Slik opplever MRR-studentene arbeidssituasjonen

Generelt viser resultatene fra undersøkelsen at respondentene er fornøyde med arbeidssituasjonen sin. Det er verdt å merke seg at de som har vært kortest tid i bransjen, er de mest fornøyde. Dette indikerer at bransjen generelt sett ikke er like flink til å se behovene til medarbeiderne etter ett, to og tre år som den er i det første året. Ved å se på respondentene samlet (tabell 2) svarer 43 % at forventningene har blitt innfridd til «over forventet», 51 % at forventningene har blitt oppfylt «som forventet», mens 5 % svarer at forventningene har blitt innfridd til «under forventet». Når respondentene splittes basert på de med under ett års revisjonserfaring og de med mer enn ett års revisjonserfaring, blir tallene svært annerledes. Blant respondentene med under ett års revisjonserfaring svarer 59 % at innfrielse av forventningene står til «over forventet». For dem med mer enn ett års revisjonserfaring, gjelder dette kun for 30 % av respondentene. Samtidig svarer hele 40 % av respondentene med mer enn tre års revisjonserfaring at forventningene i liten grad har blitt oppfylt (10 % samlet for de med mer enn ett års revisjonserfaring og 0 % av de med under ett års revisjonserfaring). Dette er gjennomgående for de fleste spørsmålene knyttet til opplevelsen av arbeidssituasjonen.

Ut fra svarene knyttet til opplevelsen av arbeidssituasjonen, er det derfor ikke overraskende at den enkeltfaktoren som korrelerer sterkest med hvor lenge respondenten ser for seg å bli i revisjonsbransjen, er revisjonserfaring. For denne faktoren er korrelasjonen sterkt negativ (-0,77***)*Se rammesak bakerst i artikkelen: Signifikans viser sannsynligheten for tilfeldigheter . Korrelasjonen er derfor sterkere mellom revisjonserfaring og hvor lenge en respondent ser for seg å bli i bransjen, enn for opplevelse av arbeidsbelastning i høysesongen, som er den nest sterkeste indikatoren med en faktor på -0,6***.

Videre viser tabell 2 at 16 % av respondentene har opplevd ett eller flere brudd på forventningene som ble stilt i utsikt ved ansettelsen. Tallet øker med antall års erfaring (6 % med mindre enn ett års erfaring har opplevd brudd, 20 % med ett til tre års erfaring og 40 % av de med over tre års erfaring).

Tabell 3 viser at revisormedarbeiderne generelt opplever arbeidsbelastningen som stor i høysesongen. 84 % av respondentene svarer at de i stor grad eller veldig stor grad opplever arbeidsbelastningen som høy. Blant respondentene med mer enn ett års erfaring, gjelder dette 100 % av respondentene. Som vist i tabell 4, oppleves arbeidsbelastningen i lavsesongen som mye mer moderat. De fleste svarer at de i middels grad opplever arbeidsbelastningen som stor (47 %). Kun 3 % svarer at de i stor grad opplever arbeidsbelastningen som stor, mens de resterende i liten eller ingen grad opplever arbeidsbelastningen i lavsesongen som stor.

For bransjen vil tallene fra undersøkelsen knyttet til opplevelse av tilgang på faglig støtte, det sosiale miljøet og hvordan medarbeiderne omtaler revisjonsselskapet i sosiale settinger, være gledelig lesing. Kun 6 % av respondentene svarer at de opplever at de i liten eller ingen grad får den faglige støtten de trenger, og ingen medarbeidere med mer enn ett års revisjonserfaring svarer dette. Hele 86 % av respondentene svarer at de opplever at de i stor eller veldig stor grad har tilgang på den faglige støtten de trenger. Når det gjelder opplevelsen av det sosiale miljøet, er respondentene enda mer positive ved at ingen svarer at de opplever det sosiale miljøet på arbeidsplassen i liten eller ingen grad som bra. Også her opplever 86 % at dette i stor eller veldig stor grad er bra.

Når det gjelder omtale i sosiale lag, viser tabell 5 at det kun er 3 % som omtaler revisjonsselskapet i negative ordelag, mens hele 73 % omtaler det i positive eller veldig positive ordelag. Andelen faller imidlertid fra 88 % blant respondentene med under ett års revisjonserfaring til 60 % blant de med mer enn ett års revisjonserfaring. Tilsvarende funn går igjen knyttet til om medarbeiderne opplever å bli behandlet på en redelig og rettferdig måte. Det kan leses ut av tabell 6 at kun 3 % i liten grad opplever å bli behandlet på en rettferdig og redelig måte, mens 78 % opplever dette i stor eller i veldig stor grad. Andelen faller også her fra 94 % blant respondentene med under ett års revisjonserfaring til 65 % blant de med mer enn ett års revisjonserfaring. Når det gjelder i hvilken grad medarbeidere opplever at Handling A kommuniseres å være ønsket, mens det er handling B som belønnes, er ikke lesingen like hyggelig. Tabell 7 viser at 46 % av respondentene opplever dette i middels til veldig stor grad, og andelen øker fra 20 % blant de med under ett års revisjonserfaring til 65 % blant de med mer enn ett års revisjonserfaring.

