Hva er SAF-T Regnskap?

SAF-T er et lovpålagt standardformat (xml-fil) for levering av regnskapsdata til skatteetaten. Det er hovedbok, kunde- og leverandørspesifikasjon, MVA-koder og øvrige master data (faste data) som skal leveres i dette formatet. Disse dataene skal ikke løpende rapporteres fra 01.01, foreløpig skal dette bare skje ved påkrav fra skatteetaten, f.eks. ved bokettersyn.

Fremtidig digital MVA-rapportering?

Det er usikkert om innføringen av SAF-T er starten på en endret rapporteringsmetode for merverdiavgift i fremtiden. Skatteetaten jobber med en ny MVA-melding som forventes å tre i kraft i 2023, og dette vil være en rapportering basert på direkte uttrekk av tall fra bedriftenes regnskapssystem bygd på SAF-T – ikke aggregerte tall slik som i dagens skattemelding. En slik ny ordning vil kreve endringer i skatteforvaltningsloven, og vil bli sendt på høring. Det er også et spørsmål om en slik rapportering skal skje helt ned på transaksjonsnivå. Vi ser det som sannsynlig at skatteetaten også vil ha opplysninger helt ned på transaksjonsnivå, men hvor detaljert dette blir, er uavklart.

Utfordringer med å bli SAF-T-klar

En SAF-T-fil skal sendes inn via Altinn, men dersom filen inneholder feil, vil den bli avvist. Tester viser at feil format og andre feil i datafeltene bidrar til at filer blir avvist. Vi har sett tester/valideringer av et stort antall filer. Et overveldende flertall av disse blir avvist og må gjennom ekstra arbeid før de kan valideres. Dette er også gjeldende for standardsystemer. De som ikke har begynt nå, løper derfor en stor risiko for å ikke være klar innen 1.1. Ofte må en fil omarbeides og testes flere ganger fordi det er mange feil (både formatfeil, misforståelse rundt mandatory/optional felt etc.).

En annen utfordring er at selv om en fil går gjennom en test, så er ikke dette en garanti for kvaliteten på dataene. Analyser viser ofte det motsatte. Vi har sett analyseverktøy som finner avvik som kan gi materielle utslag, f.eks. på MVA, slik at en fil som fremstår som riktig likevel ikke er i tråd med standarden. Det vil si at aksept av tekstfil i Altinn også kan gi en falsk trygghet.

Mulighet for utsettelse

Flere selskaper har undersøkt og forespurt rundt eventuell adgang til å få dispensasjon i form av utsettelse. I bokføringforskriften § 7–8 tredje ledd er det hjemmel for å gjøre unntak fra kravet til SAF-T-regnskap, herunder å gi utsettelse med å oppfylle kravet. Det fremgår av ordlyden at dispensasjonsadgangen er begrenset til særlige tilfeller. Dette, samt at det er gått to år fra forskriftens krav til SAF-T-regnskap ble vedtatt til ikrafttredelse av bestemmelsen, tilsier at skatteetaten vil ha en restriktiv dispensasjonspraksis. Forhold som ligger utenfor den bokføringspliktiges kontroll, vil bli tillagt vekt.

Tidsbegrensede dispensasjoner for så lang periode som et helt år vil innvilges kun i helt spesielle tilfeller. Søknader for lengre perioder enn ett år har ifølge Skattedirektoratet blitt avslått. Søknader basert på fremtidige mulige eller uavklarte hendelser skal også ha blitt avslått.

Søknader om permanent dispensasjon fordi systemet som benyttes er så gammelt at det ikke kan etableres en SAF-T-eksportfunksjon, eller at det er kostbart å etablere en SAF-T-eksportfunksjon, gir ikke grunnlag for dispensasjon og blir avslått. I slike tilfeller må den bokføringspliktige bytte system.

Skatteetatens bruksområde for SAF-T

Vi forventer at de første påkravene om SAF-T-filer vil komme på vårparten i 2020, f.eks. ved kontroll av MVA-meldingen, men det er nok først ved kontroll av skattemelding for 2020 at vi vil se den etterspurt i en litt større skala. Trolig vil skatteetaten foreta standardanalyser på grunnlag av informasjon i SAF-T-filen, det vi si at de har ett sett med logiske kontroller som de vil teste på alle innhentede SAF-T-filer. Eventuelle avvik fra kontrollen vil så bli fulgt opp med den skattepliktige.

Konsekvenser ved manglende etterlevelse

Vi kommer til å se eksempler hvor bokføringspliktige ikke klarer å levere en SAF-T-fil ved påkrav fra skatteetaten eller leverer fil i feil format. Skatteetaten vil da mest sannsynlig den første tiden gi et bokføringspålegg med en frist for retting. Dersom denne fristen ikke overholdes, vil skatteetaten ha hjemmel til å ilegge løpende tvangsmulkt. Slik tvangsmulkt kan ilegges med ett rettsgebyr pr. dag og maksimalt med én million kroner til sammen.

Digital fremtid

Vi tror at bedriftene må forberede seg på endrede rapporteringsmåter i fremtiden. Flere land i Europa har innført lignende løsninger, og trenden går i retning av direkte rapportering fra system til system. Det er ingen tvil om at rapportering av f.eks. merverdiavgift vil bli mer automatisert, og at den nåværende MVA-meldingen etter hvert erstattes av en detaljert fil. Skattemeldingen vil også følge samme spor. Spørsmålet er bare hvor lang tid dette vil ta, hvor hyppig myndighetene ønsker innrapportering og hvor stor grad av detaljer filene skal inneholde.