Rettsvernet sikrer selskapets eiendomsrett

Formålet med denne artikkelen er ikke å redegjøre grundig for det nokså kompliserte, rettslige konseptet rettsvern. I denne sammenheng er det vesentlige poenget at rettsvern må etableres for å hindre at tredjepersoner kan utslette selskapets eiendomsrett til tingsinnskuddet (såkalt ekstinksjon ved overdragerens godtroerververe eller kreditorer). Rettsvern er slik sett noe annet enn selve eiendomsretten til tingsinnskuddet, og en form for beskyttelsestillegg. Selskapet har likevel ingen generell plikt til å etablere rettsvern for tingsinnskudd. Med andre ord kan selskapets eiendomsrett til tingsinnskuddet foreligge uten rettsvern, mens rettsvern ikke kan etableres uten at selskapet har rettigheter i tingsinnskuddet.

Hvordan rettsvern etableres, beror på hvilken type tingsinnskudd selskapet erverver eiendomsrett til. Rettsvern etableres generelt sett enten ved registrering av selskapets erverv i et rettsvernregister, overlevering av tingsinnskuddet til selskapet eller melding/notifikasjon om ervervet (såkalte rettsvernsakter). Revisors kontroll av rettsvern innebærer at revisor undersøker om den aktuelle rettsvernsakten er gjennomført. Et naturlig utgangspunkt for revisors kontroll av rettsvern, er å undersøke om det foreligger et rettsvernregister for det aktuelle tingsinnskuddet, og i så fall om selskapets erverv er registrert i rettsvernregisteret. Kontroll av rettsvern for eiendomsrett til fast eiendom vil for eksempel skje ved å undersøke om selskapets erverv er registrert i rettsvernregisteret i grunnboken. Andre eksempler på formuesgoder som har rettsvernregistre er verdipapirer, skip og luftfartøy.

Dersom registrering i et rettsvernregister ikke er en aktuell rettsvernsakt for det konkrete tingsinnskuddet, må revisor vurdere om rettsvernsakten er overlevering eller notifikasjon. Deretter må det foretas en konkret vurdering av om den gjeldende rettsvernsakten er gjennomført på en tilfredsstillende måte. For løsøre er rettsvernsakten som hovedregel overlevering, jf. godtroervervloven. I praksis oppfylles overleveringskravet enklest ved at selskapet overtar besittelsen over løsøret, slik at overdrageren mister den fysiske kontrollen over løsøret. Aksjer som ikke er registrert i et verdipapirregister, og enkle pengekrav, er på den andre siden eksempler på formuesgoder der notifikasjon er rettsvernsakten. Notifikasjon om aksjeerverv kan i praksis gjennomføres ved at selskapet sender melding om aksjeervervet til aksjeselskapet som det er ervervet aksjer i, jf. aksjeloven § 4–13. For enkle pengekrav kan notifikasjonskravet oppfylles ved at selskapet sender melding om ervervet til debitor, jf. gjeldsbrevloven § 29. Mer generelt bør notifikasjon av bevishensyn alltid skje skriftlig, og det er viktig at det konkrete formuesgodet og selskapet identifiseres tilstrekkelig i ervervsmeldingen. Hvilken tredjemann som er korrekt adressat for meldingen, må selvfølgelig også avklares.

Revisors ansvar etter aksjeloven

Ved vurderingen av om revisor må kontrollere rettsvern for å kunne bekrefte mottak av tingsinnskudd, er det naturlig å ta utgangspunkt i aksjelovens ordlyd om revisors mottaksbekreftelse, jf. aksjeloven § 2–18 (2) og § 10–9 (2): «I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene.​ Dette skal bekreftes​ av revisor.»

Lovteksten som angir at revisor skal bekrefte «[d]ette» gir i seg selv ingen veiledning, men må tolkes som en henvisning til setningen foran om at selskapet har «mottatt» aksjeinnskuddene. Ordet «mottatt» kan tilsi at revisors mottaksbekreftelse gjelder selskapets overtakelse av fysisk kontroll og eiendomsretten til tingsinnskuddet. Det er ikke naturlig å tolke ordet «mottatt» som at rettsvern ved registrering eller notifikasjon må være etablert. På den andre siden vil rettsvernsakten om overlevering av tingsinnskuddet til selskapet omfattes av ordlyden «mottatt». Som nevnt over, er overlevering som hovedregel rettsvernsakten for løsøre. Til tross for fravær av et eksplisitt og generelt krav om kontroll av rettsvern i lovteksten, kan ordlyden «mottatt» dermed tale for at revisor må kontrollere rettsvern som etableres ved overlevering. Et krav om kontroll av rettsvern som etableres ved registrering eller notifikasjon, kan derimot vanskelig forankres i aksjelovens ordlyd.

Aksjelovens forarbeider gir tydeligere støtte for at revisors mottaksbekreftelse ikke omfatter rettsvern etablert ved registrering. Av lovforarbeidenes merknader til aksjeloven § 2–18 følger at: «Når det gjelder fast eiendom og andre registrerte formuesgjenstander, er det ikke noe vilkår at selskapet har oppnådd rettsvern for ervervet. Det er tilstrekkelig at det mellom partene er gjennomført en ubetinget overgang av eiendomsretten.»*NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning, s. 112. Forarbeidene tilsier at revisors ansvar for mottaksbekreftelser begrenses til at selskapet har ervervet eiendomsretten til registrerbart tingsinnskudd. Tilsvarende tolkning om at mottaksbegrepet ikke omfatter rettsvern for registrerbart tingsinnskudd, er også lagt til grunn i lovkommentarene til aksjeloven § 2–18.*Magnus Aarbakke, Asle Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Jan Skåre, Aksjeloven, kommentar til § 2-18 i punkt 2.2, Juridika.no (lest 29. juni 2020) og Tore Bråthen, Norsk Lovkommentar: Aksjeloven, note 212, Rettsdata.no (lest 29. juni 2020).

