Betalinger som omfattes av kildeskatten

Kildeskatteplikten skal etter forslaget omfatte følgende betalinger til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS:

1. rentebetalinger;

2. vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter som opphavsrettigheter, patentrettigheter, mønsterrettigheter, lisenser, varemerker, know-how, forretningshemmeligheter osv. (royalty);

3. Vederlag for leie av skip, fartøy, rigger mv., samt fly og helikopter.

Etter forslaget omfattes rente-, royalty- og leiebetalinger fra:

• selskaper hjemmehørende i Norge,

• selskaper med deltakerfastsetting hvor minst en av deltakerne er skattepliktig til Norge, og

• utenlandske selskaper som driver skattepliktig virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel gjennom filial.

Også betalinger fra særskattepliktige selskaper omfattes, men det foreslås særlige regler for betalinger fra rederibeskattede selskaper, se eget avsnitt om rederi- og riggnæringen nedenfor.

I selskaper med deltakerfastsetting hvor alle deltakerne er gjenstand for norsk beskatning av sin forholdsmessige andel av netto overskudd, vil betalingen klart være omfattet av reglene. Når det gjelder (utenlandske) deltakerlignede selskaper med en eller flere deltakere som er skattepliktig til Norge, påpekte vi i høringen at det bare kan trekkes kildeskatt av den forholdsmessige andelen av selskapets betaling som relaterer seg til deltakere som er norske skattesubjekter. Departementet deler vårt syn og har i omtalen av det reviderte forslaget presisert dette. Det er også presisert at det ved betaling til selskaper med deltakerfastsetting kun skal trekkes kildeskatt av den forholdsmessige delen av betalingen som tilkommer deltakere som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS. Dette kan særlig være aktuelt for selskaper som driver rederivirksomhet, se nedenfor.

Betalingsmottaker

De foreslåtte reglene gjelder kun betalinger til nærstående og ikke til uavhengige parter.

Dersom mottakeren deltar i virksomhet som utøves eller bestyres i Norge, og derfor er begrenset skattepliktig for betalingen etter reglene i skatteloven § 2–3 første ledd bokstav b eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, skal det ikke betales kildeskatt.

Formålet med reglene

Som i høringsnotatet beskriver departementet i proposisjonen at hovedformålet med forslaget er å motvirke overskuddsflytting og at inntekter ikke skattlegges, eller skattlegges lavt, på mottakers hånd. Nytt i proposisjonen er at departementet uttaler at et formål med kildeskatt på leiebetalinger for fysiske eiendeler er å motvirke skatteplanlegging ved etablering av eierstrukturer i lavskatteland. Departementet mener det er sannsynlig at en kildeskatt på 15 prosent på riggleie mv. vil virke som en stoppregel, og at foretakene som følge av kildeskatten må omstrukturere seg. En slik omstrukturering kan ifølge departementet innebære å legge eierskapet til land med et normalskatteregime, eller land hvor Norge etter skatteavtale er avskåret fra å ilegge kildeskatt. Til tross for at dette kan innebære at Norge fortsatt ikke vil ha beskatningsrett til inntektene, vil det være en ønsket virkning av reglene.

Kildeskattesatsen

I proposisjonen opprettholdes den foreslåtte kildeskattesatsen på 15 %.

Flere høringsinstanser foreslår å innføre terskelbeløp og bunnfradrag for at kildeskatteplikten skal inntre. Etter departementets vurdering kan slike regler gå imot formålet med innføring av kildeskatten og åpne for tilpasninger.

Ikrafttredelse

Departementet foreslår ikrafttredelse av reglene med virkning fra 1. juli 2021. Alle betalinger som omfattes av de foreslåtte kildeskattereglene, og som innvinnes etter ikrafttredelsestidspunktet, skal ilegges kildeskatt.

Vi vil i det følgende presentere det oppdaterte forslaget med fokus på endringene fra høringsforslaget. Forslaget vil ha en del særlige effekter for shipping og offshoreindustrien som omtales nærmere i eget avsnitt.