Usynlig rettsanvendelse
Som et bidrag til klargjøring av spørsmål om fradragsrett for tap på fordring, vil artikkelen rette søkelyset på et til tider godt skjult spørsmål om tilordning som en del av vurderingen. Rettskildebildet som ligger til grunn, er omfattende, uoversiktlig og uklart. En av årsakene til uklarheten kan være domstolenes noe mangelfulle synliggjøring av individuelle valg og vurderinger i rettsanvendelsesprosessen.
Rådgiver i Sticos

Individuelle valg og vurderinger
Begrepsavklaring
Rettskildeprinsippene som styrer rettsanvendelsesprosessene, er ikke altomfattende, og det er alminnelig enighet om at prinsippene i de fleste tilfellene kun har en retningsgivende karakter.* Knut Martin Tande, Individuelle valg og vurderinger, s. 1. Samtidig er rettskildene objektive, og ikke tilpasset den konkrete rettstvisten som skal avgjøres. Tande* Knut Martin Tande, Individuelle valg og vurderinger, s. 2. beskriver rettskildene som ytre fenomener, uavhengig av den enkelte rettsanvenders individuelle vurderinger. For å koble disse ytre fenomenene til en konkret tvist må det tas et standpunkt til innholdet i den aktuelle rettsregelen.
I juridisk teori er det ikke enighet rundt hva som faktisk skjer når rettsanvenderen tar et slikt standpunkt. Kjernen i diskusjonen er om standpunktet er objektivt eller subjektivt. Jeg forholder meg imidlertid til Tandes argumentasjon i artikkelen «Individuelle valg og vurderinger i rettsanvendelsesprosessen» i den videre fremstillingen. Her argumenteres det med at fordi «[i]ntet menneske har umiddelbar tilgang til virkeligheten», er disse standpunktene subjektive, altså et utrykk for rettsanvenderens individuelle valg og vurderinger. Med andre ord vil vår forståelse av innholdet i en rettskilde sett i lys av en konkret sak, egentlig være forankret i vår egen personlige virkelighetsoppfatning.
Anerkjennelse og synlighet
Det grunnleggende synet på juridisk metode som et verktøy for å sikre en objektiv rettsanvendelse vil kunne oppfattes å stå i motstrid til beskrivelsen av individuelle valg og vurderinger i avsnittet over. Tande mener imidlertid at ved å anerkjenne og synliggjøre sine vurderinger, vil man øke kvaliteten på sine juridiske resonnementer.
Anerkjennelse og synliggjøring av slike vurderinger i domstolenes rettsanvendelse er både viktig for å komme til riktig resultat i den aktuelle saken, og for kvaliteten av dommen som en rettskilde i ettertid. Artikkelen vil kun gjelde verdien av den synligheten som gjelder rettspraksis som rettskilde, og er på ingen måte noen kritikk av avgjørelsene Høyesterett har tatt i de enkelte rettstvistene. Som en rettskilde vil synliggjøring kunne bidra til økt forståelse og enklere anvendelse av kilden. I tillegg vil synliggjøringen bidra til økt objektivitet ved at rommet for individuelle valg og vurderinger reduseres for lignende spørsmål for ettertiden.