Derfor føder norske kvinner færre barn
I sin nyttårstale uttrykte statsminister Erna Solberg bekymring for de lave fødselstallene – de laveste som noen gang er målt for Norge. Kanskje ikke så rart når det er økonomisk gunstig å vente med å få barn til man er ferdig med utdanningen og i jobb? Når man så er i jobb, er det karrieremessig ugunstig for kvinner å få barn.
Advokat
Rådgiver Sticos
Det har vært en langvarig trend at alderen på førstegangsfødende øker. Gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende var 29,3 år i 2017. Dersom vi går 30 år tilbake, var den rundt 25 år. I tillegg er det færre som får et tredje barn, men de fleste kvinner som blir mødre får flere enn ett barn.* Hart R., A. Syse og M. Rønsen (2015) Hvem velger å få (flere) barn? Økonomiske analyser 4/2015.
Årsakene til at kvinners alder ved førstefødsler øker og at færre får flere barn, er nok både sammensatte og varierer. Nedenfor ser vi på noen mulige forklaringsfaktorer for at det samlede fruktbarhetstallet går ned.
Betalt foreldrepermisjon krever deltakelse i arbeidsmarkedet
Flere tar høyere utdanning. Betalt foreldrepermisjon krever deltakelse i arbeidsmarkedet i seks av de siste ti månedene før en påbegynner permisjonen.* Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketgrygd(folketrygdloven) § 14-6. Det vil derfor økonomisk lønne seg å utsette å få barn til man er ferdig utdannet og i arbeid.
«Tidsklemma»
Konflikt mellom tid til jobb og tid til barn. I dag jobber ofte begge foreldrene fulltid. Å ha barn innebærer høyere kostnader til mat, klær, bolig med mer. Høyere inntekt gir dermed større mulighet for å oppfostre barn. På den andre siden innebærer høyere inntekt en høyere alternativkostnad ved å flytte tid fra arbeid til tid med barn. Både for kvinner og menn er det en negativ sammenheng mellom høyere inntekt og sannsynligheten for å få et tredje barn.* Cools, S. & M. Strøm (2018) «Mellom arbeidsliv og familieliv. Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn?». Kvinners økende heltidsarbeid over tid kan være en del av forklaringen på nedgangen i tredjefødsler.* Cools, S. & M. Strøm (2018) «Mellom arbeidsliv og familieliv. Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn?». Deltidsarbeid er positivt forbundet med sannsynligheten for å få et tredje barn.* Cools, S. & M. Strøm (2018) «Mellom arbeidsliv og familieliv. Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn?».
Barn har negativ innvirkning på mors karriere
Å få barn har negativ innvirkning på kvinnens karriere. Studier viser at kvinner får lavere timelønn som følge av å få barn, og at kvinner som får flere barn, har lavere sannsynlighet for å jobbe i høytlønte bedrifter lenge etter at barna er blitt voksne.* Cools, S., S. Markussen & M. Strøm (2017). Children and careers: How family size affects parents’ labour market outcomes in the long run. Demography, 54(5): 1773–1793. Cools, S. & M. Strøm (2016). Parenthood wage penalties in a double income society. Review of Economics of the Household, 14(2): 391–416.
«Den biologiske klokken»
Flere utsetter det å få barn til visse milepæler er nådd. En utsettelse med å starte familie innebærer ikke automatisk at man får færre barn, men øker risikoen for at flere av biologiske årsaker ender opp som ufrivillig barnløse, eventuelt ikke oppnår å få så mange barn som de ønsker seg.
Lav barnedødelighet og gode ordninger for å ivareta eldre
I Norge er barnedødeligheten lav og den enkelte er heller ikke avhengig av sin familie for å bli ivaretatt i alderdommen.
Norsk familiepolitikk rettet mot å lette oppfostringen av barn
Den norske familiepolitikken innebærer ordninger som økonomisk støtte, tjenester og tid til å utøve foreldreskap.
Arbeidsrettslig går tilpasningene i all hovedsak ut på at arbeidstakere som venter eller har barn, har en videre rett til fri i arbeidstiden. Eksempelvis fri i forbindelse med svangerskapskontroll, svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon, ammefri eller fri ved barns- og barnepassers sykdom.* Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel 12. Arbeidstaker med små barn kan også ha rett til redusert arbeidstid for en periode.* Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 10-2 (4). Disse reglene bidrar til at arbeidstakere med barn kan ha fravær som er knyttet til barna, uten å gå på akkord med sine forpliktelser overfor arbeidsgiver.
Noe av dette fraværet er lønnet eller gir rett til hel eller delvis inntektskompensasjon, og trenger derfor ikke medføre inntektstap på kort sikt.* Lov av 28. februar 1997 nr. 19 Lov om folketrygdloven (Folketrygdloven), Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 12-8 (2). Det kan like fullt være en belastning for både arbeidsgiver og arbeidstaker at arbeidstakeren må være fraværende i arbeidstiden.
Arbeidsgruppe skal se på hvorfor fruktbarheten faller
Internasjonal forskning viser at forskjeller i nasjonale institusjonelle rammer har betydning blant annet for fruktbarhet.* Cooke L.P & J. Baxter (2010) «Families» in International Context: Comparing Institutional Effects Across Western Societies. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan dagens ordninger påvirker beslutningen om å vente eller få færre barn.
Flere barn betyr flere fremtidige skattebetalere
Statsminister Erna Solberg er bekymret for det lave fødselstallet og ber nordmenn lage flere barn. Samlet fruktbarhetstall har fra og med 2010 gått ned i Norge hvert år, og lå i 2017 på 1,62 barn pr. kvinne. Ikke bare er dette det laveste nivået som noen gang er målt for Norge, men fruktbarheten synes også å være dalende. For å opprettholde folketallet, må hver kvinne i gjennomsnitt føde litt mer enn to barn.
Alderssammensetningen i befolkningen innvirker på hvilke behov velferdsstaten skal dekke, og for statens utgifter og inntekter. Barn, unge og eldre er netto mottakere av ytelser fra velferdsstaten. Befolkningen i yrkesaktiv alder er i gjennomsnitt bidragsytere til velferdsstaten: De betaler i snitt mer i skatt enn de mottar i overføringer og tjenester.
Forholdet mellom antallet personer i yrkespassiv alder og yrkesaktiv alder kalles forsørgerbyrden for velferdsstaten. Det forventes en kraftig økning i antallet eldre i befolkningen fremover, fordi det forventes høyere levealder, i tillegg til at de store etterkrigskullene vil gå inn i alderdommen.* NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Forsørgerbyrden øker når befolkningen blir stadig eldre og det blir færre personer i arbeidsfør alder. Økte utgifter til blant annet pensjoner og eldreomsorg bæres av en stadig mindre gruppe arbeidende. Flere barn betyr flere fremtidige skattebetalere, men flere barn innebærer også flere personer som må forsørges i alderdommen.