Forskning og revisjon | Revisjon og Regnskap

Om Forskning og revisjon

Kyrre Kjellevold (29) er mottaker av Revisorforeningens doktorgradsstipend og har påbegynt tredje året av sin doktorgrad i revisjon og finansregnskap ved Norges Handelshøyskole. I denne spalten vil han presentere relevante forskningsfunn fra inn- og utland i et forsøk på å gjøre forskningen mer tilgjengelig for praktiserende revisorer.

Når årsrapportene blir fylt av eksotiske ord og teknisk svada

Børsnoterte selskaper leverer stadig mer omfattende årsrapporter i både omfang og grafisk design. Enkelte har hevdet at investorer drukner i all informasjonen som blir gjort tilgjengelig, og at selskaper også skjuler viktige informasjonsbiter i en stor mengde svada.

God og dårlig språklig sjargong

Med mer ordrike årsrapporter kommer også utfordringen med mange ord som er industritekniske, overflødige eller unødvendig innfløkte. Tekniske ord som er særegne for en industri eller bransje, og som ikke har en enklere form i det vanlige vokabularet, vil ikke nødvendigvis være negativt. Imidlertid vil pretensiøs, overflødig og ordrik sjargong som kan byttes ut med enklere uttrykk, i mange tilfeller kunne være det.

Eksempler på god sjargong i en årsrapport til et bioteknologiselskap kan være «cultivating human stem cells,» som beskrivelse på hva de gjør. Tilsvarende dårlig sjargong kan eksempelvis være «human parthenogenetic stem cell». Begge deler krever teknisk kunnskap for å forstå, men sistnevnte vil ifølge Security and Exchange Commission (SEC) og andre, være å regne som unødvendig komplisert.

Enkelte hevder at investorer drukner i all informasjonen som blir gjort tilgjengelig, og at selskaper også skjuler viktige informasjonsbiter i en stor mengde svada.

Hvordan påvirker sjargong investeringsvillighet?

Tidligere forskning har vist at folk gjerne tillegger mennesker som bruker teknisk sjargong mer ekspertise og intelligens. Samtidig vil bruk av vanskeligere språk gjøre budskapet mer utilgjengelig for menneskers avgjørelser og vurderinger, avhengig av hvor mye forhåndskunnskap de besitter.

En forskertrio har undersøkt hvorvidt investorer med ulik bransjekunnskap reagerer forskjellig på god eller dårlig språklig sjargong i årsrapporten. De undersøkte spesielt om dette påvirker villigheten til å investere i et bioteknologiselskap.

Investorer med henholdsvis ingen kunnskap om bransjen, noe kunnskap eller mye kunnskap, ble plassert i en av fire ulike kategorier: årsrapport uten sjargong, med god sjargong, med dårlig sjargong eller med begge typer sjargong.

At selskaper blir fulgt av kompetente analytikere, vil kunne redusere ledelsens handlingsrom til å manipulere regnskaper.

Det avhenger av bransjekunnskap

Forskerne bak studiet fant at investorer uten bransjekunnskap blir mindre villige til å investere når årsrapporten inneholder mye sjargong, uavhengig av om den er god, dårlig eller begge deler. Videre analyser fra forskerne viser at det skyldes at de blir gjort oppmerksom på at de ikke har kunnskap om industrien og at dette gjør dem mindre villige til å investere.

Derimot vil investorer med noe kunnskap om industrien øke sin investeringsvillighet uavhengig av type sjargong. Villigheten er høyest når årsrapporten inneholder både god og dårlig sjargong samtidig. Hos denne typen investorer er faktisk investeringsvilligheten minst når det ikke er teknisk sjargong i årsrapporten. Det viser seg at disse investorene tillegger selskaper som bruker mye sjargong en premium, i tråd med at de tolker språkbruken som et signal om at selskapet er kompetent og en god investering.

Til slutt ser de mest kunnskapsrike investorene ut til å reagere negativt på bruk av dårlig sjargong, og reduserer sin investeringsvillighet deretter. De forblir imidlertid upåvirket av god eller ingen sjargong årsrapporten.

Konsekvenser for utstedere

Eksperimentene til forskerne viser at investorer med ingen, eller svært høy bransjekunnskap, reagerer negativt når sjargongen blir unødvendig komplisert. De med ingen bransjekunnskap opplever at de ikke forstår informasjonen, mens de med høy bransjekunnskap rapporterer at den er unødvendig og reagerer negativt på overflødighet.

