer relevant informasjon om avholdte tilsyn i sin skriftlige rapportering, som grunnlag for å lette revisjonsutvalgets gjennomføring. Dette synes også å være praksis i våre naboland, hvor tilsvarende regulering har vært på plass i flere år.

Hva forventes av revisor knyttet til dokumentasjon av revisjon?

Fraurud sier at et godt gjennomarbeidet forslag til revisjonsplan fra revisor vil være det naturlige utgangspunktet for revisjonsutvalgets oppfølging av revisors arbeid. Forslaget til plan bør fremlegges for diskusjon i revisjonsutvalget i god tid før selve revisjonen startes. Dette for å sikre god tid til diskusjon og eventuell endring. Etter min erfaring har man god tradisjon for å diskutere risiko og KAMer (key audit matters) knyttet til regnskapsavleggelsen i revisjonsutvalget, mens man kanskje har brukt mindre tid på å diskutere områder som vesentlighet – som ofte er langt mindre «rett frem» enn man kanskje skulle tro – samt hvilke konkrete revisjonshandlinger revisor faktisk har utført.

Det er helt nytt at revisor blir pålagt å utarbeide en «Tilleggsrapport til revisjonsutvalget» (ref. forordningens artikkel 11 som gjelder fra og med regnskapsåret 2021), som vil inneholde mye av det revisjonsutvalget vil ha behov for i relasjon til innsikt i gjennomføring av revisjonen, uavhengighet mv. Selve den skriftlige rapporten har «frist» senest i forbindelse med avgivelse av revisjonsberetningen, men et godt råd er at revisor og revisjonsutvalget sikrer at man har gode diskusjoner om relevant innhold gjennom året, slik at selve rapporteringen ikke bringer ovverraskelser eller tidsnød ved avgivelse, sier han.

Hvordan underbygger revisor og revisjonsutvalget at regnskapsrapportene har høy integritet – er det vesentlige endringer her?

Thomas svarer at dette, sett mot revisors faktisk utførte arbeid, ikke representerer noe nytt, men at presiseringen heller er et utrykk for at lovgiver er usikker på om dialogen mellom revisjonsutvalget og revisor har vært like inngående som forutsatt på dette området. For en del revisjonsutvalg vil dette kun innebære en videreføring, mens det nok for andre vil oppfattes som en utvidelse i forhold til hva man har praktisert. Vurderingene opp mot integritet stiller krav om en viss innsikt i hvordan revisor planlegger, gjennomfører og konkluderer i sitt arbeid.

Karin legger til at den underliggende intensjonen ikke er endret – regnskapet skal gi et riktig bilde av virksomheten. Ny revisorlov og forordning har sin bakgrunn i finanskrisen og en rekke regnskapsrapporter som viste seg ikke å ha tilstrekkelig integritet og kvalitet. Tanken er å forebygge dette gjennom kravene. Det er også en god påminnelse for revisjonsutvalgene om viktigheten av å stille kritiske spørsmål og dokumentere utfallsrom og grunnlaget for beregningene.

I anbefaling til generalforsamlingen skal revisjonsutvalget innstille to kandidater – skaper dette noen praktiske utfordringer? Noen erfaringer fra andre land knyttet til praktisering av dette?

– Jeg tror ikke selve kravet til at man må innstille to kandidater, i preferert rekkefølge, vil skape de største utfordringene. Derimot vil dette kravet i kombinasjon med reglene knyttet til uavhengighet, spesielt knyttet til «non-audit services», karens-bestemmelsene, samt pliktig firmarotasjon, kunne gi utfordringer. Man vil veldig raskt kunne komme i situasjoner hvor flere av svært få aktuelle tilbydere er diskvalifisert, og ikke kan tilby revisjon. Det vil nok også bli mer vanlig at selskapet stiller krav om at noen av de mulige tilbyderne er aktuelle for revisorvalget, mens andre tilbyr rådgivning. Nøkkelen til gode prosesser vil være langsiktig planlegging, og det forutsetter god dialog mellom aktuelle kjøpere av disse tjenestene og de store revisjonsselskapene. Dette er også i tråd med erfaringene fra andre land med tilsvarende regulering.

Karin avslutter med å si at spesielt karantenereglene er litt krevende for de største selskapene som oftest benytter de fire store revisjonsselskapene. Dersom én av disse er leid inn som internrevisor, er det i realiteten to mulige tilbydere igjen. Da er det viktig at begge disse er uavhengige og kan levere tilbud. God planlegging av rotasjon av revisor er derfor avgjørende.