Skatteplikt for fast eiendom
Som eier av fast eiendom, har skattesubjekter både faktisk og rettslig råderett over sin egen eiendom. Den skattepliktige kan da velge å selge eller leie ut eiendommen, men kan også oppleve inngrep i form av ekspropriasjon. Sakene som presenteres, viser at spørsmålet om skatteplikt for fast eiendom kan oppstå ved mange ulike typer av overføringer.
Seniorskattejurist
Sekretariatet for Skatteklagenemnda
Seniorskattejurist
Sekretariatet for Skatteklagenemnda
Boligeiendom eller pensjonat?* NS 33/2019.
Den solgte eiendommen hadde tidligere vært drevet som pensjonat, men store deler av den ble senere tatt i privat bruk. Det sentrale spørsmålet i saken var om eiendommen kunne anses som boligeiendom* Skatteloven § 9-3 annet og tredje ledd.og dermed selges uten gevinstbeskatning.
Eiendommen hadde et bruksareal på nesten 1000 kvm. I tillegg kom tilknyttet garasje. Huset hadde 69 rom, og ifølge prospektet som var utarbeidet i forbindelse med salget, omfattet dette oppholds/selskapsrom som kunne dekke til 75 personer, resepsjon, butikk, kontorer, kjøkken, oppvaskrom, kjølerom og spisestue. Boligen ble solgt som et hus med flere bruksmuligheter. Eiendommen var regulert som næringseiendom.
Den skattepliktige hevdet at hele eiendommen kunne selges skattefritt* Skatteloven § 9-3 annet og tredje ledd. da den etter en helhetsvurdering fremsto som en boligeiendom. Det ble hevdet at hele eiendommen var tatt i privat bruk og at ingen del av eiendommen i de senere årene hadde vært brukt i næringsvirksomhet.
Skattekontoret la til grunn at den skattepliktige hadde benyttet store deler av bygningen privat, men at huset likevel ikke fremsto som en boligeiendom. Avgjørelsen ble ikke basert på bygningens størrelse alene, men også hvordan boligen faktisk fremsto med både butikk, kontorer, selskapsrom, verksted osv., og at eiendommen tidligere hadde blitt benyttet som en kombinert nærings- og boligeiendom. Det var ikke foretatt omfattende endringer av bygningen etter at bygget ble tatt ut til privat bruk. At bygningen var forsøkt solgt som en bygning med flere bruksmuligheter, underbygde også at huset ikke fremsto som en boligeiendom.
Den delen av bygningen som hadde vært benyttet til egen bolig, ble likevel ansett som skattefri del.* Skatteloven § 9-3 tredje ledd bokstav b.
Eiendommen hadde tidligere vært drevet som pensjonat, men store deler av den ble senere tatt i privat bruk.
Sekretariatets vurdering
I motsetning til skattekontoret mente sekretariatet at eiendommen måtte anses som en boligeiendom. Sekretariatet mente også at den skattepliktige hadde brukt hele eiendommen som egen bolig.
Boligeiendom?
For spørsmålet om eiendommen var en boligeiendom ble det vist til rettspraksis* Utv-1981-394-s. der det fremgår at eierens faktiske bruk av eiendommen er avgjørende. Sekretariatet viste til at den skattepliktige hadde brukt eiendommen som sin primærbolig og at familien hadde benyttet seg av mange av de tilgjengelige rommene.
Sekretariatet viste også til forarbeider* Ot.prp. nr. 4 (1986–87). og juridisk teori* Fredrik Zimmer, «Lærebok i skatterett», 7. utgave side 244. der det fremgår at den faktiske bruken må tillegges vekt i vurderingen.
«Hele» boligen?
Sekretariatet mente at det ved vurdering av faktisk bruk normalt ikke ville være behov for å reise spørsmål om hele boligen er brukt som egen bolig, med mindre deler av boligen er leid ut eller er brukt i næringsvirksomhet. De samme vurderingene ville antageligvis også måtte gjelde for tilfeller hvor det selges svært store boliger.
En eventuell ikke-bruk av ett eller flere rom må kunne omfattes av eiers private bruk av boligeiendommen. Sekretariatet mente at den konkrete bruken av de ulike delene av en bygning generelt ikke er av betydning når hele bygningen står til beboerens eksklusive disposisjon.
Etter en helhetsvurdering mente sekretariatet at den skattepliktige hadde brukt hele boligen som boligeiendom.
Nemndas vurdering
Nemndas flertall var ikke enig i sekretariatets innstilling, og sluttet seg til skattekontorets vurderinger.
Et kraftselskap hadde fått anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse for å bygge og drive vindkraftverk og elektrisk anlegg i et område eid av flere grunneiere.