Det ser ut til at det oppstår en illusjon i hodet til de med lav bransjekunnskap når de forklarer sjargongbruken med økt kompetanse. Dette leder dem til å investere mer enn de ellers kanskje ville ha gjort.

Les videre:

Tan, Wang and Yoo (2019) – Who likes jargon? The joint effect of jargon type and industry knowledge on investors’ judgments.

Positive konsekvenser av sell-side-analytikeres* www.investopedia.com/articles/financialcareers/11/sell-side-buy-side-analysts.asp arbeidserfaring

Analytikere kan påvirke hvordan et selskap styres. Fra praksis kjenner vi til eksempler der selskapsstyrer ser ut til å handle på direkte råd fra toneangivende analytikere. CEOer blir avskjediget, og selskapsstyringen skjerpet. Slike forhold finner vi imidlertid langt oftere i USA enn i andre land.

Et spennende forskningsfelt er hvorvidt forskjeller mellom analytikere gjenspeiler seg i effekten de har på selskapene de følger. Et nylig publisert studie har undersøkt konsekvensene det har for et selskap at de følges av analytikere som har tidligere arbeidserfaring fra bransjen.

Bransjeerfaring gir mer nøyaktige forecasts

I corporate governance-teorien nevnes analytikere som en mulig aktør, i likhet med revisor, som bidrar til å redusere informasjonsassymmetrien mellom selskapsledelsen og investorer. At selskaper blir fulgt av kompetente analytikere, vil kunne redusere ledelsens handlingsrom til å manipulere regnskaper.

Fra tidligere forskning ser man at analytikere med bransjeerfaring leverer mer nøyaktige fortjenesteprognoser og bidrar mer enn andre analytikere til å fremme effektiv informasjonsutveksling i markedet.

Usikre konsekvenser

Tidligere har man ikke undersøkt effekten som bransjeerfaring blant analytikere har på selskapets styring og sannsynligheten for manipulasjon av regnskaper.

På den ene siden vil slike analytikere ha dypere kjennskap til hva som skaper inntektsgrunnlaget i bransjen, hvor ting kan gå galt og hvordan det kan skjules. Det kan både gi et selskaps ledelse mindre handlerom direkte, og skjerpe styrets overvåking gjennom at de blir gjort oppmerksom på potensielt uheldige forhold gjennom analytikerrapporter.

På den andre siden vil analytikere med tidligere arbeidserfaring fra bransjen kunne ha sosiale bindinger til bransjeaktører gjennom profesjonelle kjennskap eller på andre vis. Dette kan redusere insentivene de har for å overvåke selskapet. Gjennom psykologiske prosesser kan dette også endre hvordan de tolker signaler fra selskaper.

Resultatet av analysen

Forskernes analyse på amerikanske børsdata viser en klar sammenheng mellom analytikere med bransjeerfaring og mindre earnings management i selskapene de følger. Slik sammenheng finner de ikke for analytikere uten slik arbeidserfaring.

Videre finner studiet en sammenheng mellom analytikeres arbeidserfaring og lavere CEO-bonus, samt at selskapsstyrer ser ut til å være mer villige til å sparke CEOer som leverer dårlige resultater når de følges av slike analytikere. Igjen finner forskerne ingen slike effekter for analytikere uten arbeidserfaring fra bransjen.

Hvordan skjer denne påvirkningen?

Studier som denne kan ikke besvare nøyaktig hvorfor analytikere med arbeidserfaring fra bransjen er bedre selskapsovervåkere, men de kan påpeke sammenhenger og avvise andre.

Forskerne forsøker imidlertid å gi noen mulige forklaringer, og finner at slike analytikere både inkluderer analyser av selskapsstyringen, og egne kontantstrømprognoser, oftere enn andre analytikere. I tillegg avviker deres analyser oftere fra selskapsledelsens egne prognoser. Når en eller flere av de nevnte faktorer er inkludert i rapportene, begrenses earnings management* www.investopedia.com/terms/e/earnings-management.asp enda mer og CEO sitter mer utrygt.

Til slutt finner forskerne at analytikere som har arbeidet i samme bedrift som selskapets ledelse, ikke er mindre effektive overvåkere, men at de analytikerne som jobber for investeringsbanker med koblinger til selskapet, er det.

Les videre:

Bradley, Gokkaya, Liu og Xie (2017) – Are all analysts created equal? Industry expertise and monitoring effectiveness of financial analysts.