Ny teknologi kan stramme inn ledelsens handlerom

Det er gode grunner til å mistro at aksjemarkeder er fullkomment effektive, altså om børskursene reflekterer all informasjon som er tilgjengelig om et selskap. Et viktig spørsmål blir da om tilgjengeliggjøring av store datamengder og ny teknologi for investorenes analyser vil bidra til at vi ser ny informasjon i markedet som ikke er gjenspeilet i børskursene.

Når børskursene ikke gjenspeiler all informasjon, har en rekke økonomiske modeller og empiriske studier vist at selskapsledere vil kunne utnytte sin private informasjonsfordel til å handle opportunt i aksjemarkedet på bekostning av aksjonærene. Slik informasjonsasymmetri vil også muliggjøre ineffektive investeringer og imperiebygging hos ledelsen.

Gir et alternativ til ledelsens egen historie

Nye datakilder vil kunne gi oppdatert og alternativ informasjon til ledelsens egen virkelighetsforståelse gitt i rapporter, uttalelser og i regnskapet. En analyse av kunders kredittransaksjoner og nettsurfeatferd sammenlignet med informasjon om hvordan produktene presterer i markedet i dag, vil for eksempel kunne gi ny innsikt i hvorvidt et selskaps satsing på forskning og produktutvikling gir mening. Når investorer handler på bakgrunn av slike nye datanalyser, vil børskursene, i teorien, i større grad reflektere fremtidig inntjening for selskapet. Dette vil da redusere selskapslederes private informasjonsfordel og mulighet til å utnytte denne. Altså kan investors tilgang til ny teknologi og økt datatilgang ha betydning for styringen av et selskap.

Ny Stanford-studie

Konsekvensene av at ledelsen får mer informasjon, er vanskelig å undersøke, fordi ledelsen selv i stor grad har kontroll over hva slags informasjon som gis til markedet. Ledere som har investert mer i prosjekter som de vet er mindre lønnsomme, vil for eksempel kunne velge å gi mindre informasjon til markedet, og da blir resultatet det motsatte av det vi har forklart ovenfor. Man må altså finne måter å skille mellom hvorvidt det er informasjonsasymmetrien som leder til ledelsens atferd, eller om det er ledelsens atferd som leder til informasjonsasymmetrien.

En ny studie undersøker virkningen av at nye datanalyser tilbys investorer uavhengig av selskapet selv. Christina Zhu ved Stanford University har vurdert virkningen tilgangen til slik informasjon har på selskapets børskurser og ledelsens atferd før og etter at dataene ble tilgjengelige, og sammenlignet med økonomisk lignende selskaper der slik informasjon ikke er tilgjengelig.

Prisene gjenspeiler bedre fremtidig inntjening

Zhu studerer effekten av investors tilgang på to ulike former for nye datakilder for 266 amerikanske selskaper mellom 2014 og 2016. Spesifikt ser hun på virkningen av investors tilgang til kundedata på kjøpshistorikk hentet fra nettlesertrafikk og satellittdata som benyttes til å telle antall biler på parkeringsplasser.

Hun finner at for selskaper der slik informasjon er tilgjengelig, gjenspeiles fremtidig inntjening langt mer i børskursene, og at virkningen er større i de tilfellene der investorer har sterkere insentiver til å finne ny informasjon om selskapet (for eksempel når aksjekursen er høy i forhold til bokført egenkapital i selskapet).

Ledelsen endrer atferd

Videre finner hun at ledelsen i selskaper der investorer har tilgang til de nevnte datakildene, i mindre grad selv kjøper aksjer før positive resultattall slippes. Etter at investorer fikk tilgang til de nye datakildene, responderte ledelsen også raskere på negative markedsutsikter (reduserer investeringer når inntjeningen ser dårligere ut).

I sum ser det ut til at ny teknologi og tilgang til mer data vil kunne øke effektiviteten i aksjemarkedet og redusere ledelsens private handlingsrom. Den nye datarevolusjonen har altså gjort det mulig for investorer å skaffe seg ny informasjon for å utfordre ledelsens historiefortelling, men foreløpig er det et verktøy som småsparere må se langt etter.

Les videre: Christina Zhu (2019) - Big Data as a Governance Mechanism