Opplysning om vesentlighet i revisjonsberetningen
Er det nyttig for brukerne av regnskapet at revisor opplyser om sine vesentlighetsvurderinger i revisjonsberetningen? Standardsettere har ulike oppfatninger om det bør stilles et krav om dette. Artikkelen presenterer to studier som bidrar til å svare på spørsmålet.
Norges Handelshøyskole
Vesentlighetskonseptet – opplysning om revisors vesentlighetsgrenser
Vesentlighetskonseptet er fundamentalt i planleggingen, gjennomføringen og avslutningen av revisjonen, inkludert for revisors konklusjon om regnskapet. Det har derfor vært argumentert for at det er nyttig for brukerne av regnskapet at revisor opplyser om sine vesentlighetsgrenser.
I Storbritannia og Nederland er det innført et opplysningskrav om vesentlighet for revisjonsberetningen, mens standardsettere som International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB) og Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB) har stilt seg avventende til å innføre et slikt krav. Det foreligger lite kunnskap om hvilken nytte brukerne av regnskapet har av at revisor opplyser om sine vesentlighetsvurderinger. To eksperimentelle studier nylig publisert i tidsskriftet Accounting, Organizations and Society av forskere fra NHH med kollegaer undersøker om opplysninger om vesentlighet har betydning for investorenes vurderinger og beslutninger (Christensen, Eilifsen, Glover & Messier, 2020; Eilifsen, Hamilton & Messier, 2020).
Opplysning om vesentlighetsgrenser
Revisjonsberetningen har lenge blitt kritisert for å gi for lite relevant informasjon om revisjonen til brukerne av regnskapet. Som følge av dette har revisjonsberetningen nylig fått en ny utforming med nye krav til innholdet. Mest oppmerksomhet har det vært til kravet om at revisor skal opplyse om sentrale forhold ved revisjonen. Det har imidlertid lenge vært diskutert om ikke brukerne av regnskapet ville ha nytte av at revisor opplyser om sine vesentlighetsvurderinger. Vi vet imidlertid lite om nytteverdien for brukerne av regnskapet av dette og akademia har blitt oppfordret til å bidra med kunnskap på området.
I de senere årene har standardsettere globalt diskutert om det bør stilles krav til opplysninger om vesentlighet i revisjonsberetningen. I denne prosessen har investorene gitt utrykk for at de støtter et slikt krav.
UK Financial Reporting Council (FRC) har argumentert for at det er viktig å få frem betydningen av vesentlighet for utførelsen av revisjonen for regnskapsbrukerne. På den annen side uttrykker kommentatorer til Public Company Accounting Oversight Board (PCAOB) at opplysninger om vesentlighet i revisjonsberetningen kan bidra til uklar kommunikasjon, blant annet fordi revisors vurderinger ved fastsettelse og bruk av vesentlighet er mangesidige og ingen mekanisk øvelse. Til slutt endte standardsetterne i Storbritannia og Nederland med å utstede standarder med krav til å opplyse i revisjonsberetningen om vesentlighetsgrensene som brukes i revisjonen. Dette i motsetning til International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB) og PCAOB som valgte å ikke innføre et slikt krav. Begge Boards holdt imidlertid døren åpen for å vurdere dette på nytt når det foreligger mer kunnskap om nytten av å opplyse om vesentlighet.*ISA-ene forhindrer imidlertid ikke at det opplyses om vesentlighet i revisjonsberetningen. For eksempel har PwC i Finland og Sverige valgt å gjøre dette for sine børsnoterte klienter.
I det følgende presenteres resultatene fra to ferske studier publisert i tidsskriftet Accounting, Organizations and Society der forskere fra NHH sammen med kollegaer undersøker om opplysning om vesentlighetsgrenser har betydning for investorenes vurderinger og beslutninger (Christensen, Eilifsen, Glover & Messier, 2020; Eilifsen, Hamilton & Messier, 2020).*Professor William F. Messier Jr. har mottatt finansiell støtte for denne forskningen fra Den norske Revisorforening gjennom sitt DnR-professorat i revisjon ved NHH.