EU-taksonomiens pionerer
Manager i Climate Change and Sustainability Services EY
Seniorkonsulent i Climate Change and Sustainability Services EY
EU-taksonomien, som skal klassifisere hva som er en bærekraftig økonomisk aktivitet, er en essensiell grunnstein i EUs klimapolitiske program kalt «The Green Deal». Programmet prioriteres som en politisk satsning, tross substansielle finansielle utfordringer i møte med covid-19. Finansielle institusjoner har også tatt godt imot klassifiseringssystemet som et verktøy mot grønnvasking.
Siden lanseringen i mars i år, har taksonomien fått mye oppmerksomhet. Det har det vært flere webinarer om emnet samt en økende diskusjon blant dem som vil bli påvirket av EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter. I artikkelen, seks måneder etter lansering, ser vi på hvordan tre identifiserte interessentgrupper: finansielle institusjoner, store selskaper og myndigheter, reagerer på EU-taksonomien. – Hvor langt har finansielle institusjoner, myndighet og bedrifter kommet?
Interessentgruppe 1 – finansielle institusjoner
Finansielle institusjoner tar godt imot taksonomien som et verktøy mot grønnvasking. En hovedhensikt med taksonomien er å skape en felles forståelse av hva som er «grønt» for å unngå grønnvasking. Problematikken rundt grønnvasking har i lengre tid vært et tema for finansielle institusjoner, som allerede før taksonomien ble ferdigstilt, hadde sett til utkastene i sitt arbeid med grønne produkter. Flere har allerede tatt i bruk taksonomien som en veiledning ved utstedelser av grønne obligasjoner, der den europeiske investeringsbanken har sendt et sterkt signal gjennom å gjøre sitt 2019-rammeverk for «Climate Awareness Bond» (CAB) i tråd med taksonomien. I juni i år utstedte investeringsbanken en obligasjon på én milliard euro. *https://bit.ly/30hNrG9
Erfaringer deles på tvers av land og institusjoner
Taksonomiens rapporteringskrav vil bidra til økt åpenhet, og gir finansielle institusjoner bedre innsikt i egne porteføljer. Det er allerede mye aktivitet på området og det finnes flere eksempler på forsøk med å vurdere taksonomiens krav mot finansielle institusjoners egne fond og produkter. Mange finansielle institusjoner startet også innledende vurderinger allerede før taksonomien var ferdigstilt. PRI (Principles for Responsible Investment) er en uavhengig organisasjon som støttes av FN. Organisasjonen lanserte nylig rapporten «Testing the Taxonomy: insights from the PRI Taxonomy Practitioners group». *https://bit.ly/3jcOajC Rapporten gir verdifull innsikt gjennom casestudier fra over 40 kapitalforvaltere som arbeider på frivillig basis med å implementere taksonomien. Det blir også gitt råd fra bidragsyterne til andre deltakere på det finansielle markedet som også må rapportere på Taksonomien. Nordiske deltakere i rapporten inkluderer KLP, Nordea, SEB og Swedbank.
Finansielle institusjoner må rapportere først
Som taksonomien gjør et poeng av, er tidslinjen for implementering av første obligatoriske rapportering under EU-taksonomien rettet mot finansielle institusjoner, og satt til 31. desember 2021. Da skal det rapporteres på aktiviteter som bidrar til klimagassreduksjon eller klimatilpasning. Store selskaper vil derimot ikke måtte rapportere for regnskapsåret 2021 før i sin årsrapportering i 2022.
Taksonomien anerkjenner at tidslinjen er utfordrende å implementere, ettersom selskapsrapportering kanskje ikke er tilgjengelig for finansielle institusjoner som underlag for deres 2021-rapportering, og forstår derfor at dette vil måtte gjøres på en «best mulig innsats»-basis.
Med tanke på utfordringer knyttet til tidslinjen beskrevet over og at finansielle institusjoner er de første som blir påvirket, er det ingen overraskelse at det også er disse som har vært pionerene innen taksonomien. På nåværende tidspunkt har ingen integrert rapporteringskrav fra taksonomien i sin offentlig tilgjengelige rapportering, men en rekke institusjoner har gjort sine første forsøk på å anvende den, som vi også ser av eksempelet fra PRI over.
Norske finansielle institusjoner følger utviklingen
Det er uklart når EU-taksonomiens rapporteringskrav vil bli oversatt til norsk lov, men norske finansielle institusjoner ser likevel verdien av taksonomien.
