Forslag til ny inkassolov og inkassoforskrift
Nytt lovforslag skjerper kravene til inkassoforetakenes kompetanse innad i virksomheten og deres fremgangsmåte ved innkreving. Samtidig settes gebyrene kraftig ned, noe som innebærer at det blir billigere for skyldnere å ikke betale forfalte pengekrav og at inkassoforetakene mister opp mot 50 % av sine inntekter.
Advokatfirmaet PwC
Bakgrunn
Dagens inkassolov trådte i kraft i 1989 og bygger på utredninger helt tilbake til 1975 – en tid preget av manuelle og delautomatiserte prosesser. Siden den tid har samfunnet stått overfor større teknologiske endringer der blant annet deler av inkassovirksomheters innkreving har blitt automatisert. Det har også vært en kraftig vekst i antall inkassosaker der man har gått fra 770 000 krav i 1990 til nærmere 5,8 millioner krav i 2019. Dagens regelverk er med andre ord ikke tilpasset de store endringene som inkassobransjen har stått overfor de siste tiårene.
På bakgrunn av denne utviklingen har en arbeidsgruppe, nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet, utarbeidet et forslag til ny inkassolov og inkassoforskrift. I forslaget oppstilles det blant annet nye krav til organisering og ansvar for inkassovirksomhet, kompetansekrav, prosessuelle endringer ved innkreving, endrede regler for kostnadsdekning og en presisering av kravet om «god inkassoskikk». Dersom forslaget blir vedtatt, står inkassobransjen derfor overfor betydelige omveltninger, og skyldnere vil pådra seg lavere kostnader ved utelatt betaling. Under oppsummeres noen av endringene som fremkommer i forslaget og hvordan det vil påvirke både inkassobransjen og skyldner. Høringsfristen for lovforslaget var satt til juni 2020 og videre arbeid med forslaget er høyt prioritert i Justis- og beredskapsdepartementet.
Organisering og ansvar for inkassovirksomhet
Automatiserte prosesser som foretas i inkassovirksomheter, kan være avgjørende for hvordan inkassosakene behandles. En eventuell systemfeil kan derfor få store konsekvenser for inndrivelsen. For å unngå slike systemfeil legges det i lovforslaget opp til at styret og ledelsen i foretaket skal ha et overordnet ansvar for faglig kvalitet, herunder at virksomheten skal ha en fagansvarlig. For å heve faglig kvalitet og i større grad tilpasse regelverket til dagens situasjon, er det foreslått følgende endringer:
Krav til styremedlemmer og daglig leder: Det oppstilles krav om relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, hederlig vandel og krav om at personen ikke har utvist utilbørlig atferd som gir grunn til at stilling eller verv ikke kan ivaretas på forsvarlig måte.
Krav om inkassorutine: Styret vil måtte påse at det utarbeides rutiner for hvordan inkassovirksomheten utøves. Rutinene skal holdes oppdaterte og gjennomgås ved behov.
Plikter for fagansvarlig: Det oppstilles krav om at fagansvarlig, på grunnlag av vurderinger av aktuelle risikoer, skal sørge for å etablere forsvarlig risikostyring og internkontroll etter retningslinjer fastsatt av styret. Det oppstilles også krav om at fagansvarlig skal være fysisk til stede på forretningsstedet.