Revisors arbeid etter SA 3802

Attestasjonsstandarden som gjelder revisors bekreftelse av mottatt tingsinnskudd, SA 3802 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen, inneholder på sin side en nærmere veiledning om revisors arbeid før mottaksbekreftelse kan avgis. Den eneste eksplisitte reguleringen i nærheten av rettsvernskontroll, ser ut til å være SA 3802 punkt 103: «Ved realregistrerbare formuesgoder må revisor kontrollere at selskapet har dokumentasjon som normalt er tilstrekkelig for å oppnå rettsvern for selskapet uten ytterligere medvirkning fra hjemmelshaver.»

Attestasjonsstandardens formulering tolkes som at revisor er forpliktet til å undersøke om det foreligger dokumentasjon som i utgangspunktet er påkrevd for at selskapet på egen hånd skal kunne registrere sitt erverv av registrerbart tingsinnskudd i aktuelt rettsvernregister. Hvis tingsinnskuddet for eksempel er fast eiendom, vil påkrevd dokumentasjon være skjøte signert av overdrageren. På den andre siden oppstiller attestasjonsstandardens ordlyd ikke et krav om at revisor skal kontrollere at rettsvern ved registrering faktisk er etablert. Standarden krever følgelig at revisor kontrollerer om nødvendig registreringsdokumentasjon foreligger, men kontroll av rettsvernsakten registrering er ikke påkrevd. Tingsinnskudd som ikke er registrerbart, omfattes ikke av standardens ovennevnte formulering.

Konklusjon og betydning for det objektive ansvaret

Aksjeloven og SA 3802 inneholder etter dette ikke en juridisk plikt for revisor til å kontrollere om rettsvern er etablert ved registrering i rettsvernregister. Revisors kontrollplikt vedrørende rettsvern som etableres ved overlevering og notifikasjon, er derimot mer usikker. Det gjelder trolig ikke et krav om at revisor må kontrollere at rettsvern er etablert ved notifikasjon. På den andre siden forutsetter nok aksjeloven at revisor kontrollerer om rettsvern er etablert ved overlevering.

Revisors objektive ansvar for mottaksbekreftelser ved tingsinnskudd omfatter dermed trolig bare rettsvern som etableres ved overlevering, jf. aksjeloven § 2–19.*Lignende standpunkt synes inntatt i Erik Hirsch, «Revisors ansvar for avdekking av misligheter», Revisjon og Regnskap, 2004 nr. 7 s. 35−44, på s. 44. Se også Erik Hirsch og Espen Bergh: «Revisors ansvar ved kontant- og tingsinnskudd etter aksjelovene», Revisjon og Regnskap, 2001 nr. 7 s. 60−65, på s. 64. Lovforarbeidene til aksjeloven kan også se ut til å støtte en slik avgrensning, ettersom det der uttales at «en regel om objektivt ansvar [ved tingsinnskudd] kan begrenses til å omfatte det forhold at innskuddsobjektet er overført til selskapet».*NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning, s. 113. Med andre ord skal revisors objektive ansvar ikke utløses hvis mottaksbekreftelse avgis, og det senere viser seg at rettsvern for tingsinnskuddet ikke forelå på grunn av manglende registrering eller notifikasjon.

Praktiske anbefalinger

Uavhengig av revisors juridiske kontrollplikt, bør revisor i praksis kontrollere rettsvern før mottaksbekreftelser avgis. Dersom revisor velger å ikke kontrollere rettsvern, kan revisor med fordel gi selskapet en kort skriftlig orientering om risikoen tilknyttet manglende rettsvern. I tillegg kan revisor vurdere om det skal gis anbefaling om at rettsvern etableres. I utgangspunktet bør rettsvern etableres, men i visse tilfeller velger selskaper bevisst å unnlate etablering av rettsvern. Det er for eksempel ikke uvanlig at overdragelser av fast eiendom mellom nærstående ikke tinglyses, ettersom risikoen uten rettsvern anses upraktisk og tinglysing ville medført dokumentavgift.

Anvendelse av ovennevnte forholdsregler vil ivareta interessene til både revisor og selskapet. I tillegg skal forholdsreglene normalt sett kreve forholdsmessig lite ressursbruk fra revisors side i forhold til risikoreduksjonen som oppnås. Manglende rettsvern kan potensielt få betydelige, negative økonomiske konsekvenser for selskapet. Et klassisk eksempel er at konkursboet til overdrageren beslaglegger selskapets tingsinnskudd som ikke har rettsvern, uten at selskapet har noen praktisk mulighet til å få dekket sitt tap. Den uforutsigbare situasjonen med covid-19 kan medføre at den generelle misligholds- og konkursrisikoen øker fremover, noe som igjen aktualiserer behovet for rettsvern overfor overdragerens kreditorer.

For øvrig kan det være hensiktsmessig å søke juridisk bistand når spørsmål om rettsvern oppstår, ettersom reglene om rettsvern ikke befinner seg i det enkleste juridiske landskapet. Det vil særlig kunne være aktuelt med juridisk bistand for å avklare hvordan rettsvern etableres i det konkrete tilfellet.