Når det gjelder hvor lenge respondentene ser for seg å bli i revisjonsbransjen, er dette ganske jevnt fordelt mellom 2–3 år (22 %), 4–5 år (28 %), 6–10 år (22 %) og over ti år (25 %) når gruppen ses på samlet. Ved å splitte gruppene i under og mer enn ett års revisjonserfaring, blir forskjellene ganske store. For gruppen med under ett års revisjonserfaring er intervallet over ti år det meste populære med 44 %, mens denne er så lav som 6 % for gruppen med mer enn ett års revisjonserfaring. De mest vanlige gruppene for dem med mer enn ett års erfaring er 4–5 år med 44 %, og 2–3 år med 31 %. Disse gruppene er ikke like populære blant de med under ett års erfaring, ved at 13 % legger seg i hver av disse gruppene.

Videre indikerer funnene at i hvilken grad forventingene har blitt innfridd, korrelerer moderat positivt (0,38**) med hvor lenge respondentene ønsker å bli i bransjen. Opplevelsen av høy arbeidsbelastning i høysesongen indikerer negativ innvirkning på planlagt lengde i revisjon, som allerede nevnt, med -0,6***. Det kan være vel så interessant å se på hvordan respondentene svarer knyttet til opplevelsen av arbeidsbelastning i lavsesongen. Her indikerer funnene en positiv korrelasjon mellom arbeidsbelastningen og hvor lenge de ønsker å bli i revisjonsbransjen for de med mer enn ett års revisjonserfaring (0,53**), mens korrelasjonen er negativ for dem med under ett års revisjonserfaring (-0,45, men ikke signifikant slik dette er definert i faktaboksen). Det kan derfor se ut til at jo lenger medarbeiderne har vært i bransjen, jo mer ønsker de seg en jevnere arbeidsbelastning gjennom året.

Hvor lenge revisormedarbeideren ser for seg å bli i bransjen, kan ses i sammenheng med hvordan respondentene omtaler sitt revisjonsselskap (korrelasjon på 0,47**). Måten revisormedarbeideren opplever å bli behandlet på er den enkeltfaktoren med størst positiv korrelasjon med hvor lenge medarbeideren ser for seg å bli i bransjen. Korrelasjon er moderat på 0,51***. Et annet interessant funn fra undersøkelsen er at både kvinner og respondentene med under ett års revisjonserfaring har negativ korrelasjon på henholdsvis 0,71*** og 0,63**, knyttet til i hvilken grad de opplever at handling A blir belønnet, mens det er handling B revisjonsselskapet kommuniserer at de ønsker. For menn og gruppen med mer enn ett års revisjonserfaring foreligger det ingen signifikant korrelasjon, mens korrelasjonen for hele gruppen samlet er -0,35*.

For å se på hvordan opplevelsen av arbeidssituasjonen samlet henger sammen med hvor lenge medarbeideren ser for seg å bli i bransjen, gjennomførte jeg en regresjonsanalyse. Regresjonsanalysen inneholder kontrollvariablene: alder, kjønn og erfaring, samtidig som alle spørsmålene som er knyttet til arbeidssituasjonen er med som uavhengige variabler (se vedlegg C i oppgaven*openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/handle/11250/2679471). I denne modellen er både alder og revisjonserfaring signifikante på nivå 3 (se faktaboks). Økt alder indikerer økt planlagt lengde på karrieren i revisjonsbransjen, mens erfaring har motsatt virkning. Kjønn er ikke signifikant slik det er definert i denne artikkelen. Opplevelse av at forventningene har blitt innfridd, er positiv på signifikansnivå 1, mens opplevelsen av brudd på forventningen (ja/nei) er overraskende og går motsatt vei av forventet med et signifikansnivå på nivå 3, ved at brudd (ja-svar) indikerer økt lengde på karrieren i revisjon. Mulig feilkilde til dette er drøftet under avsnittet om begrensninger. Arbeidsbelastningen i høysesongen har negativ innvirkning på tenkt lengde på karrieren i revisjon, mens arbeidsbelastningen i lavsesongen har positiv innvirkning, begge på signifikansnivå 3. Som i korrelasjonsanalysen, viser regresjonen at positiv omtale blant venner har positiv innvirkning på tenkt lengde på karrieren i revisjonsbransjen. Resterende variabler i regresjonsmodellen er ikke signifikante (se tabell 23 i oppgaven*openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/handle/11250/2679471).

Begrensninger

Det at regresjonsanalysen viser at brudd på forventningene (ja/nei) indikerer lengre tenkt karriere i revisjon, kan skyldes måten spørsmålet er stilt på, eller at respondentene ikke nødvendigvis assosierer brudd på én forventning med noe negativt. Videre må det ved vurdering av tallene i undersøkelsen tas med i betraktning at undersøkelsen er gjennomført på et relativt lite antall studenter, samt at det kun er studenter som studerer på NHH som er med i populasjonen. Funnene i undersøkelsen jeg har gjennomført, vil derfor ikke automatisk være gjeldende for alle MRR-studenter med revisjonserfaring i Norge. Samtidig har alle respondentene som er med i undersøkelsen erfaring fra de «fem store». Det kan dermed foreligge andre forskjeller mellom revisjonsmedarbeidere som jobber i mindre revisjonsselskaper sammenlignet med de største revisjonsselskapene, som ikke kommer frem.