Skatteetatens erfaringer
I Skatteetaten har vi nå lagt bak oss den andre runden med mottak og utveksling av land-for-land-rapporter med andre lands skattemyndigheter. I denne forbindelse har vi noen erfaringer – både positive og negative – som vi ønsker å dele.

Seniorskattejurist
Skatteetaten Storbedrift

Seniorrådgiver
Skatteetaten Storbedrift
Ordningen med land-for-land-rapportering
Tiltaket er nærmere utredet i rapporten Transfer Pricing Documentation and Country-by-Country Reporting, Action 13 – 2015 Final Report (oktober 2015) som er vedtatt i OECDs organer. Modellovgivningen og veiledning er også inntatt i OECD Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations, juli 2017, s. 242 – 246 samt s. 509 og s. 523 flg.
Reglene om plikt til å inngi slik land-for-land-rapport ble føyd til i skatteforvaltningsloven § 8–12 ved lov av 20.12.2016. Rapporten ble i loven betegnet Melding om flernasjonale konserns fordeling av inntekt, skatt mv. Det er gitt utfyllende forskrifter. Følgende norske forarbeider foreligger:
Høringsnotat av 2.12.2015
Prop. 120 L (2015–2016), Innst. 42 L (2016–2017)
Prop. 1 LS (2016–2017), avsnitt 14, inneholder endringsproposisjon til Skatteforvaltningsloven
Lovvedtak 20.12.2016 nr. 120, skatteforvaltningsloven (skfl.) § 8–12 med forskrifter
Nærmere omtale av systemet med veiledninger finnes på www.skatteetaten.no/llr.
Land-for-land-rapporteringen for skatteformål (LLR) ble vedtatt av Stortinget for vel tre år siden, og første gangs rapportering fra norske morselskaper ble gjennomført ved utgangen av 2017 for regnskapsåret 2016. Ordningen må ikke forveksles med land-for-land-rapporteringen for foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustrien etc. som ble innført i 2014. Ordningen innebærer at deltakerlandene innfører regler om at flernasjonale konsern skal ha plikt til å rapportere nøkkeldata om fordelingen av inntekt, skatt og den økonomiske aktiviteten i de landene konsernene har virksomhet (land-for-land-rapport).