Transaksjonskostnader
Benn Folkvord, nestleder i Skatteklagenemnda, argumenter i en artikkel i Skatterett1 for at det i vurderingen om det skal gis fradrag for inngående avgift på transaksjonskostnader, i praksis er objektet som disse knytter seg til, som må vurderes. Vurderingen av transaksjonskostnader i seg selv har ikke noen verdi. Artikkelforfatteren mener at dette ikke er riktig.
Seniorskattejurist
Innsats Juridisk stab, Skatteetaten
Synspunktene i artikkelen gir ikke nødvendigvis uttrykk for skatteetatens offisielle syn.
Utgangspunktet
Det gis fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten, jf. mval. § 8–1.
Hvis transaksjonene knytter seg til avgiftsunntatt omsetning, har avgiftssubjektet ingen plikt til å beregne utgående avgift. Dette vil typisk gjelder ved kjøp og salg av aksjer eller fast eiendom. Spørsmålet er da om avgiftssubjektet likevel vil ha rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnader i forbindelse med transaksjonen,
I hvilken utstrekning det skal gis fradrag for transaksjonskostnader i slike tilfeller er et stadig tilbakevendende tema, til tross for at spørsmålet er behandlet i flere høyesterettsdommer, senest i HR-2017–1851-A (Skaarer Syd).
Skatteklagenemnda viser djervhet da den kan se ut til å trosse Høyesterett, ved at den i flere saker fra 2018 har lagt til grunn at det gis fradrag for inngående avgift på transaksjonskostnader i tilfeller som er svært like de sakene som har vært avgjort i vår øverste domstol. Sakene dreier seg riktignok ikke om aksjer, men om salg av fast eiendom.* Skatterett nr. 3-4 2018 s. 351-364.