Norge blant de beste landene
Bærekraftige virksomheter, innovasjon og entreprenørskap er noe av det som sikrer Norge en plass på topp ti-listen i årets utgave av Change Readiness Index. I 2019-indeksen har KPMG rangert 140 land på bakgrunn av deres kapasitet og evne til å håndtere store endringer.
MSc Social Psychology and Organization
Leder for bransjesatsningen for offentlig forvaltning i KPMG Norge
Change Readiness Index 2019
I Change Readiness Index 2019 har KPMG rangert 140 land på bakgrunn av deres kapasitet og evne til å håndtere store endringer, enten det er kortsiktige hendelser som jordskjelv, eller langsiktige demografiske, økonomiske, sosiale og teknologiske trender.
Vi har vurdert landene opp mot tre pilarer; næringsliv, offentlig sektor samt mennesker og samfunn. Kartleggingen gir en pekepinn om hvilke områder som bør prioriteres og hvor det bør gjøres investeringer for at landet skal henge med i en verden hvor endringstakten blir stadig raskere. Indeksen er bygget på omfattende forskning og analyse, fra førstehåndskilder og nær 1400 eksperter, i tillegg til sekundære kilder som World Economic Forum, World Bank International Monetary Fund og FN.
Med dette er Norge, etter to år utenfor topplisten, igjen tilbake i det øverste sjiktet. Danmark og Sverige ligger fortsatt foran på respektive tredje og fjerde plass.
Spesielt søkelys på klimarisiko
I årets indeks rettes det spesielt et søkelys mot hva som må til for å begrense klimarisikoen, akselerere nyskapning i fornybar energi og sørge for at både samfunn og myndigheter har effektive roller i møtet med endring. Både næringsliv og myndigheter må bli bedre på å beregne miljøkostnader i alle prosjekter. Det er et stort behov for investeringer i innovasjon som sikrer bærekraftige løsninger i både privat og offentlig sektor fremover.
Størst fremskritt under næringslivspilaren
Det er under næringslivspilaren at Norge har de mest markante økningene. Norge stiger blant annet 26 plasser på området «virksomheters bærekraft», som viser til hvor effektiv privat sektor er når det gjelder bærekraftstiltak. Samtidig stiger vi også 15 plasser under området «innovasjon og utvikling», som gir en pekepinn på i hvilken grad privat- og kommersiell sektor klarer å dra nytte av innovasjon og forsknings- og utviklingsarbeid. Under denne pilaren havner vi på en 14. plass, bak Danmark (3) og Sverige (8). Det er også på disse områdene Norge viser store fremskritt fra 2017, med positiv utvikling knyttet til virksomheters bærekraft, miljø- og klimaendringer.
Høyt på bærekraft
I oversikten over land med store mengder naturressurser scorer Norge også høyest på virksomheters bærekraft, noe som indikerer at privat sektor klarer å ta viktige steg bort fra utelukkende å basere økonomien på olje.
Positiv til bruk av insentiver
Norge blir også positivt omtalt i indeksen når det gjelder insentiver for å minske bruken av lite bærekraftige løsninger. Oppfordring til å skifte fra dieselbil til elbil nevnes som eksempel. Oslo blir også omtalt som en foregangshovedstad i hvordan det opprettes bilfrie soner for å øke bruken av kollektive tilbud og ferdsel til fots, for å bedre sikkerheten og luftkvaliteten. At Oslo blir nevnt som en hovedstad som tenker fremover, stadfester at vi beveger oss i riktig retning, samtidig som det bidrar i å legitimere vår status som europeisk miljøhovedstad i 2019.
I oversikten under ser vi Norges rangering i de forskjellige indikatorene som til sammen gir grunnlag for totalplasseringen, sammenlignet med rangeringen i 2017 (indeksen lages kun hvert andre år).
Norges rangering (2019 vs. 2017)
Næringsliv
Arbeidsmarked – 37. plass (+11)
Økonomisk diversifisering – 40. plass (+9)
Økonomisk åpenhet – 29. plass (-15)
Innovasjon og utvikling – 17. plass (+15)
Forretningsklima – 6. plass (+2)
Finanssektor – 16. plass (- 3)
Infrastruktur – 13. plass (+ 11)
Virksomheters bærekraft – 22. plass (+ 26)
Teknologisk infrastruktur – 30. plass (-2)
Myndigheter
Makroøkonomisk rammeverk – 77. plass (-55)
Offentlig administrasjon og relasjon mellom stat og næringsliv – 7. plass (-1)
Lover og forskrifter – 26. plass (-17)
Regnskap og budsjettering – 7. plass (+5)
Håndhevelse av lover – 10. plass (+1)
Strategisk planlegging og fremtidsanalyser – 8. plass (+9)
Miljø og klimaendringer – 16. plass (+9)
Mat- og energiforsyning – 2. plass (-1)
Landrettigheter – 17. plass (-3)
Sikkerhet – 10. plass (--)
Mennesker og samfunn
Menneskelig kapital – 12. plass (-5)
Entreprenørskap – 10. plass (+15)
Sivilt samfunn – 1. plass (+10)
Sikkerhetsnett – 5. plass (-1)
Teknologibruk – 4. plass (+6)
Kjønn – 6. plass (-4)
Inkludering i vekst – 6. plass (-2)
Demografi – 10. plass (+4)
Informasjonstilgang – 4. plass (+2)
Helse – 7. plass (-3)
Hvor godt forberedt er verden på kriser?
Et land som er endringsdyktig, vil proaktivt kunne utnytte mulighetene som blant annet ny teknologi bringer, og dempe de negative konsekvensene av for eksempel økonomisk ustabilitet eller naturkatastrofer. Siden 2012 har Change Readiness Index utviklet seg til å bli et verktøy som gir et troverdig og uavhengig innblikk i hvordan 140 ulike land er rustet for raske endringer. I 2019-utgaven har indeksen et hovedfokus på en av de største risikoene for fremtidens generasjoner: klimaendringer.
Noen av høydepunktene i Change Readiness Index 2019:
Sveits inntar førsteplassen for andre året på rad, mye grunnet et sterkt arbeidsmarked og gode helsetjenester.
Europa fortsetter å dominere topp ti-listen, men faller nedover på listen på grunn av finansielle forhold.
Land med svak økonomi vil bli rammet ekstra hardt i møte med raske endringer. Landene med svakest økonomi er også de som får størst problemer med å håndtere klimakatastrofer.
Seks av topp ti-landene har vært i tet de siste fem årene. Norge erstatter Finland i årets undersøkelse, som ryker ut av topp ti-listen.
Malaysia ligger best an blant mellominntektslandene, med en 30. plass på listen, grunnet en sterk økning i landets næringslivskapabilitet.
Asia ligger over gjennomsnittet når det gjelder offentlig sektor sin evne til å håndtere klimaendringer.
Indeksen er et viktig bidrag i samfunnsdebatten. I tillegg til å vekte og vurdere Norge i en internasjonal kontekst, får vi en verdifull pekepinn på hvordan majoriteten av landene i verdenssamfunnet bidrar i arbeidet med å bygge en mer bærekraftig verden. Funnene kan gi oss nyttig innsikt i eget arbeid.
Les rapporten i sin helhet her: kpmg.no/cri2019