Saksforholdet

Den skattepliktige, A, kjøpte boligen i et hytteområde i 1992 for kr 200 000. I 1998 ble området regulert på en slik måte at A fikk muligheten til å utnytte tomten bedre. A bestemte seg for å rive huset og bygge en tomannsbolig. Høsten 2012 inngikk A avtale om totalentreprise med B AS. Første faktura ble sendt i slutten av 2012 uten at noe arbeid hadde vært gjort.

Sommeren 2013 ble huset revet, og like etter oppstod det strid mellom A og B AS. Selskapet hadde fakturert for arbeid som ikke var gjort, 10 % av kontraktssummen var ikke satt inn på sperret konto slik avtalen forutsatte, og den skattepliktige fikk opplysninger om at selskapet hadde uinnfridde skattekrav. Da A krevde at B AS rettet opp i disse forholdene, innrømte B AS at det ikke klarte å innfri forpliktelsene det hadde påtatt seg, og endte opp med å trekke seg fra avtalen høsten 2013.

I perioden 2013 til 2014 innhentet A tilbud fra totalt 16 entreprenører i et forsøk på å gjennomføre prosjektet på en økonomisk forsvarlig måte. I november 2014 fikk A et tilbud som var økonomisk forsvarlig, men hans bank ønsket ikke å bidra til prosjektet på grunn av entreprenørens økonomiske situasjon. A opplyste at han ga opp prosjektet i mai 2015. Eiendommen ble solgt med igangsettingstillatelse høsten 2015.

A opplyste at han følte seg lurt av entreprenøren og opplevde det som sterkt urimelig å bli skattlagt for gevinsten på grunn av manglende botid, og ba om at det ble tatt hensyn til at han var førstegangsbygger uten erfaring med byggebransjen, byggesak eller skatteregler knyttet til rivning og bygging.