Perfekte deepfakes er rett rundt hjørnet

At man ikke skal tro på alt det man hører, har lenge vært kjent. Snart kan du heller ikke tro på det du ser, hvis vi skal stole på professor og teknologiekspert Hao Li Ved University of Southern California.

Han sier i et intervju med det amerikanske TV-selskapet CNBC at selv vanlige mennesker i løpet av de neste seks til tolv måneder vil bli i stand til å lage manipulerte bilder og videoer som ser helt virkelige ut (deepfakes). Snart kommer vi til et punkt der det ikke vil være mulig å oppdage at noe er manipulert (deepfakes), sier han.

Utviklingen av slik teknologi har naturlig nok skapt bekymringer om når det gjelder hvordan dette kan skape forvirring og desinformasjon, spesielt med tanke på internasjonal politikk. Dette blant annet med tanke på at flere valg allerede har blitt påvirket ved spredning av desinformasjon gjennom målrettede kampanjer i sosiale medier.

Scenario 2025 – fremtidskomité

Hovedtema i Revisorforeningens årlige strategiprosess blir denne gangen å se på hvordan bransjen og foreningen ser ut i 2025. Som en del av dette er det nedsatt en fremtidskomité kalt «Scenario 2025», som består av syv av våre yngste medlemmer fra både store og små firmaer. De skal delta på styrets strategisamling i november, hvor de både skal presentere sitt arbeid og delta i styrets diskusjoner.

Felles begrepskatalog – for alle

Alle virksomheter, offentlige og private, kan registrere og publisere sine begrepsbeskrivelser i Felles begrepskatalog.* https://fellesdatakatalog.brreg.no/?q=felles%20begrepskatalog

Felles begrepskatalog er en av katalogene i Felles datakatalog* https://fellesdatakatalog.brreg.no/. Katalogen er et verktøy i arbeidet som offentlig sektor har satt i gang for å definere og samordne begreper.

I portalen kan du enkelt slå opp og sammenligne begreper som offentlige virksomheter har definert. I dag inneholder katalogen over 3300 begreper som er høstet fra Skatteetaten, Difi og Brønnøysundregistrene. Skatteetatens andel av begreper er desidert størst, med over 3100 begreper i katalogen.

Ikke bare for offentlig sektor

Felles begrepskatalog skal også kunne brukes av private virksomheter og organisasjoner, slik at alle som har et organisasjonsnummer får tilgang til registreringsløsningen.

Kilde: Brønnøysundregistrenes forenklingsblogg* https://forenkling.brreg.no/.

Ny forvaltningslov – automatisering og digital kontakt

Et lovutvalg har utredet en ny forvaltningslov. Utvalget foreslår blant annet nye regler om automatisert saksbehandling og digital kontakt med offentlige organer.

Forvaltningsloven har regler om saksbehandlingen i offentlig forvaltning. Rammer for digital forvaltning og språklig modernisering, er sentrale begrunnelser for en ny lov.

Lovforslaget har med regler om forskrifter, inhabilitet, veiledningsplikt, taushetsplikt, saksforberedelse, form og begrunnelse for vedtak, klage, omgjøring av vedtak, mv. Hovedtrekkene i den gjeldende forvaltningsloven blir videreført.

Justisdepartementet har sendt saken på høring med frist 2. desember 2019.

Digital skattemelding for næringsdrivende

Revisorforeningen støtter at det innføres et standardisert digitalt format for skattemeldingen. Dersom dette skal føre til reelle forenklinger, kreves imidlertid mer enn bare å erstatte dagens standardiserte skjemaer med et nytt elektronisk format.

Revisorforeningen deltar sammen med flere bransjeorganisasjoner i møter med SIRIUS-prosjektet om den nye skattemeldingen. Basert på våre observasjoner av prosjektet så langt er vi skeptiske til om prosjektet tar ut potensialet som det har, og til fremdriftsplanen. Vi har tatt opp disse forholdene i forbindelse med Skattedirektoratets høring om lovgrunnlaget for det digitale formatet.

Vårt høringssvar påpeker at opplysningsbyrden må reduseres. Utgangspunktet bør være at de skattepliktige kun skal rapportere skattbar inntekt. Så bør det vurderes hvilke tilleggsopplysninger som anses helt sentrale periodisk, for å sikre riktig skattefastsetting, nødvendig kontroll/analyse og eventuelt for statistikk. Skatteetaten bør heller be om mer detaljerte opplysninger ved behov.

Ettersom skattemeldingen er en XML-fil, tar vi også opp at det er en svært viktig forutsetning for løsningen at skattyter skal kunne se en forståelig og lesbar rapport av skattemeldingen i PDF eller tilsvarende fra Altinn.

Norge – femte mest digitalisert i Europa

Ifølge EU-kommisjonens Digital Economy and Society Index (DESI) for 2019 er Norge det femte mest konkurransedyktige landet i Europa når det gjelder digitalisering. Finland, Sverige, Nederland og Danmark er de mest konkurransedyktige.

Også i fjor endte Norge på femteplass, mens vi året før var på andreplass, kun slått av Danmark.

Det er gjort en rekke endringer i beregningen av årets indeks, slik at tidligere års plasseringer ikke er helt sammenlignbare.

Norge ligger langt over EU-snittet når det gjelde alle kategorier som måles:

700 millioner kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak

Regjeringen foreslår flere nye digitaliseringstiltak som skal bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet. Det skal legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår om lag 700 millioner kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2020.

På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det å øke tilsagnsrammen for medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter med 60 millioner kroner, slik at flere lønnsomme prosjekter kan realiseres. Tilskudd til bredbåndsutbygging foreslås økt med 50 millioner kroner. For å styrke beredskapen og den lokale krisehåndteringsevnen, foreslås det også økt ramme til programmet for forsterket ekom (elektroniske kommunikasjonstjenester).

Regjeringen legger til rette for at Digitaliseringsdirektoratet kan arbeide mer med deling av data, noe som er en forutsetning for utvikling av mer sammenhengende offentlige tjenester. Det skal også etableres en markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. For å legge til rette for innføring av 5G foreslår regjeringen også å øke budsjettrammen til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Moderniseringen av Arbeids- og velferdsforvaltningens IKT-systemer fortsetter. IKT-moderniseringsprogrammets Prosjekt 3 ble startet opp i 2019 og fortsetter i 2020 med utvikling av nye løsninger for blant annet sykepenger, pleiepenger og omsorgspenger.