Noen eksempler på dette:
Kommunalbanken har sammenlignet sine egne kriterier for grønne prosjekter med taksonomien i sin Impact Report for 2019.*https://bit.ly/3cGqRfk
I Sparebanken Sør sitt Rammeverk for Grønne Obligasjoner, blir det vist til EUs miljømål under hva obligasjonen kan brukes til (Use of Proceeds).*https://bit.ly/3kKSiDCv
Sparebank1 Hallingdal Valdres’ nye grønne finansieringsrammeverk inkluderer en vurdering av hvorvidt man oppfyller EU-taksonomien.*https://bit.ly/36gauVH
Interessentgruppe 2 – myndigheter
Myndigheter og reguleringsorganer har også tidligere vurdert effekten av og bruksområdet for taksonomien med tanke på den grønne omstillingen. Økonomiske utfordringer knyttet til covid-19, koblet med et ønske om å gjenoppbygge en klimarobust økonomi, har imidlertid gitt taksonomien et betydelig «push» mens den ennå er veldig ny.
Utover de kvantitative og veiledende rapporteringskravene, har myndighetene nylig sett på taksonomien som en kilde til veiledning når de vurderer nasjonale stimulerings- / gjenopprettingspakker, som for eksempel EUs økonomiske gjenopprettingsfond på 750 milliarder euro. Bruk av taksonomien i møte med myndigheters krisepakker er selvfølgelig bare en av mange bruksområder for EUs klassifiseringssystem, men det har definitivt vært en av de som har fått mest oppmerksomhet.
I Norge har ikke disse hensynene vært like fremtredende, da vi ser at hensyn til grønn omstilling ikke har vært like sentral i regjeringens krisepakker. *https://bit.ly/3l1AEjl En oppfordring til norske myndigheter fremover, kan være at de ser til taksonomien for å få veiledning i arbeidet med å utarbeide forutsetninger for fremtidige støtteordninger, strategier og investeringsordninger. For eksempel kan kommunene bruke taksonomien som en støtte i forbindelse med sine investeringer og utforming av offentlige anbud.
Interessentgruppe 3 – bedrifter
Store bedrifter er den siste interessentgruppen som vil bli påvirket av taksonomiens rapporteringskrav. Bedriftene trenger som nevnt ikke å rapportere før 2022, i sin rapportering for regnskapsåret 2021. For mange bedrifter vil dette oppfattes som langt unna, da de først skal løse mange andre punkter på sin forretningsagenda. Fordi finansielle institusjoner har taksonomiens rapporteringskrav høyt på sin agenda, kan det være at det er finansbransjen som i første omgang vil være pådrivere for taksonomien, og ikke det regulatoriske kravet.
I likhet med finansielle institusjoner har heller ikke større selskaper integrert taksonomiens rapporteringskrav i sin offentlig tilgjengelige rapportering. I motsetning til finansielle institusjoner, ser det ut til at større selskaper først nå begynner å forhøre seg om taksonomien.
Det gjør at større selskaper kan få et betydelig konkurransefortrinn dersom de tidlig forstår og kan:
(1) rapportere sine økonomiske aktiviteter i tråd med taksonomien
(2) integrere taksonomiens veiledning og terskelverdier inn i fremtidig strategi og diskusjoner om kapitalutgifter.
Selskaper som kan etterleve taksonomien, med tilhørende rapportering, vil dermed være i en bedre posisjon konkurransemessig, både med tanke på tilgang til finansiering og for å kunne presentere et klimarobust verdiforslag til markedet.
Å kunne presentere seg som klimaroust for markedet, vil også være verdifullt for mindre selskaper, som ikke omfattes av rapporteringskravet.
Mindre bedrifter – en fjerde interessentgruppe?
Det er i bankers interesse at også små- og mellomstore bedrifter (SMB) blir kjent med EU-taksonomien, dette for å etterleve egne rapporteringskrav og for å sikre at egen utlånsportefølje støtter den grønne omstillingen. Dette er spesielt reelt for noen mindre og mellomstore banker, som hovedsakelig låner ut til SMB-segmentet. Disse vil møte utfordringer når de selv må oppfylle rapporteringskravene, mens det i første omgang ikke vil bli stilt rapporteringskrav basert på EU-taksonomien til låntakerne deres. Dette er et eksempel på de unike utfordringene banker har i møte med EU-taksonomien ut fra hvor i den finansielle næringskjeden finansielle institusjoner opererer. I PRI-studiet var ikke mindre banker representert blant de nordiske finansielle institusjonene, men dette betyr ikke at det ikke er, eller snart vil komme, på radaren deres. Og at også her vil det være finansbransjen som har forventninger til bedriftene, i forkant av myndighetene.
Avsluttende anbefalinger
Basert på tilbakemeldinger om taksonomien, og erfaringer og anbefalinger fra PRIs casestudier, som nevnt over, vil vi anbefale større selskaper å gjøre følgende:
Få en forståelse av taksonomien (både konseptet og rapporteringskravene)
Start med en pilot: Gjør en innledende vurdering av etterlevelse for taksonomien for et spesifikt bedriftssegment eller inntektskilde.
Oppsummer funn fra pilot, inkludert grad av taksonomi-etterlevelse, utfordringer som ble møtt, og løsninger som er identifisert, for å kunne etablere en prosess som kan implementeres i organisasjonen.